Overse ikke formålet med vår gudgitte frihet
«Hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» — 2. KORINTER 3: 17.
1. Hvorfor gjelder Jesaja 65: 13, 14 Jehovas vitner?
JEHOVA er frihetens Gud. Og for en velsignelse den gudgitte frihet er! Fordi hans innviede tjenere har en slik frihet, gjelder disse ordene av den suverene Herre, Jehova, dem: «Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal skamme dere, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertesorg og jamre i fortvilelse.» — Jesaja 65: 13, 14.
2. Hvorfor er det åndelig velstand blant Jehovas folk?
2 Guds folk har en slik åndelig velstand fordi de blir ledet av hans ånd, hans virksomme kraft. Apostelen Paulus sa: «Jehova er Ånden; og hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» (2. Korinter 3: 17) Hva er så formålet med den gudgitte frihet? Og hva kreves det av oss for at vi skal kunne bruke den fullt ut?
Den frihet Gud har
3. Hva slags frihet har Gud, og hvorfor?
3 Jehova alene har absolutt frihet. Ingen av hans skapninger kan begrense hans frihet, for han er den allmektige Gud og universets Overherre. Som den trofaste Job sa: «Hvem kan hindre ham . . . ? Hvem kan si til ham: ’Hva er det du gjør?’» (Job 9: 12) På samme måte ble babylonerkongen Nebukadnesar tvunget til å innrømme: «Ingen kan hindre [Gud], ingen kan si: Hva er det du gjør?» — Daniel 4: 35.
4. Hvordan setter Jehova grenser for sin frihet?
4 Jehovas egne rettferdige prinsipper setter imidlertid grenser for hans absolutte frihet. Det ble illustrert da Abraham uttrykte bekymring for innbyggerne i Sodoma og spurte: «Han som er hele jordens dommer, skulle ikke han gjøre det som rett er?» Det Jehova Gud svarte Abraham, viser at han vedkjenner seg sitt ansvar med hensyn til å gjøre det som er rett. Han ville ikke ha ødelagt Sodoma hvis det var noen rettferdige innbyggere igjen der. (1. Mosebok 18: 22—33) Gud begrenser også sin frihet fordi hans kjærlighet og visdom får ham til å være sen til vrede. Han viser selvkontroll. — Jesaja 42: 14, NW.
Begrensninger på menneskenes frihet
5. Nevn noen faktorer som begrenser menneskenes frihet.
5 Jehova har altså absolutt frihet. Men alle andre handler innenfor de grenser som deres natur, evner og tilholdssteder setter, foruten slike faktorer som den begrensede levetid vi har som syndige mennesker. Gud skapte menneskene med fullkommen frihet til å virke innenfor de grenser han hadde satt. Det er også flere andre grunner til at menneskenes frihet er begrenset og ikke absolutt.
6. Hvilken betydning har det for vår frihet at vi er ansvarlig overfor Gud?
6 For det første er menneskenes frihet begrenset fordi Gud skapte dem til å tjene hans hensikt. Jehova er ’verdig til å få herligheten og æren og makten, for han har skapt alle ting, og på grunn av hans vilje var de til og ble de skapt’. (Åpenbaringen 4: 11) Menneskene står derfor ansvarlig overfor Skaperen, som med rette har laget lover som menneskene skal bli styrt etter. I det gamle Israel under Moseloven dømte Gud personer til døden hvis de misbrukte hans navn eller brøt sabbatsbudet. (2. Mosebok 20: 7; 31: 14, 15; 3. Mosebok 24: 13—16; 4. Mosebok 15: 32—36) Selv om vi som kristne ikke er underlagt Moseloven, er vår frihet begrenset, fordi vi er ansvarlig overfor Jehova, som er vår dommer, lovgiver og konge. — Jesaja 33: 22, EN; Romerne 14: 12.
7, 8. a) Hvordan setter fysiske lover grenser for menneskenes frihet? b) Hvilke andre av Guds lover begrenser menneskenes frihet?
7 For det andre er menneskenes frihet begrenset på grunn av Guds fysiske lover. På grunn av tyngdeloven kan et menneske for eksempel ikke hoppe ut fra en skyskraper uten å skade seg eller uten å bli drept. Det er tydelig at Guds fysiske lover begrenser menneskenes frihet til å gjøre visse ting.
8 For det tredje blir vår frihet begrenset på grunn av Guds morallover. Du har sikkert sett hvordan det Paulus skrev i Galaterne 6: 7, 8, er blitt oppfylt: «Bli ikke villedet: Gud kan ikke holdes for narr. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste; for den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse av sitt kjød, men den som sår med henblikk på ånden, skal høste evig liv av ånden.» Det kan ikke bestrides at Jehova Guds morallover også begrenser vår frihet. Men vi må adlyde dem for å oppnå liv.
