En hellig hemmelighet blir åpenbart
«Gudhengivenhetens hellige hemmelighet [er] sannelig stor.» — 1. TIMOTEUS 3: 16, NW.
1. Hvilken hemmelighet blir beskrevet i 1. Timoteus 3: 16 (NW)?
VEKKER det som er gåtefullt, din interesse? Liker du å utforske hemmeligheter? De fleste av oss er nok fascinert av slike ting. La oss derfor sammen undersøke en av de største av alle hemmeligheter — en hemmelighet som var skjult i Guds Ord i årtusener. Denne hellige hemmelighet berører i høy grad vårt liv — både det nåværende og det framtidige. Det er den «gudhengivenhetens hellige hemmelighet» som blir beskrevet for oss i 1. Timoteus 3: 16 (NW). Hvor takknemlige bør vi ikke være mot Jehova, han som «åpenbarer hemmeligheter», fordi han i sin nåde gjør oss kjent med denne enestående hemmelighet og forklaringen på den! — Daniel 2: 28, 29.
2. a) Når talte Jehova først om en hellig hemmelighet, og hva lovte han da? b) Hvilke spørsmål krever et svar?
2 Jehova Gud talte først om en hellig hemmelighet etter at Slangen hadde bedratt Eva og Adam hadde fulgt henne i opprøret. Gud gav da løfte om at en «ætt» skulle knuse denne Slangens hode. (1. Mosebok 3: 15) Hvem er denne Ætten? Hvordan skulle han seire over Slangen? Ville han forsvare Guds sannferdighet og hans hensikt med jorden?
3. Hvilke ledetråder gav Guds profetier med hensyn til hvem Ætten var, og hva han skulle gjøre?
3 Etter hvert som tiden gikk, gav Guds profetier forskjellige ledetråder med hensyn til hvem Ætten var, og hva han skulle gjøre. Han skulle være en etterkommer av Abraham, skulle arve Davids rike og skulle bli kalt Fredsfyrste. ’Herreveldet skulle bli stort og freden uten ende.’ (Jesaja 9: 6, 7; 1. Mosebok 22: 15—18; Salme 89: 36—38) Men som Romerne 16: 25 sier, ble denne hellige hemmelighet «holdt skjult fra evige tider».
Gåten blir løst
4. Hvordan begynte den hellige hemmelighet å bli åpenbart i år 29 e.Kr.?
4 Til slutt, etter 4000 år, ble det kastet lys over hemmeligheten! På hvilken måte? I år 29 e.Kr. døpte Johannes Jesus fra Nasaret i elven Jordan, og da erklærte Guds røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (Matteus 3: 17) Her var altså endelig løftets Ætt! De forskjellige herlige sider ved den hellige hemmelighet var nå begynt å bli åpenbart, deriblant aspektet med gudhengivenhet.
5. Hva er «gudhengivenhet», og hvordan berører denne egenskapen dem som legger den for dagen?
5 Hva forstår vi med «gudhengivenhet»? Vi finner uttrykket i New World Translation, i de kristne greske skrifter, og det forekommer bare 20 ganger. Over halvparten av disse gangene er i Paulus’ to brev til Timoteus. Verket Insight on the Scriptures definerer «gudhengivenhet» som «ærefrykt, tilbedelse og tjeneste rettet mot Gud, forbundet med lojalitet overfor hans universelle overherredømme». Ærefrykt kommer fra et hjerte som nærmer seg Gud og er fylt av dyp respekt for hans majestet, hans evighet og den mangfoldighet som preger hans storslagne skaperverk, et hjerte som også er fylt av takknemlighet på grunn av de åndelige og materielle gaver som han utøser over mennesker som verdsetter hans goder. Hver enkelt av oss som viser gudhengivenhet, kan virkelig si som salmisten i Salme 104: 1: «Lov [Jehova], min sjel! Stor er du, [Jehova], min Gud! I høyhet og herlighet har du kledd deg.»
6. a) Hvordan skiller Jehovas tilbedere seg ut fra kristenhetens kirkegjengere? b) Hva sa Paulus i Romerne 11: 33, 34, og hvilke spørsmål oppstår derfor?
