Oppfatter du alltid poenget?

BROREN var rasende og lot sitt sinne gå ut over den yngre broren sin. Hvorfor var han sint? Broren hadde i motsetning til ham selv vunnet anerkjennelse. Siden hans sinne bare vokste, rådet en vis bekjent ham til å kontrollere sine sårede følelser. Hvis han ikke gjorde det, ville det gå galt. Men han unnlot å følge det gode rådet. Isteden skjedde det tragiske at han drepte broren sin.

Denne mannen var Kain, våre første foreldres, Adams og Evas, eldste sønn. Kain drepte sin yngre bror Abel da Jehova godkjente Abels offer, men ikke hans eget. Den vise personen som på en kjærlig måte veiledet Kain, var ingen ringere enn Jehova Gud. Kain unnlot imidlertid å gi akt på veiledningen, noe som resulterte i at det ble begått et mord i denne første, menneskelige familie, og Kain ble dømt til å leve resten av livet som fredløs. For et tragisk resultat det fikk å unnlate å oppfatte poenget i veiledningen! — 1. Mosebok 4: 3—16.

Flere hundre år senere begikk kong David i Israel ekteskapsbrudd med Batseba, hetitten Urias hustru, med det resultat at hun ble gravid. David forsøkte å ordne opp i denne vanskelige situasjonen ved å få Uria til å gå inn til sin hustru. Da Uria ikke ville gjøre det, sørget David for at han ble drept på slagmarken. For å forhindre at Batseba måtte dø fordi hun hadde begått ekteskapsbrudd, giftet han seg med henne. En Guds profet kom til David og viste ham alvoret i det han hadde gjort. David oppfattet straks poenget i den veiledning profeten gav. Selv om Jehova godtok Davids oppriktige anger, måtte David likevel lide resten av livet for det gale han hadde gjort. — 2. Samuelsbok 11: 1 til 12: 14.

Disse to eksemplene fra fortiden viser hvor nødvendig det er å høre på råd. Det kan være forskjellen mellom suksess og fiasko, mellom lykke og sorg, ja, til og med mellom liv og død. Det er derfor ikke rart at Bibelen sier: «Dåren holder sin vei for den rette, men vis er den som hører på råd.» (Ordspråkene 12: 15) Men det er ikke lett å ta imot råd og veiledning. Hvorfor ikke? Hvordan kan vi framelske en innstilling lik den kong David hadde, og hvordan kan vi unngå å følge Kains dårlige eksempel?

Ydmykhet vil hjelpe oss

Folk synes ofte det er vanskelig å ta imot råd fordi de ikke vil innse at de trenger hjelp, eller de skjønner kanskje ikke hvorfor de skal ta imot råd fra nettopp denne personen. Dette er i virkeligheten et utslag av stolthet, og det å resonnere litt med vedkommende kan få ham til å forandre innstilling. Paulus sier for eksempel: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Dette viser at alle trenger å bli veiledet fra tid til annen, og at de som veileder oss, også gjør sine feil. Det finnes ikke noe unntak fra dette. La derfor ikke en annens feil hindre deg i å ta imot den hjelp vedkommende er i stand til å gi deg.

Jesus understreket nødvendigheten av å bekjempe stolthet. Han sa til sine etterfølgere: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.» (Matteus 18: 3) Små barn føler seg trygge når deres foreldre gir dem råd og veiledning. Føler du det på samme måte når noen gir deg råd? Innser du at det er et uttrykk for vedkommendes kjærlige omtanke for deg? (Hebreerne 12: 6) Det at kong David var ydmyk og villig til å ta imot veiledning, gjorde det mulig for Jehova å godta hans anger. David ble tilskyndt til å skrive: «Om den rettferdige slår meg, er det kjærlighet, tukter han meg, er det olje for mitt hode.» — Salme 141: 5, norsk oversettelse av Salmene, 1967.

En slik ydmyk holdning kan være til hjelp for oss når noen gir oss råd som berører områder hvor det ikke finnes noen klare regler. Hvis vi for eksempel blir gjort oppmerksom på at noen i menigheten tar anstøt av vårt utseende eller vår måte å kle oss på, kan det kreve virkelig ydmykhet å følge den veiledningen vi får. Vi viser imidlertid at vi har den rette innstilling, når vi gir akt på Paulus’ formaning: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» — 1. Korinter 10: 24.