9. Hvordan blir vår frihet begrenset av at vi tilhører et menneskelig samfunn?
9 For det fjerde blir en persons frihet begrenset fordi han er en del av et menneskelig samfunn. Han bør derfor bare være fri så lenge hans frihet ikke med urette griper forstyrrende inn i andres frihet. De kristne må underordne seg myndighetene, «de høyere myndigheter»; de må adlyde dem så lenge de ikke krever at vi bryter Guds lover. (Romerne 13: 1; Apostlenes gjerninger 5: 29) Vi må for eksempel holde lover som sier hvor mye vi skal betale i skatt, hvilken fartsgrense vi skal holde oss innenfor når vi kjører bil, og så videre. Det at vi må holde slike lover som «keiseren» vedtar, er enda en ting som viser at vår gudgitte frihet ikke er absolutt. — Markus 12: 17; Romerne 13: 7.
Hvorfor relativ frihet?
10, 11. Hvorfor gav Jehova menneskene relativ frihet?
10 Hvorfor gav Gud mennesker relativ frihet? Én grunn var at Skaperen da kunne ha fornuftutstyrte skapninger på jorden som ville bringe ære og pris til ham ved sine gode gjerninger og sin gode oppførsel. Mennesker kan gjøre dette, men det kan ikke dyr. Dyrene, som blir styrt av instinkter, har ikke noe moralbegrep. En hund kan læres opp til ikke å ta en bestemt ting, men den kan ikke læres opp til å forstå at det er galt å stjele. Ikke noe dyr, som så å si er programmert til å gjøre det det gjør, kan treffe avgjørelser som bringer pris og ære til Gud. Men menneskene, som har fri vilje, kan velge å tjene sin Skaper på grunn av sin kjærlighet og verdsettelse.
11 Gud gav også menneskene deres frihet fordi det ville være til gagn for dem og gjøre dem lykkelige. De kan bruke sin relative frihet ved å være kreative og oppfinnsomme, vennlige og samarbeidsvillige. Menneskene har også frihet til å velge når det gjelder slike ting som yrke og bosted. I dag begrenser ofte økonomiske og politiske faktorer denne valgfriheten, men det kan skyldes menneskenes griskhet; det skyldes ikke den måten Gud opprinnelig skapte menneskene på.
12. Hvorfor er de fleste mennesker i trelldom?
12 Selv om Jehova gav menneskene stor frihet, befinner det store flertall seg i dag i håpløs trelldom. Hva er det som har skjedd? Det første menneskepar, Adam og Eva, overså formålet med sin gudgitte frihet. De gikk ut over de grenser Gud hadde satt for deres frihet, og utfordret Guds rettmessige styre over dem som den suverene Herre, Jehova. (1. Mosebok 3: 1—7; Jeremia 10: 10; 50: 31, NW) De var ikke tilfreds med å bruke sin frihet slik at det var til ære for Gud. Nei, de brukte sin frihet på en selvisk måte, til selv å bestemme hva som var rett, og hva som var galt, og dermed sluttet de seg til Satan i hans opprør mot Jehova. Men i stedet for å få større frihet kom de syndige menneskene Adam og Eva i trelldom og ble pålagt plagsomme begrensninger. Deres frihet ble innskrenket, og til slutt måtte de dø. Dette tapet av frihet gikk i arv til deres etterkommere. «For alle har syndet, og de når ikke opp til Guds herlighet.» «Den lønn synden betaler, er døden.» — Romerne 3: 23; 5: 12; 6: 23.
13. Hvorfor har Satan vært i stand til å gjøre mennesker til treller?
13 På grunn av opprøret i Eden kom Adam og hans etterkommere også i trelldom under Satan Djevelen. Ja, «hele verden ligger i den ondes makt»! (1. Johannes 5: 19) Det er fordi Satan er menneskene overlegen når det gjelder makt og evner, at han har vært i stand til å bedra hele den delen av menneskeheten som er fremmedgjort for Gud, og å gjøre dem til treller. Dessuten har selviske mennesker hersket over andre og voldt dem skade. (Forkynneren 8: 9) Menneskeheten i sin alminnelighet er derfor nå i trelldom under synd og død, under Satan og hans demoner og under verdens politiske, økonomiske og religiøse systemer.
