Hvorfor er tålmodighet en slik sjelden egenskap?

EMILIO var i 60-årene.a Han hadde kommet til Hawaii i et sørgelig ærend — han skulle begrave sin voksne sønn. Mens han gikk og pratet med noen venner i en stille gate, ble han skremt av en bil som rygget hurtig ut av en oppkjørsel. Bilen traff ham nesten, og i sinne og irritasjon ropte han til sjåføren og slo hånden i bagasjelokket på bilen. Han og sjåføren begynte å krangle. Det ser ut til at sjåføren dyttet til Emilio, som falt og slo hodet kraftig i fortauet. Noen dager etter døde han på grunn av hodeskadene. For en trist utgang på det hele!

Vi lever i en verden hvor tålmodighet er blitt en sjelden egenskap. Stadig flere bilførere kjører altfor fort. Andre legger seg like bak — og altfor nær — biler som holder fartsgrensen. Det finnes også de som skifter fil i tide og utide fordi de ikke tåler å måtte ligge bak andre biler. I hjemmet er det kanskje familiemedlemmer som lar sinnet få fritt utløp og tyr til vold. Til og med enkelte kristne kan bli unødig oppbrakt på grunn av sine åndelige brødres ufullkommenheter eller feil.

Hvorfor er tålmodighet en slik sjelden egenskap? Har det alltid vært slik? Hvorfor er det så vanskelig å være tålmodig i vår tid?

Eksempler på utålmodighet

Bibelen forteller om en kvinne som ikke ventet for å rådføre seg med mannen sin før hun tok en avgjørelse av livsviktig betydning. Hun het Eva. Hun ventet ikke på mannen sin, Adam, men spiste av den forbudte frukt, og det skyldtes kanskje delvis utålmodighet. (1. Mosebok 3: 1—6) Hva med Adam? Han la kanskje også utålmodighet for dagen ved å følge Evas syndefulle kurs i stedet for å vende seg til sin himmelske Far, Jehova, for å få hjelp og veiledning. Deres griskhet, og muligens utålmodighet, førte til synd, og det fikk katastrofale følger for oss alle. Fra dem har vi arvet tilbøyeligheten til å begå synder, deriblant slike som skyldes hovmod og utålmodighet. — Romerne 5: 12.

Omkring 2500 år etter at våre første foreldre syndet, viste Guds utvalgte folk, israelittene, en gjennomgående og vedvarende mangel på tro og tålmodighet. Jehova hadde utfridd dem fra slaveriet i Egypt på en mirakuløs måte, «men de glemte snart hans verk og ventet ikke på råd fra ham». (Salme 106: 7—14) Fordi de var utålmodige, begikk de gang på gang alvorlige synder. De laget en gullkalv som de tilbad; de murret over at Jehova hadde gitt dem manna å spise; mange av dem gjorde til og med opprør mot Jehovas utnevnte representant, Moses. Deres mangel på tålmodighet førte virkelig til sorg og fortvilelse.

Israels første jordiske konge, Saul, forspilte muligheten for at hans sønner kunne etterfølge ham som konge. Hvordan det? Jo, han ventet ikke på profeten Samuel, som skulle frambære et offer for Jehova. Menneskefrykt fikk Saul til å komme Samuel i forkjøpet og frambære offeret selv. Tenk deg hvordan han må ha følt det da Samuel kom like etter at han hadde utført seremonien! Tenk om han bare hadde ventet noen minutter til! — 1. Samuelsbok 13: 6—14.

Hvis bare Eva hadde ventet på Adam i stedet for å være så ubesindig å ta av frukten! Hvis bare israelittene hadde husket å vente på Jehovas veiledning! Ja, tålmodighet kunne ha bidratt til å spare dem og oss for mye sorg og smerte.

Følgene av utålmodighet

Bibelen hjelper oss til å forstå en viktig årsak til vår tids utålmodighet. I 2. Timoteus, kapittel 3, står det at vår generasjon lever i ’kritiske tider som vil være vanskelige å mestre’. Det står at folk «skal være egenkjærlige, pengekjære, selvgode, hovmodige, . . . uten selvkontroll, voldsomme, uten kjærlighet til godhet». (Versene 2 og 3) En slik grisk og egoistisk holdning påvirker mange menneskers hjerte og sinn og gjør det vanskelig for alle, selv sanne kristne, å være tålmodige. Når vi opplever at verdslige mennesker kjører for fort, sniker i køer eller slenger fornærmelser etter oss, kan vår tålmodighet bli satt på en hard prøve. Vi kan bli fristet til å etterligne dem eller ta igjen og dermed være like selviske og hovmodige som dem.