6 Vår hengivenhet for Gud må komme til uttrykk, og det gjør den i gjerninger. De som tilber den sanne Gud, Jehova, skiller seg her i høy grad ut fra de stadig færre kirkegjengere i kristenheten. For mange mennesker er religion — hvis de fremdeles har en religion — ikke noe annet enn formalisme, en drakt som de tar på for å se hellige ut, mens de lever et liv som passer sammen med den fordervede verden som omgir dem. De vet ikke engang hvem Gud er. Slike mennesker gjør virkelig vel i å tenke over det Paulus sa i Apostlenes gjerninger 17: 23 til de atenerne som tilbad «en ukjent Gud»: «Det som dere tilber [viser gudhengivenhet, NW] uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Paulus omtaler denne store Gud og utbryter i Romerne 11: 33, 34: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver?» Hvordan kan så vi lære Guds veier å kjenne? Ved å lære om «gudhengivenhetens hellige hemmelighet». Og hvordan gjør vi det?
7. Hvorfor kan det sies at ’gudhengivenhetens hemmelighet sannelig er stor’?
7 I 1. Timoteus, kapittel 3, skisserer apostelen Paulus først hva som kreves av dem som har ansvar som tjenere i Guds hus eller husstand, som han i vers 15 beskriver som «den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll». I vers 16 (NW) sier Paulus så: «Gudhengivenhetens hellige hemmelighet [er] sannelig stor.» Ja, den er virkelig stor, for Jehova sendte sin enbårne Sønn til jorden for at han skulle forklare denne hemmelighet — for at han skulle vise hva gudhengivenhet virkelig er, og hvordan den spiller en viktig, sentral rolle i den sanne tilbedelse. Jesu livsløp her på jorden kaster lys over denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet. Alle som elsker Jehova, må bygge sin tro og sitt liv på Kristus, som viste hva gudhengivenhet er. Hvordan klargjorde så Jesus gudhengivenhetens hellige hemmelighet?
Seks sider ved hemmeligheten
8. a) Hva er de seks sidene ved den hellige hemmelighet som Paulus beskriver i 1. Timoteus 3: 16 (NW)? b) Hvem er «han» som blir gjort kjent?
8 Paulus besvarer dette spørsmålet under inspirasjon. Her i 1. Timoteus 3: 16 (NW) beskriver han seks sider ved denne hellige hemmelighet. Han sier: «Han [1] ble gjort kjent i kjød, [2] ble erklært rettferdig i ånd, [3] viste seg for engler, [4] ble forkynt blant nasjoner, [5] ble trodd i verden, [6] ble tatt opp i herlighet.» Hvem er «han» som blir gjort kjent? Det er tydelig at «han» er den lovte Ætt, Jesus, som kom for å gjøre Guds vilje. Han har en sentral plass i den hellige hemmelighet; han gjør den virkelig «stor».
9. Hvilket bevis er det for at det i 1. Timoteus 3: 16 ikke skal stå at «Gud» ble gjort kjent i kjød?
9 Treenighetslærens tilhengere forsøker å tilsløre forståelsen av den hellige hemmelighet ved å si at «han» i 1. Timoteus 3: 16 er Gud selv. De baserer sitt syn på det som står i den autoriserte engelske oversettelsen King James Version, som lyder: «Gud ble gjort kjent i kjødet.» Men hva sier de mest pålitelige greske håndskrifter? De bruker alle pronomenet «han» og ikke ordet «Gud». Tekstkritikere er nå enige om at det at «Gud» er blitt satt inn i dette skriftstedet, er en avskrivningsfeil. Nyere bibeloversettelser, deriblant de norske av 1930 og 1978/85 og New World Translation, sier derfor helt korrekt «han» her. Det var ikke Gud selv som stod fram «i kjød». Det var i stedet hans elskede Sønn og første skapning, som apostelen Johannes skrev følgende om: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» — Johannes 1: 14.
«Gjort kjent i kjød»
10. a) Hvordan ble det første trekket ved den hellige hemmelighet gjort kjent ved Jesu dåp? b) Hvorfor ble Jesus «den siste Adam»?
10 Ved Jesu dåp ble det første trekket ved den hellige hemmelighet åpenbart: Jesus «ble gjort kjent i kjød» som Guds salvede Sønn. Jehova Gud hadde overført sin Sønns liv fra himmelen til Marias morsliv, slik at Jesus kunne bli født i kjødet som et fullkomment menneske. På den måten kunne Jesus, som 1. Korinter 15: 45—47 viser, bli den andre eller «siste» Adam, en fullkommen menneskesjel som svarte nøyaktig til den første Adam. Og hva var hensikten med det? Første Timoteus 2: 5, 6 omtaler «den siste Adam» som «mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge [som en tilsvarende løsepenge, NW] for alle». På dette juridiske grunnlag — et fullkomment menneskelig offer — fungerer Jesus som mellommann for den nye pakt som blir inngått med de 144 000 mennesker som blir medarvinger med ham i hans rike. — Åpenbaringen 14: 1—3.