Det blir mulig å oppnå sann frihet
14. Hva er menneskehetens håp om sann frihet knyttet til?
14 Muligheten til å oppnå frihet fra synden, døden og Djevelen og hans verden er knyttet til Guds faste beslutning om å avgjøre stridsspørsmålet om hvorvidt hans universelle overherredømme er rettmessig. Fordi Satan reiste dette stridsspørsmålet, har Jehova latt ham få fortsette å leve, akkurat som han lot farao få fortsette å leve en tid. Det gjør han for å vise sin makt og for at hans navn skal bli forkynt over hele jorden. (2. Mosebok 9: 15, 16) Gud vil snart hevde sitt universelle overherredømme og hellige sitt hellige navn ved å fjerne den vanære som er blitt brakt over det i og med at Satan, Adam og Eva gjorde opprør. De som frykter Jehova, vil da bli frigjort fra trelldommen under synd og død og bli ført inn i en ny verden, hvor de vil glede seg over sin gudgitte frihet. — Romerne 8: 19—23.
15. Hvilken rolle har Jesus spilt for at menneskene skulle få sin frihet tilbake?
15 For at menneskene skulle få sin frihet tilbake, sendte Gud sin Sønn til jorden som et menneske. Guds Sønn, Jesus Kristus, gav frivillig avkall på sitt fullkomne menneskeliv, og dermed skaffet han til veie gjenløsningsofferet, som er grunnlaget for at menneskene kunne bli frigjort. (Matteus 20: 28) Han forkynte også et frihetens budskap. Ved begynnelsen av sin tjeneste anvendte han disse ordene på seg selv: «[Jehovas] Ånd er over meg, for [Jehova] Gud har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et gledesbudskap for de arme, for å lege dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for fanger og frigjøring for dem som er i lenker.» — Jesaja 61: 1; Lukas 4: 16—21.
16. Hvilke skritt måtte jødene i det første århundre ta for å oppnå sann frihet?
16 Hvordan kunne folk oppnå denne friheten? Jesus sa: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» Jesu etterfølgere har altså fått åndelig frihet. (Johannes 8: 31, 32, 36) Jesus sa dessuten til den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten. Enhver som er på sannhetens side, hører min røst.» (Johannes 18: 37) Jesus forkynte om sannheten og viste ved sitt eksempel hvordan den kommer til uttrykk i praksis. De jødene som tok imot sannheten, angret sine synder, korrigerte sin gale kurs, framstilte seg for Jehova for å gjøre hans vilje og ble døpt, akkurat som Jesus var blitt. (Matteus 3: 13—17; Apostlenes gjerninger 3: 19) Dermed kunne de begynne å glede seg over en relativ, gudgitt frihet.
17. Hvorfor gir Jehova sine tjenere frihet?
17 Jehova gir sine lojale tjenere frihet først og fremst for at hans eget overherredømme skal bli opphøyd, men han gjør det også for at det skal være til gagn for dem. Han utfridde israelittene av trelldommen i Egypt, så de kunne herliggjøre ham som et kongerike av prester, hans vitner. (2. Mosebok 19: 5, 6; Jesaja 43: 10—12) Jehova førte også sitt folk ut av fangenskapet i Babylon først og fremst for at hans tempel skulle gjenoppbygges og den sanne tilbedelse skulle gjenopprettes. (Esra 1: 2—4) Fordi folket bare var opptatt av sin egen materielle velstand, sendte Jehova profetene Haggai og Sakarja for å få dem til å innse hvilke forpliktelser de hadde overfor ham. Det at deres gudgitte frihet på den måten ble satt i det rette perspektiv, førte til at templet ble fullført til Guds ære, og var til gagn og glede for hans folk.
La oss ikke overse formålet med vår gudgitte frihet
18. Hvorfor kan det sies at Jehovas tjenere i nyere tid ikke har oversett formålet med sin gudgitte frihet?
18 Hva med Guds tjenere i nyere tid? Som organisasjon betraktet har de ikke oversett formålet med sin gudgitte frihet. I 1870-årene begynte de å bli frigjort fra falsk babylonsk lære og å glede seg over større kristen frihet. Det var i samsvar med det som står i Ordspråkene 4: 18: «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» Men akkurat som Guds folk i gammel tid midlertidig var i babylonsk fangenskap, kom Jehovas tjenere til en viss grad i trelldom under Babylon den store i 1918. (Åpenbaringen 17: 1, 2, 5) Medlemmer av den falske religions verdensrike jublet da de billedlige «to vitner» lå åndelig døde. Men ved Guds ufortjente godhet ble hans salvede tjenere levende igjen i 1919. De ble åndelig frigjort. (Åpenbaringen 11: 3, 7—11) De gjorde bruk av sin gudgitte frihet og ble ivrige vitner for Den høyeste. Det var derfor svært passende at de i 1931 med glede antok navnet Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10—12, NW) Særlig siden 1935 har en «stor skare» som har håp om å oppnå evig liv på jorden, sluttet seg til de salvede vitner. De overser heller ikke formålet med sin gudgitte frihet. — Åpenbaringen 7: 9—17.