Noen ganger mister vi tålmodigheten fordi vi trekker feilaktige konklusjoner. Legg merke til hvordan den vise kong Salomo beskrev sammenhengen mellom forhastede og feilaktige slutninger og utålmodighet og sinne: «Tålmod er bedre enn hovmod. Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.» (Forkynneren 7: 8, 9) Hvis vi tar oss tid til å danne oss et fullstendig og nøyaktig bilde av en situasjon før vi handler, vil vi sannsynligvis være mer forståelsesfulle, medfølende og tålmodige overfor andre. En hovmodig og selvopptatt ånd kan på den annen side gjøre oss trangsynte, utålmodige og bitre, i likhet med de murrende og sta israelittene som plaget Moses. — 4. Mosebok 20: 2—5, 10.

En annen årsak til denne verdens økende mangel på tålmodighet er dens håpløse tilstand, som skyldes at den er blitt fremmedgjort for Jehova. David gav uttrykk for menneskets behov for å sette sitt håp til Jehova: «Vær stille for Gud, min sjel! Fra ham kommer mitt håp.» (Salme 62: 6) Mange som ikke kjenner Jehova, har et snevert og trist syn på tingene, og derfor prøver de å få med seg alle de fornøyelser og all den velstand de kan, før deres tid er omme. I likhet med sin åndelige far, Satan Djevelen, bryr de seg ofte ikke om hvordan deres handlinger kan skade andre. — Johannes 8: 44; 1. Johannes 5: 19.

Det er ikke rart at tålmodighet er en slik sjelden egenskap i dag. Denne onde, selviske tingenes ordning, dens gud, Satan, og vårt falne kjøds syndefulle tilbøyeligheter gjør det vanskelig for alle mennesker, til og med for dem som er oppriktige, å være tålmodig. Likevel oppfordrer Bibelen oss til å ’vise tålmodighet’, spesielt når det gjelder oppfyllelsen av Guds hensikter. (Jakob 5: 8) Hvorfor er tålmodighet en slik verdifull egenskap? Hvilke velsignelser kan den bringe oss?

Hvorfor er tålmodighet en slik verdifull egenskap?

«De som bare står og venter, utfører også en tjeneste.» Dette sa den engelske poeten John Milton for mer enn 300 år siden i sin sonett «On His Blindness». Tidligere i sonetten hadde han gitt uttrykk for frustrasjon og bekymring fordi han følte at han ikke kunne tjene Gud fullt ut, ettersom han var blitt blind da han var i 40-årene. Men sonettens siste linje, som er gjengitt ovenfor, viser at han etter hvert forstod at en kan tilbe Gud ved tålmodig å utholde trengsler og rolig søke muligheter til å tjene ham. Milton så verdien av å stole tålmodig på Gud.

De fleste av oss ser kanskje godt, men vi har alle begrensninger som kan gjøre at vi hisser oss opp eller blir bekymret. Hvordan kan vi tilegne oss tålmodighet og legge denne egenskapen for dagen?

Oppmuntrende eksempler

Bibelen nevner flere gode eksempler på det å vise tålmodighet. Jehovas tålmodighet gjør det mulig for millioner på millioner av mennesker å få evig liv. (2. Peter 3: 9, 15) Jesus gjenspeiler sin Fars enestående tålmodighet på en fullkommen måte ved å være så omsorgsfull at han innbyr oss til å ta hans åk på oss og «finne ny styrke for [våre] sjeler». (Matteus 11: 28—30) Det å meditere over Jehovas og Jesu eksempel kan hjelpe oss til å være mer tålmodige.

Jakobs sønn Josef hadde tilsynelatende god grunn til å være sint, bitter og hevngjerrig. Brødrene hans hadde behandlet ham dårlig. De planla å drepe ham og solgte ham til slutt som slave. I Egypt ble Josef utsatt for falske anklager og kastet i fengsel, til tross for at han var en samvittighetsfull og lojal tjener for Potifar. Josef utholdt tålmodig alle disse trengslene og forstod sannsynligvis at den slags prøvelser kunne tjene Jehovas hensikter. (1. Mosebok 45: 5) Fordi han framelsket tro på Jehova og håpet på ham, i tillegg til at han la ydmykhet og forståelse for dagen, kunne han vise tålmodighet selv under svært vanskelige omstendigheter.

