på menneskenes problemer. Det er få som føler seg trygge i dag. Trass i stor innsats på det vitenskapelige område fortsetter smittsomme sykdommer å hjemsøke jordens befolkning. Kriger som er en følge av religiøse, stammemessige og politiske konflikter, krever tusenvis av menneskeliv. Hungersnød fører til ytterligere lidelser for uskyldige menn, kvinner og barn. Det moralske forfall undergraver selve samfunnets grunnvoller; til og med barn er blitt fordervet.

Dagens situasjon blir beskrevet med bemerkelsesverdig nøyaktighet i en bibelsk profeti som ble nedtegnet for over 1900 år siden. Denne profetien sier: «Du må innse at i de siste dager skal tidene være fulle av fare.» — 2. Timoteus 3: 1, The New Testament in Modern English av J. B. Phillips; jevnfør Matteus 24: 3—22.

Synes du det er rimelig å anta at en kjærlig Gud ikke skulle bry seg om den sørgelige tilstand vi befinner oss i? Bibelen sier: «Han, den sanne Gud, han som formet jorden og dannet den, . . . skapte den [ikke] forgjeves, men formet den til å være bebodd.» (Jesaja 45: 18) Gud vil altså ikke tillate at denne vakre planeten blir ødelagt. Nei, han vil gripe inn og hindre en slik utvikling. Spørsmålet er: På hvilken måte skal han gjøre det?

Velg livet!

Bibelen svarer i Salme 92: 7: «Når de onde skyter opp som planter og alle som praktiserer det som er skadelig, blomstrer, er det for at de skal bli tilintetgjort for evig.» Guds løsning på jordens problemer er å utslette selve ondskapen. Heldigvis betyr ikke det at alle mennesker må utslettes. Salme 37: 34 forsikrer oss: «Sett ditt håp til Jehova og hold deg til hans vei, og han skal opphøye deg til å ta jorden i eie. Når de onde blir avskåret, skal du se det.»

Disse ordene viser at det er mulig å bli frelst gjennom den største ulykke som noen gang kommer til å ramme menneskeheten. Gud har gitt oss et valg. Den formaningen Moses gav israelittene da de gjorde seg klar til å gå inn i det lovte land, har like stor gyldighet for oss som lever i dag: «Jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom.» (5. Mosebok 30: 19) Men hva må vi egentlig gjøre for å «velge livet» og bli frelst? Hva vil det si å oppnå virkelig frelse?

Frelse — hva det egentlig vil si

«ER DU frelst?» Mange av dem som stiller dette spørsmålet, føler at de er frelst fordi de har «tatt imot Jesus som sin personlige Frelser». Andre mener at det finnes forskjellige veier til frelse, og at så lenge «du har Jesus i hjertet», spiller det ingen rolle hva du tror, eller hvilket kirkesamfunn du tilhører.

Ifølge Bibelen er det Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst». (1. Timoteus 2: 3, 4) Frelsen er altså oppnåelig for alle som vil ta imot den. Men hva vil det egentlig si å bli frelst? Er det virkelig noe som bare skjer uten særlig innsats fra din side?

Ordet «frelse» sikter til «det å bli utfridd av fare eller ødeleggelse». Virkelig frelse innbefatter derfor mer enn en tilstand av opphøyd sinnsro. Det betyr å bli utfridd av ødeleggelsen av den nåværende onde tingenes ordning og til slutt av døden selv. Men hvem er det Gud vil frelse? For å finne svaret skal vi undersøke hva Jesus lærte om dette. Kanskje resultatene av undersøkelsen vil overraske deg.

Frelse — oppnåelig i alle religioner?

Jesus samtalte en gang med en samaritansk kvinne. Selv om hun ikke var jøde, trodde hun med rette at Messias skulle komme, «han som kalles Kristus». (Johannes 4: 25) Var en slik tro nok til at hun ville bli frelst? Nei, for Jesus sa rett ut til henne: «Dere tilber det dere ikke kjenner.» Jesus visste at hvis denne kvinnen skulle oppnå frelse, måtte hun forandre sin måte å tilbe på. Derfor sa han: «Men den time kommer, og den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet, ja, for Faderen ser etter slike som sine tilbedere.» — Johannes 4: 22, 23.