19, 20. a) Nevn én betydningsfull måte som Jehovas folk gjør god bruk av sin gudgitte frihet på. b) Hvilken annen viktig måte gjør Jehovas vitner god bruk av sin gudgitte frihet på?
19 Jehovas folk gjør god bruk av sin gudgitte frihet på spesielt to måter som det er verdt å merke seg. For det første bruker de den for å følge en rettskaffen kurs i livet. (1. Peter 2: 16) Og for et godt omdømme de har! La oss belyse det med et eksempel: En mann kom inn i en Rikets sal i Zürich i Sveits og sa at han gjerne ville bli et av Jehovas vitner. Da han ble spurt om hvorfor han ville det, sa han at hans søster var et vitne, og at hun var blitt utstøtt på grunn av umoral. Han sa: ’Det er nettopp en slik organisasjon jeg gjerne vil tilhøre — en organisasjon som ikke tillater dårlig oppførsel.’ Det er ikke uten grunn at et katolsk oppslagsverk (New Catholic Encyclopedia) sier at Jehovas vitner går for å være «en av de gruppene i verden som har best oppførsel».
20 Jehovas vitner bruker også sin gudgitte frihet ved å utføre det oppdrag de har fått, nemlig å forkynne det gode budskap om Riket, akkurat som Jesus gjorde. (Matteus 4: 17) Både ved hjelp av det talte og det trykte ord kunngjør de Jehovas rike fra hus til hus og ved uformell forkynnelse. Når de gjør det, høster de stort gagn av det selv ved at deres tro blir sterkere og deres håp blir klarere for dem. Dessuten tjener deres virksomhet til å frelse både dem selv og dem som hører på dem. (1. Timoteus 4: 16) I en bok om aktive religiøse bevegelser (Dynamic Religious Movements) sies det: «Det ville være vanskelig å finne medlemmer av noen annen gruppe som arbeider så hardt med sin religion som Jehovas vitner gjør.»
21. Hva er det som viser at Jehova velsigner sitt folks tjeneste?
21 Vi får virkelig store velsignelser fra Jehova når vi handler i samsvar med det som er formålet med vår gudgitte frihet. Det kan vi se ut fra siste års tjenesterapport: Vi hadde et høydepunkt på over fire millioner Rikets forkynnere, og det var over ti millioner til stede på høytiden til minne om Jesu død. Ifølge én undersøkelse hadde Irland 29 høydepunkter på rad i antall forkynnere, México hadde 78 høydepunkter i løpet av 80 måneder, og Japan hadde 153 høydepunkter på rad!
Gjør god bruk av din gudgitte frihet
22. Hva er kjernen i de tankevekkende spørsmålene vi kan stille oss selv?
22 Hvis du er et av Jehovas innviede vitner, gjør du da god bruk av den frihet han har gitt deg? Hver og en av oss bør spørre seg selv: ’Passer jeg nøye på at jeg bruker min gudgitte frihet på en slik måte at jeg ikke får andre til å snuble på grunn av upassende oppførsel? Adlyder jeg samvittighetsfullt myndighetenes lover, selv om jeg setter Guds lov høyest? Samarbeider jeg fullt ut med de eldste i menigheten? Bruker jeg min gudgitte frihet i full utstrekning i forkynnelsen av det gode budskap? Har jeg alltid «rikelig å gjøre i Herrens gjerning»? Streber jeg ivrig etter en verdslig karriere, når jeg kunne ha gjort god bruk av min gudgitte frihet ved å utvide tjenesten, ved å trakte etter større ansvar i menigheten eller etter heltidstjeneste?’ — 1. Korinter 15: 58.
23. Hva bør vi gjøre, så vi ikke overser formålet med vår gudgitte frihet?
23 Måtte vi alle ’smake og se at [Jehova] er god’. (Salme 34: 9) La oss stole på ham, rette oss etter hans lover og herliggjøre hans hellige navn ved ivrig å kunngjøre hans rike. Husk at de som ’sår rikelig, også skal høste rikelig’. (2. Korinter 9: 6) La oss derfor tjene Jehova helhjertet og vise at vi ikke har oversett formålet med vår gudgitte frihet.
Hva svarer du?
◻ Hva slags frihet har Gud?
◻ Hvilke ting begrenser menneskenes frihet?
◻ Hvordan ble det mulig å oppnå sann frihet?
◻ Hva må vi gjøre for ikke å overse formålet med vår gudgitte frihet?
[Bilde på side 9]
Menneskenes frihet begrenses av slike faktorer som tyngdeloven