11. Hvem omfatter de velsignelser som Jesu gjenløsningsoffer bringer?
11 Ville også andre høste gagn av Jesu offerdød? Ja! Første Johannes 2: 2 sier at Jesus Kristus «er en soning for våre synder [det vil si de synder som blir begått av salvede kristne i likhet med Johannes], ja, ikke bare for våre, men for hele verdens». De velsignelser Jesu gjenløsningsoffer bringer, omfatter således langt flere enn de 144 000 salvede kristne; de omfatter hele menneskeverdenen. En ’stor skare’ som lever nå, og milliarder av mennesker som vil bli oppreist på den paradisiske jord, vil få evig liv på grunnlag av sin tro på Jesu gjenløsningsoffer. Som det blir profetisk vist i Åpenbaringen 7: 9, 10, har de som utgjør den store skare, allerede vasket sine klær og gjort dem hvite ved å vise tro på Lammets, Jesu Kristi, utgytte blod. De blir regnet for å være rettferdige som Guds venner. De gleder seg over å kunne lære om de forskjellige sidene ved den hellige hemmelighet og vise gudhengivenhet i samsvar med Jesu eksempel.
Andre sider ved hemmeligheten
12. Hvordan ble Jesus «erklært rettferdig i ånd»?
12 Hva så med det andre trekket ved hemmeligheten? Jesus «ble erklært rettferdig i ånd». Men hvordan? Ved at Jehova oppreiste sin Sønn, som hadde bevart sin ulastelighet, fra de døde til åndelig liv. Dette innebar at Gud erklærte at Jesus var helt og holdent rettferdig og verdig til å få ytterligere store oppgaver. Som det står i Romerne 1: 4 (NW), ble Jesus «erklært å være Guds Sønn etter hellighets ånd ved oppstandelse fra de døde». Peter bekrefter dette i sitt første brev, kapittel 3, vers 18, hvor han sier: «Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden [i ånden, EN] ble han gjort levende.» Fører Jesu eksempel når det gjelder gudhengivenhet, deg til Gud?
13. Hvilke engler viste Jesus seg for, og hva slags budskap var det han forkynte for dem?
13 Videre i 1. Timoteus 3: 16 (NW) kommer Paulus inn på det tredje trekket ved den hellige hemmelighet ved å si at Jesus «viste seg for engler». Hvem kan disse englene være? I 1. Peter 3: 19, 20 skriver Peter om Jesus, som nå var blitt gjort levende i ånden: «Slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet.» Ifølge Judas 6 var disse åndene «de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig» i himmelen. De ikledde seg kjødelige legemer for å kunne ha ulovlig kjønnslig omgang med kvinner. Da vannflommen tvang disse englene til å vende tilbake til åndeverdenen, ble de kastet i tartaros, avgrunnen, en tilstand av dypeste fornedrelse. (2. Peter 2: 4) Den oppstandne Jesus forkynte for dem. Men var det et budskap om frelse? På ingen måte! Jesus fordømte i stedet deres ondskap som noe som var det stikk motsatte av gudhengivenhet. Hvis noen blant Guds folk i dag leker med kjønnslig umoral, bør de ta advarsel av den dom som ble uttalt over disse englene.
14. Hvordan gikk det til at Jesus begynte å bli «forkynt blant nasjoner»?
14 Det fjerde trekket ved 1. Timoteus 3: 16 (NW) er at Jesus «ble forkynt blant nasjoner». Hvordan er dette blitt oppfylt? Like før Jesus ble arrestert, sa han til apostlene: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.» (Johannes 14: 12) Kort tid deretter, på pinsedagen i år 33 e.Kr., utøste Jesus den hellige ånd over disiplene, og det enestående budskap at «Gud oppreiste denne Jesus», begynte å bli forkynt for jødene. Senere tok også samaritaner imot Guds ord og begynte å få den hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 2: 32; 8: 14—17) I år 36 e.Kr. forkynte så Peter for Kornelius og andre hedninger som var kommet sammen i denne mannens hus. Slik begynte det gode budskap om Jesus å bli «forkynt blant nasjoner», det vil si blant ikke-jøder, som også ble salvet med den hellige ånd.