En annen gang Jesus redegjorde for sitt syn på frelse, snakket han med fariseerne, en fremtredende jødisk sekt. Fariseerne hadde bygd opp sitt eget system for tilbedelse og trodde at det hadde Guds godkjennelse. Men legg merke til det Jesus sa til dem: «Dere hyklere, Jesaja profeterte treffende om dere da han sa: ’Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. Forgjeves fortsetter de å tilbe meg, for de læresetninger de lærer, er menneskebud.’» — Matteus 15: 7—9.

Hva med de mange religiøse gruppene i dag som hevder at de tror på Kristus? Ville Jesus ha vært enig i at alle disse viser veien til frelse? Vi behøver ikke å gjette oss til svaret, for han sa uttrykkelig: «Ikke enhver som sier til meg: ’Herre, Herre’, skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: ’Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?’ Og likevel vil jeg da åpent erklære overfor dem: Jeg har aldri kjent dere! Gå bort fra meg, dere som øver lovløshet.» — Matteus 7: 21—23.

Frelse forutsetter nøyaktig kunnskap om Jesus

Disse ordene av Jesus gir grunn til ettertanke. De viser at mange religiøst innstilte mennesker unnlater å ’gjøre Jesu himmelske Fars vilje’. Hva må en i så fall gjøre for å oppnå frelse? Første Timoteus 2: 3, 4 svarer: «[Gud] vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten.» — Jevnfør Kolosserne 1: 9, 10.

Slik kunnskap er en forutsetning for frelse. Da en romersk fangevokter spurte apostelen Paulus og hans medarbeider Silas: «Hva må jeg gjøre for å bli frelst?», svarte de: «Tro på Herren Jesus, og du skal bli frelst, du og din husstand.» (Apostlenes gjerninger 16: 30, 31) Betyr det at alt fangevokteren og hans familie måtte gjøre, var å ha en bestemt følelse i hjertet? Nei, for de kunne ikke virkelig «tro på Herren Jesus» uten å ha en viss kunnskap om hvem Jesus var, hva han gjorde, og hva han lærte.

Jesus lærte for eksempel at det skulle opprettes en himmelsk regjering — «Guds rike». (Lukas 4: 43) Han framholdt også prinsipper for kristen moral og livsførsel. (Matteus, kapitlene 5 til 7) Han skisserte hvilket standpunkt disiplene skulle ta når det gjaldt politikk. (Johannes 15: 19) Han satte i gang et verdensomfattende undervisningsprogram og gav sine etterfølgere i oppdrag å føre det videre. (Matteus 24: 14; Apostlenes gjerninger 1: 8) Ja, det å ’tro på Jesus’ innebar forståelse av mange ting. Derfor er det ikke så rart at Paulus og Silas «talte Jehovas ord til [fangevokteren] og til alle som var i hans hus», før disse nye troende ble døpt. — Apostlenes gjerninger 16: 32, 33.

Også nødvendig med nøyaktig kunnskap om Gud

Hvis vi virkelig tror på Jesus, må vi tilbe den Gud som Jesus selv tilber. Jesus bad: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

Under sin jordiske tjeneste henledet Guds Sønn alltid oppmerksomheten på sin Far og ikke på seg selv. Han hevdet aldri at han var Den Allmektige Gud. (Johannes 12: 49, 50) Ved mange anledninger klargjorde han sin stilling i Guds ordning ved å framheve at han var underordnet sin Far. (Lukas 22: 41, 42; Johannes 5: 19) Ja, Jesus erklærte: «Faderen er større enn jeg.» (Johannes 14: 28) Har ditt kirkesamfunn lært deg sannheten om hvilket forhold Gud og Kristus står i til hverandre? Eller er du blitt ledet til å tro at Jesus og Den Allmektige Gud er én og samme person? Din frelse avhenger av at du har den rette forståelsen.

I Fadervår lærte Jesus disiplene å be: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) De fleste bibeloversettelser har skjult Guds navn ved å gjengi det med «Herren». Men i gamle eksemplarer av «Det gamle testamente» forekom Guds navn over 6000 ganger! I tråd med det sier Salme 83: 18: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Har du lært at du skal bruke Guds navn, Jehova? Hvis ikke er din frelse i fare, for «enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst». — Apostlenes gjerninger 2: 21; jevnfør Joel 2: 32.

