Menneskehetens mirakuløse helbredelse er nær
«VI HAR aldri sett noe lignende.» Dette sa de som var øyenvitner til den mirakuløse, øyeblikkelige helbredelsen av en lam mann som Jesus utførte. (Markus 2: 12) Jesus helbredet også blinde, stumme og uføre, og hans etterfølgere gjorde det samme. Ved hvilken kraft gjorde Jesus dette? Hvilken rolle spilte tro? Hvilket lys kaster disse hendelsene i det første århundre over mirakuløse helbredelser i dag? — Matteus 15: 30, 31.
«Din tro har gjort deg frisk»
De som driver helbredelse ved bønn i dag, liker å sitere det Jesus sa til en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som kom til ham for å bli helbredet: «Din tro har gjort deg frisk.» (Lukas 8: 43—48) Viser Jesu uttalelse at hennes helbredelse var avhengig av hennes tro? Var dette et eksempel på den slags helbredelse som blir praktisert i noen religiøse kretser i dag?
Når vi omhyggelig leser Bibelens beretning, ser vi at i de fleste tilfeller krevde Jesus og hans disipler ikke at den syke skulle bekjenne sin tro før han eller hun kunne bli helbredet. Uten å ha sagt noe til Jesus nærmet den kvinnen som er nevnt ovenfor, seg bakfra og rørte forsiktig ved kledningen hans, og «i samme øyeblikk stanset blødningene hennes». En annen gang helbredet Jesus en av de mennene som var kommet for å arrestere ham. Han helbredet til og med en mann som ikke visste hvem Jesus var. — Lukas 22: 50, 51; Johannes 5: 5—9, 13; 9: 24—34.
Hvilken rolle spilte så tro? Da Jesus og hans disipler oppholdt seg i områdene ved Tyrus og Sidon, kom en fønikisk kvinne og ropte høyt: «Ha barmhjertighet med meg, Herre, Davids Sønn. Min datter er sterkt demonbesatt.» Forestill deg hennes fortvilelse da hun bad: «Herre, hjelp meg!» Jesus hadde medlidenhet med henne og svarte: «Kvinne, stor er din tro; la det gå deg som du ønsker.» Og datteren hennes ble helbredet «fra samme stund». (Matteus 15: 21—28) Det er tydelig at tro var inne i bildet, men troen til hvem? Legg merke til at det var morens tro Jesus roste, ikke det syke barnets tro. Og tro på hva? Ved å tiltale Jesus «Herre, Davids Sønn», erkjente kvinnen offentlig at Jesus var den lovte Messias. Det var ikke bare et uttrykk for tro på Gud eller tro på helbredelsespredikantens makt. Da Jesus sa: «Din tro har gjort deg frisk», mente han at uten tro på ham som Messias ville den syke ikke ha kommet til ham for å bli helbredet.
Ut fra disse bibelske eksemplene forstår vi at de helbredelsene som Jesus utførte, var noe helt annet enn det som vanligvis ses eller hevdes i dag. Det var ingen i mengden som besvimte, ingen som kom med sterke følelsesutbrudd i form av skriking, messing, jamring og så videre, og Jesus var ikke i ekstase. Jesus unnlot dessuten aldri å helbrede syke under påskudd av at de manglet tro, eller at deres pengebidrag ikke hadde vært stort nok.
Helbredelser ved Guds kraft
Hvordan inntraff de helbredelsene som Jesus og hans disipler utførte? «Jehovas kraft var der så han kunne helbrede,» sier Bibelen. (Lukas 5: 17) Etter at det en gang hadde funnet sted en helbredelse, «begynte alle å bli slått av forundring over Guds veldige makt,» sier Lukas 9: 43. Jesus unnlot med rette å henlede oppmerksomheten på seg selv som den som helbredet. En gang sa han til en demonbesatt mann som han hadde helbredet: «Gå hjem til dine slektninger og fortell dem om alt det Jehova har gjort for deg, og om den barmhjertighet han har vist deg.» — Markus 5: 19.
Ettersom Jesus og apostlene helbredet ved Guds kraft, er det lett å forstå hvorfor den som ble helbredet, ikke alltid behøvde å vise tro for å bli helbredet. Det var imidlertid nødvendig at den som utførte helbredelsen, hadde en sterk tro. Da Jesu etterfølgere ikke var i stand til å drive ut en spesielt sterk demon, sa Jesus derfor til dem at grunnen var at de ’hadde så lite tro’. — Matteus 17: 20.
Hensikten med mirakuløs helbredelse
Selv om Jesus utførte mange helbredelser mens han tjente på jorden, gikk hans tjeneste ikke først og fremst ut på å helbrede. Hans mirakuløse helbredelser — som han aldri forlangte betaling eller bad om bidrag for — kom i annen rekke i forhold til det som var det viktigste for ham, nemlig ’å forkynne det gode budskap om riket’. (Matteus 9: 35) Beretningen sier at han en gang «tok vennlig imot dem og begynte å tale til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte å bli leget». (Lukas 9: 11) I evangelieberetningene blir Jesus ofte tiltalt som «Lærer», men aldri som «Helbreder».
Hvorfor utførte Jesus da mirakuløse helbredelser? Det var i første rekke for å bevise at han var den lovte Messias. Da døperen Johannes med urette var blitt fengslet, ville han forvisse seg om at han hadde utført det Gud hadde sendt ham for å utføre. Han sendte sine egne disipler til Jesus, og de spurte: «Er du Den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Legg merke til hva Jesus sa til Johannes’ disipler: «Gå av sted og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser igjen, og uføre går omkring, spedalske blir renset, og døve hører, og døde blir oppreist, og for fattige blir det gode budskap forkynt.» — Matteus 11: 2—5.