Jehovas hellige ånd er også til stor hjelp. Hvis vi for eksempel har et hissig temperament og en skarp tunge, kan vi be om å få hjelp av den hellige ånd til å framelske dens frukter. Det at vi mediterer over hver enkelt av disse fruktene, vil hjelpe oss til å forstå hvor nær knyttet de er til tålmodighet. — Galaterne 5: 22, 23.

Tålmodighet bringer velsignelser

Hvis vi er tålmodige, kan vi oppnå mange velsignelser. Det styrker vår karakter og beskytter oss mot å gjøre noe forhastet eller dumt. Hvem av oss har ikke begått smertelige feil fordi vi har vært for raske til å reagere i en vanskelig eller stresset situasjon? Kanskje har vi kommet med uvennlige ord eller oppført oss dårlig. Vi har kanskje latt en bagatellmessig hendelse utvikle seg til en sint krangel med en vi er glad i. Etter mye sinne, frustrasjon og smerte har vi så angret oss og tenkt: «Hvis jeg bare hadde ventet litt!» Det at vi er tålmodige, kan beskytte oss mot alle slags sorger, og dette alene fyller livet med mer fred, stabilitet og tilfredshet. — Filipperne 4: 5—7.

Det at vi er tålmodige, kan også hjelpe oss til å bevare en rolig og tillitsfull hjertetilstand. Det kan føre til at vi får bedre fysisk, følelsesmessig og åndelig helse. (Ordspråkene 14: 30) Ukontrollert sinne kan føre til følelsesmessige og fysiske problemer og være livsfarlig. Hvis vi på den annen side er tålmodige, kan vi få en mer positiv holdning til andre, spesielt våre åndelige brødre og vår nærmeste familie. Vi vil ha lettere for å være omtenksomme og hjelpsomme i stedet for å være irritable og kritiske. Da vil andre synes det er lettere og behageligere å være sammen med oss.

De eldste i den kristne menighet må i særlig grad vise tålmodighet. Fra tid til annen kommer deres trosfeller til dem med alvorlige problemer. Oppriktige brødre og søstre kan være forvirret, ute av seg eller deprimert, mens de eldste på sin side kan være trette eller opptatt med sine egne eller familiens problemer. Hvor viktig er det ikke likevel at de eldste er tålmodige under slike vanskelige omstendigheter! På den måten kan de veilede «med mildhet» og «behandle hjorden med skånsomhet». (2. Timoteus 2: 24, 25; Apostlenes gjerninger 20: 28, 29) Dyrebare liv står på spill. Vennlige, kjærlige og tålmodige eldste er virkelig til velsignelse for menigheten.

Familieoverhoder bør behandle sin husstand med tålmodighet, forståelse og godhet. De bør også forvente at resten av familiemedlemmene legger de samme egenskapene for dagen, og oppmuntre dem til å gjøre det. (Matteus 7: 12) Det vil i høy grad bidra til at hjemmet er preget av kjærlighet og fred.

Hvis kristne Ordets tjenere legger tålmodighet for dagen når de er ute i felttjenesten, vil det hjelpe dem til å glede seg over tjenesten i høyere grad. De vil lettere kunne utholde eventuell likegyldighet og motstand. Kristne forkynnere som er tålmodige, vil ikke diskutere med sinte beboere, men i stedet komme med et mildt svar eller gå sin vei, noe som vil hjelpe dem til å bevare freden og gleden. (Matteus 10: 12, 13) Når de kristne behandler andre med tålmodighet og vennlighet, vil dessuten sauelignende mennesker føle seg tiltrukket av budskapet om Riket. Jehova har velsignet de tålmodige bestrebelser som er blitt gjort verden over, for flere hundre tusen ydmyke, sannhetssøkende mennesker strømmer til Jehovas kjærlige menighet hvert år.

Det vil virkelig være til stor velsignelse for oss at vi legger tålmodighet for dagen. Vi vil unngå mange uhell og problemer som skyldes skjødesløshet eller en skarp tunge. Vi vil være gladere, roligere og sannsynligvis friskere og oppleve større glede og fred i tjenesten, i menigheten og i hjemmet. Men det viktigste av alt er at vi vil komme i et nærere forhold til Gud. Vent derfor på Jehova. Vær tålmodig!

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

Hvor tålmodig er du til daglig?