Med ånd og sannhet

Jesus Kristus henledet også oppmerksomheten på Guds Ord, Bibelen. Når han skulle redegjøre for Guds syn på bestemte spørsmål, sa han ofte: «Det står skrevet.» (Matteus 4: 4, 7, 10; 11: 10; 21: 13) Natten før han døde, bad han med tanke på sine disipler: «Hellige dem ved hjelp av sannheten; ditt ord er sannhet.» — Johannes 17: 17.

En annen forutsetning for frelse er altså å forstå den læren som blir framholdt i Guds Ord, Bibelen. (2. Timoteus 3: 16) Det er bare Bibelen som gir svar på slike spørsmål som: Hva er meningen med livet? Hvorfor har Gud tillatt det onde i så lang tid? Hva skjer med oss når vi dør? Er det virkelig sant at Gud torturerer mennesker i et brennende helvete? Hva er Guds hensikt med jorden?a Vi kan ikke tilbe Gud uten å ha en rett forståelse av disse spørsmålene, for Jesus sa: «Sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet.» — Johannes 4: 23.

Tro ansporer til handling

Frelse innebærer mer enn bare å skaffe seg opplysninger. I et mottagelig hjerte vil nøyaktig kunnskap om Gud frambringe tro. (Romerne 10: 10, 17; Hebreerne 11: 6) Slik tro ansporer til handling. Bibelen gir for eksempel denne formaningen: «Vis derfor anger og vend om, for å få deres synder strøket ut, så tider med ny styrke kan komme fra Jehovas person.» — Apostlenes gjerninger 3: 19.

Ja, frelse innebærer også at en retter seg etter Guds normer for livsførsel og moral. På grunn av Guds Ords kraft til å forandre mennesker blir inngrodde uvaner med å lyve og bedra byttet ut med ærlighet og pålitelighet. (Titus 2: 10) Umoralsk atferd, for eksempel homoseksuelle handlinger, ekteskapsbrudd og utukt, opphører og viker plassen for en ærbar moralsk livsførsel. (1. Korinter 6: 9—11) Da er det ikke snakk om en midlertidig avholdenhet som er basert på følelser, men om en varig forandring som er et resultat av at en studerer Guds Ord grundig og anvender det en lærer. — Efeserne 4: 22—24.

Med tiden vil kjærlighet til Gud og verdsettelse av ham få en oppriktig person til å innvie seg uforbeholdent til Gud og symbolisere det ved å bli døpt i vann. (Matteus 28: 19, 20; Romerne 12: 1) Døpte kristne er frelst i Guds øyne. (1. Peter 3: 21) Under den kommende ødeleggelsen av denne onde verden vil han frelse dem fullstendig ved å bevare dem gjennom trengselen. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

Hva frelse kan bety for deg

Denne korte drøftelsen har gjort det klart at det å oppnå frelse innebærer mer enn å «ha Herren Jesus i hjertet». Det innebærer at en tar til seg nøyaktig kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus og foretar de nødvendige forandringer i sitt liv. Dette kan virke som en formidabel oppgave, men Jehovas vitner er villige til å støtte deg i dine bestrebelser. Gjennom et gratis hjemmebibelstudium kan de hjelpe deg til å begynne å gå på veien til virkelig frelse.b

I betraktning av at den kommende dommens dag fra Gud er så nær, er det viktigere enn noen gang å gjøre dette. Tiden er nå inne til å gi akt på profetens ord: «Før Jehovas vredes dag kommer over dere: Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden, dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse. Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» — Sefanja 2: 2, 3.

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

Hva du må gjøre for å bli frelst

◻ Ta til deg nøyaktig kunnskap om Gud og Jesus. — Johannes 17: 3.

◻ Vise tro. — Romerne 10: 17; Hebreerne 11: 6.

◻ Angre og vende om. — Apostlenes gjerninger 3: 19; Efeserne 4: 22—24.

◻ Innvie deg og bli døpt. — Matteus 16: 24; 28: 19, 20.

◻ Fortsette å komme med offentlige kunngjøringer. — Matteus 24: 14; Romerne 10: 10.

[Bilder på side 7]

Studium av Bibelen, anvendelse av det en lærer, innvielse og dåp er skritt som fører til frelse