Jehova har gitt oss Bibelen, en bok som inneholder den aller beste veiledning. Han har også gitt oss kjærlige hyrder som hjelper oss til å anvende denne veiledningen. Familieordningen er også en gave fra Jehova. Foreldre som er seg sitt ansvar bevisst, kan gi kjærlig hjelp ved å gi råd og veiledning. La oss derfor alltid ydmykt ta imot slik veiledning.

Vær «snar til å høre»

Jakob 1: 19 gir oss følgende råd: «Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.» Dette er spesielt viktig når noen gir oss råd. Hvorfor det? For det første er vi vanligvis klar over våre svake sider, så når en venn viser sin interesse for oss ved å gjøre oss oppmerksom på dem og gir oss råd, kommer det ikke overraskende på oss. Det gjør det lettere for alle parter hvis vi raskt viser at vi skjønner hva han forsøker å fortelle oss, og ydmykt tar imot hans kjærlige hjelp.

Når en venn gir oss råd, bør vi huske at vedkommende kanskje føler seg usikker. Det er ikke lett å gi råd. Kanskje har han tenkt nøye over hva han skal si, og hvordan han skal gripe saken an. En eldste begynner kanskje med å rose oss når det gjelder en gren av den kristne tjeneste hvor vi gjør det bra. Men det bør ikke få oss til å trekke hans motiver i tvil når han så går over til å gi råd. Den som gir råd, innleder kanskje samtalen uten å komme direkte til poenget og forsøker på den måten å unngå å virke taktløs og brysk. Hvis vi viser skjønnsomhet ved raskt å oppfatte hva han vil si, vil det hjelpe vedkommende, og vi kan kanskje unngå å bli såret selv.

Noen ganger benytter den som gir oss råd, kanskje et eksempel eller en illustrasjon for å hjelpe oss til å oppfatte poenget. En ung mann fulgte for eksempel en kurs som bar galt av sted, selv om han ennå ikke hadde begått noe alvorlig feiltrinn. En eldre kristen mann som resonnerte med ham, tok opp en linjal som lå på bordet. Han vred linjalen og spurte: «Hvis jeg vrir linjalen, tror du da jeg kan lage en rett linje med den?» Den unge mannen oppfattet poenget. Han hadde forsøkt å vri og vrenge på bibelske prinsipper for å tilpasse dem sine egne ønsker. Illustrasjonen hjalp ham til å følge det vise rådet i Ordspråkene 19: 20: «Hør på råd og ta imot formaning.»

Gi akt på indirekte råd

En slik skjønnsomhet vil hjelpe deg til å høste gagn av indirekte råd, kanskje uten at det er nødvendig at andre gjør deg oppmerksom på det. Det erfarte en ung mann i Portugal. Han studerte Bibelen og skaffet seg et eksemplar av boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte. Få dager senere hadde han allerede lest boken tre ganger og hatt stor nytte av den. På hvilken måte? Han fortalte:

«Jeg hadde ikke noe virkelig håp for framtiden, men kapittel 2 [«Hvorfor du kan se framtiden tillitsfullt i møte»] har gitt livet mitt mening. Jeg har også masturbert i en årrekke; ingen har noensinne fortalt meg at det mishaget Gud og var til skade for meg selv. Etter å ha lest kapittel 5 [«Masturbasjon og homoseksualitet»] bestemte jeg meg for å avlegge denne vanen. Kapittel 7 [«Hva dine klær og ditt utseende forteller — om deg»] hjalp meg til å vurdere mitt ytre, og som du ser, har jeg allerede klipt håret.»

Han fortsatte: «Jeg har røykt i flere år. Kapittel 15 [«Bør du bruke vanedannende stoffer?»] hjalp meg med hensyn til dette. Jeg har bedt til Jehova, og jeg har ikke røykt en sigarett siden søndag. Jeg har også i en tid hatt kjønnslig omgang med venninnen min, men kapittel 18 [«Er det fornuftig å følge Bibelens moralnormer?»] viste meg hvordan Gud betrakter et slikt forhold. Jeg har allerede drøftet dette med henne, og hun bestemte seg for å gjøre slutt på vårt forhold.»

Hvilken glede er det ikke å se at en ungdom foretar så store forandringer i sitt liv på så kort tid! Hva var det som gjorde det mulig? Han oppfattet det han leste, som veiledning som angikk ham personlig.

Det bringer velsignelser å gi akt på råd

Det bringer velsignelser å lytte til råd, enten de blir gitt indirekte gjennom Bibelen eller bibelsk litteratur, eller de blir gitt direkte av en venn. Det blir tydelig vist ved det en far opplevde. Han søkte hjelp hos åndelig sett eldre menn i menigheten fordi hans 18 år gamle sønn ikke reagerte positivt på den tukt han gav. De kristne eldste resonnerte på en kjærlig måte med faren, som la nidkjærhet for dagen i tjenesten for Gud, men som tydeligvis manglet likevekt i forholdet til familien.