15. Hva er det som viser at de kristne i det første århundre hadde lært mye om gudhengivenhetens hellige hemmelighet?
15 Som det fortelles i Apostlenes gjerninger 12: 24, hadde ’Guds ord fremgang og spredte seg vidt omkring’. I Apostlenes gjerninger 17: 6 fortelles det at motstanderne i den nordlige delen av Hellas ropte, slik som de gjør der den dag i dag: «Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit.» Før det var gått 30 år, kunne Paulus, som da befant seg i Roma, skrive at det gode budskap var blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23, NW) De kristne på den tiden hadde lært mye om gudhengivenhetens hellige hemmelighet. Og de anvendte det virkelig på en nidkjær måte! Måtte vi på lignende måte lære om den og anvende det vi lærer, nå da forkynnelsen av Riket når sitt klimaks!
16. Hva var det femte trekket ved den hellige hemmelighet, og hvilken virksomhet gjorde at det trådte tydelig fram?
16 Som et resultat av denne forkynnelsen i det første århundre trådte det femte trekk ved den hellige hemmelighet i 1. Timoteus tydelig fram. Jesus ble nå «trodd i verden». Det var et resultat av den kristuslignende gudhengivenhet som nidkjære misjonærer la for dagen, deriblant Paulus og Timoteus. De brakte det gode budskap til Lilleasia og Europa, kanskje helt til Spania, og til Øst-Afrika ved den døpte etiopierens forkynnelse, mens Peter tjente i Babylon.
17. Hvorfor blir Jesus trodd i hele verden i vår tid?
17 Hva med vår tid? Siden 1919 har den salvede rest vist en eksemplarisk gudhengivenhet. Disse salvede har bygd på en solid måte på det grunnlag for troen som ble lagt av Jesus. Særlig siden 1935 har de vært opptatt med å samle inn en stor skare, som gleder seg over utsiktene til å overleve «den store trengsel» og oppnå evig liv på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Det gode budskap som henleder oppmerksomheten på Jesus, blir således trodd i hele verden i vår tid. Over 3,7 millioner Jehovas vitner viser gudhengivenhet og forkynner og har fremgang over hele jorden.
18. Hvordan ble Jesus «tatt opp i herlighet»?
18 Ett trekk ved denne hellige hemmelighet gjenstår — det sjette: Jesus ble «tatt opp i herlighet». I 40 dager etter at Jesus ble gjort levende i ånden, materialiserte han seg i kjødelige legemer og viste seg for disiplene og fortalte dem om «det som har med Guds rike å gjøre». Så fór han opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 1: 3, 6—9) Hans bønn som vi finner nedskrevet i Johannes 17: 1—5, ble på den måten besvart: «Far . . . La din Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg. . . . Jeg har forherliget deg på jorden . . . Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.»
19. Hva må Jesu tilbakekomst til himmelen ha vært forbundet med?
19 Hvilken stor glede må ikke Jesu tilbakekomst til himmelen ha vært forbundet med! Langt tidligere, da Jehova grunnla jorden, ’ropte alle Guds sønner av fryd’. (Job 38: 7) Hvor mye mer må ikke disse hærskarene av engler ha gledet seg over at den lojale forkjemperen for Jehovas overherredømme igjen var iblant dem!
20. Hvorfor har Jesus fått et så stort navn, og hva gjorde han da han var på jorden?
20 I Hebreerne 1: 3, 4 sier Paulus om den seierrike Jesus: «Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres.» Kristus mottok dette navnet fordi han seiret over urettferdigheten. Denne Guds Sønn hadde virkelig banet vei for gudhengivenheten her på jorden. Han hadde også dannet et mønster for alle andre som får oppnå evig liv. I og med at Jesus ble opphøyd og fikk plassen ved Guds høyre hånd i himmelen, var alle trekkene ved gudhengivenhetens hellige hemmelighet åpenbart.
Hva svarer du?
◻ Hva er gudhengivenhet?
◻ Hvordan ble Jesus «gjort kjent i kjød» og deretter «erklært rettferdig i ånd»?
◻ Hvilke engler viste Jesus seg for, og hva slags budskap var det han forkynte for dem?
◻ Hvordan er Kristus blitt «forkynt blant nasjoner» og «trodd i verden»?
◻ Når ble Jesus «tatt opp i herlighet», og hva hadde han da gjort når det gjelder gudhengivenhet?