Ja, det at Jesus ikke bare utførte helbredelser, men også gjorde andre mirakuløse gjerninger som er nedskrevet i evangeliene, slo grundig fast at han var ’Den som skulle komme’, den lovte Messias. Det var ingen grunn for noen til å «vente en annen».
Mirakuløse helbredelser i dag
Skal vi da vente at Gud skal vise sin kraft og sin makt i dag ved helbredelser? Nei. Ved de mirakuløse gjerninger Jesus utførte ved Guds kraft, hadde han grundig slått fast at han var den Messias som Gud hadde lovt skulle komme. Jesu mektige gjerninger står nedskrevet i Bibelen, så alle kan lese om dem. Det er ikke nødvendig for Gud å vise sin makt ved å gjenta slike gjerninger i hver generasjon.
Det er interessant å merke seg at helbredelser og andre mirakuløse gjerninger bare virket overbevisende til en viss grad. Noen av dem som var øyenvitner til Jesu mirakler, trodde ikke at hans himmelske Far støttet ham. «Enda han hadde gjort så mange tegn framfor dem, trodde de ikke på ham.» (Johannes 12: 37) Det er derfor apostelen Paulus, etter å ha drøftet de forskjellige mirakuløse gaver — gaven til å profetere, gaven til å tale i tunger, gaven til å helbrede og så videre — som Gud hadde gitt forskjellige medlemmer av den kristne menighet i det første århundre, ble inspirert til å si: «Enten det er gaver til å profetere, så skal de bli avskaffet; eller det er tunger, så skal de opphøre; eller det er kunnskap, så skal den bli avskaffet. For vår kunnskap er stykkevis, og vi profeterer stykkevis; men når det som er fullstendig, kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet.» — 1. Korinter 12: 28—31; 13: 8—10.
Å ha tro på Gud er naturligvis viktig for vårt velvære. Men å basere sin tro på falske løfter om helbredelse vil bare føre til skuffelse. Dessuten kom Jesus med denne advarselen angående endens tid: «Falske Kristuser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og undere for om mulig å villede selv de utvalgte.» (Matteus 24: 24) I tillegg til kvakksalveri og svindel ville det være tilkjennegivelser av demonisk makt. Derfor bør påstander om uforklarlige hendelser ikke overraske oss, men det er klart at disse ikke er noe grunnlag for ekte tro på Gud.
Er det en ulempe for oss at det ikke er noen i dag som utfører slike helbredelser som dem Jesus utførte? Nei, på ingen måte. I virkeligheten var det slik at de som ble helbredet av Jesus, til slutt kunne bli syke igjen. De ble alle gamle og døde. De gagnlige virkningene av den helbredelsen de opplevde, var forholdsvis kortvarig. Jesu mirakuløse helbredelser har likevel varig betydning i den forstand at de er forbilder på framtidige velsignelser.
Etter å ha gransket Guds Ord, Bibelen, tror derfor Alexandre og Benedita, som ble nevnt tidligere, ikke lenger på moderne helbredelse ved bønn og på spiritistiske helbredelser. Ikke desto mindre er de overbevist om at mirakuløse helbredelser ikke bare hører fortiden til. Hvordan det? I likhet med millioner av andre over hele verden ser de fram til de helbredelser som skal finne sted under Guds rikes styre. — Matteus 6: 10.
Sykdom og død skal ikke være mer
Som vi har vært inne på tidligere, var hovedformålet med Jesu tjeneste ikke å helbrede syke og utføre andre mirakler. Det var snarere forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike som var hans viktigste gjerning. (Matteus 9: 35; Lukas 4: 43; 8: 1) Det er gjennom dette rike Gud skal utføre den mirakuløse helbredelsen av menneskeheten og råde bot på de skadene som synd og ufullkommenhet har påført menneskeslekten. Hvordan og når vil han gjennomføre dette?
Kristus Jesus så mange hundre år fram i tiden og gav apostelen Johannes et profetisk syn, hvor det ble sagt: «Nå er frelsen og makten og riket som tilhører vår Gud, og den myndighet som tilhører hans Kristus, blitt til virkelighet.» (Åpenbaringen 12: 10) Kjensgjerningene viser at siden 1914 har Guds store motstander, Satan, befunnet seg i jordens nærhet etter at han ble kastet ut av himmelen, og Riket er nå en realitet og i virksomhet. Jesus er blitt satt på tronen som det messianske rikes konge og er nå rede til å gjøre store forandringer på jorden.
I meget nær framtid skal Jesu himmelske regjering herske over et rettferdig, nytt menneskesamfunn, «en ny jord». (2. Peter 3: 13) Hvordan vil forholdene da bli? Det viser dette strålende forhåndsglimtet: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet . . . Og [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 1, 4.
Kan du forestille deg hvordan livet vil bli når den mirakuløse helbredelsen av menneskeheten er blitt gjennomført? «Ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk.’ Folket som bor i landet, vil ha fått sin misgjerning tilgitt.» Ja, Gud skal gjøre det som ingen av dem som driver helbredelse ved bønn, har kunnet gjøre. «Han skal i sannhet oppsluke døden for evig.» Ja, «Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter». — Jesaja 25: 8; 33: 24.
[Bilde på side 7]
Under Guds rikes styre vil menneskeheten bli mirakuløst helbredet