De leste for ham Paulus’ ord i Efeserne 6: 4: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» De bad ham om å tenke over følgende: Hadde han irritert sønnen ved den måten han hadde forsøkt å oppmuntre ham på, selv om han hadde ment det godt? Hadde han forventet at sønnen skulle legge samme nidkjærhet for dagen hva kristne møter og den kristne tjeneste angår, uten å hjelpe sønnen til å framelske kjærlighet til disse ting i sitt hjerte? Hadde han hjulpet sønnen til å ’lære å frykte [Jehova] sin Gud’? — 5. Mosebok 31: 12, 13.

Faren lyttet til rådene og anvendte dem. Hva ble resultatet? Hans 18 år gamle sønn kommer nå på kristne møter, og faren leder et ukentlig bibelstudium med ham. Som faren sa: «Vi har nå et mye bedre forhold oss imellom.» Ja, både faren og sønnen oppfattet poenget i veiledningen.

Det er ingen tvil om at vi alle gjør feil og trenger veiledning fra tid til annen. (Ordspråkene 24: 6) Hvis vi oppfatter poenget i veiledningen og gir akt på vise råd, vil vi erfare mange velsignelser. Vi vil da kunne framelske og bevare et meningsfylt og personlig forhold til vår kjære, himmelske Far, Jehova, noe som er det mest dyrebare vi kan oppnå. Dermed vil vi kunne si i likhet med kong David: «Jeg priser [Jehova], som gir meg råd.» — Salme 16: 7.

«En opplevelse som gjorde dypt inntrykk»

SOMMEREN 1984 startet Gerard, en eventyrlysten ung mann fra Frankrike, på en seksmåneders sykkeltur gjennom De forente stater og Canada. De majestetiske Rocky Mountains fengslet ham, og de fredelige parkene beroliget ham, men det han så i Montmagny i staten Quebec i Canada, imponerte ham mer enn noe annet. Det forandret livet hans.

Da Gerard syklet gjennom Montmagny søndag den 16. september, la han først merke til en lang rekke biler som stod parkert langs veien. Deretter så han flere hundre mennesker i fullt arbeid på en byggeplass. «Hva er det som skjer her?» spurte han en av dem som var satt til å dirigere trafikken. Selv om mannen var travelt opptatt, tok han seg tid til å forklare Gerard at alle disse arbeiderne var Jehovas vitner som brukte helgen til å bygge en sal hvor de kunne holde sine religiøse møter. Gerard hadde uten å vite det havnet midt oppe i den hektiske avslutningen på et prosjekt som gikk ut på å bygge en Rikets sal på to dager. Han ble imponert av det han så og hørte. Samme kveld skrev han i dagboken sin: «Om kvelden traff jeg Jehovas vitner. De har bygd et hus på to dager. De må ha vært over 1000 stykker. En opplevelse som gjorde dypt inntrykk.»

Kort tid etter vendte Gerard tilbake til Frankrike. To år senere, den 26. juli 1986, sendte han et brev adressert til Rikets sal for Jehovas vitner i Montmagny. Han skrev:

«Husker dere at dere snakket med en syklist fra Frankrike den andre dagen dere holdt på med å bygge deres Rikets sal? Den dagen sådde han som dirigerte trafikken, et frø. Noen måneder senere fikk jeg besøk av Jehovas vitner i Frankrike, og jeg begynte å studere Bibelen sammen med dem. Det var ikke lett, siden jeg kommer fra en tradisjonsrik katolsk familie, men Jehova sørget for at frøet spirte. For to uker siden ble jeg døpt ved et stevne i Nantes. Jeg takker Jehova for at han lot meg finne sannheten, og jeg vil også takke vedkommende bror for det han fortalte meg søndag den 16. september 1984. — Broderlig hilsen fra en eventyrer som fant sannheten.»

Det var en stor glede for menigheten i Montmagny å høre Gerards brev bli lest opp i Rikets sal. Alle som den gang var med på byggingen av salen, erfarte sannheten i Salomos ord: «Kast ditt brød på vannet, lenge etter kan du finne det igjen.» (Forkynneren 11: 1) Det er tydelig at de positive virkningene av slike byggeprosjekter er langvarige og vidtrekkende på mange måter.