Dere foreldre, hva lærer barna av deres eksempel?

«Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet.» — EFESERNE 5: 1, 2.

1. Hva slags instrukser gav Jehova det første menneskepar?

DET er Jehova som har innstiftet familieordningen. Hver familie skylder ham sin eksistens, for han dannet den første familie og gav det første menneskepar forplantningsevnen. (Efeserne 3: 14, 15) Han gav Adam og Eva grunnleggende instrukser i forbindelse med deres ansvarsoppgaver og gav dem også god anledning til å ta egne initiativ når de ivaretok disse forpliktelsene. (1. Mosebok 1: 28—30; 2: 15—22) Etter at Adam og Eva hadde syndet, ble de situasjonene som familier måtte hanskes med, mer innfløkte. Men Jehova kom med kjærlig veiledning som skulle hjelpe hans tjenere til å håndtere slike situasjoner.

2. a) Hvordan har Jehova sørget for at det er blitt gitt muntlig veiledning i tillegg til skriftlig? b) Hva gjør foreldre vel i å spørre seg selv om?

² Som vår Store Veileder har Jehova gjort mye mer enn å komme med skriftlig veiledning om hva vi bør gjøre, og hva vi ikke bør gjøre. I fortiden kombinerte han skriftlig veiledning med muntlig veiledning som ble gitt gjennom prestene og profetene og gjennom familieoverhoder. Hvem bruker han i vår tid til å gi slik muntlig undervisning? Han bruker kristne eldste og foreldre. Hvis du har barn, gjør du da ditt for å lære opp barna i Jehovas veier? — Ordspråkene 6: 20—23.

3. Hvilke gode undervisningsmetoder kan familieoverhoder lære av Jehova?

³ Hvordan bør slik undervisning bli gitt i familien? Jehova viser ved sitt eksempel hvordan det bør gjøres. Han sier klart ifra om hva som er rett, og hva som er galt, og han gjør god bruk av repetisjon. (2. Mosebok 20: 4, 5; 5. Mosebok 4: 23, 24; 5: 8, 9; 6: 14, 15; Josva 24: 19, 20) Han bruker tankevekkende spørsmål. (Job 38: 4, 8, 31) Ved hjelp av illustrasjoner og eksempler fra det virkelige liv appellerer han til våre følelser og former vårt hjerte. (1. Mosebok 15: 5; Daniel 3: 1—29) Når dere som er foreldre, underviser barna deres, prøver dere da å etterligne Jehovas måte å undervise på?

4. Hva lærer vi av Jehova når det gjelder å gi tukt, og hvorfor er tukt viktig?

⁴ Jehova har en fast holdning til det som er rett, men han har forståelse for hvilke virkninger ufullkommenheten har. Før han straffer ufullkomne mennesker, gir han dem derfor undervisning og kommer med gjentatte advarsler og påminnelser. (1. Mosebok 19: 15, 16; Jeremia 7: 23—26) Når han tukter, overdriver han ikke, men gjør det i passende grad. (Salme 103: 10, 11; Jesaja 28: 26—29) Hvis det er slik vi behandler barna våre, viser vi at vi kjenner Jehova, og det blir lettere for dem også å lære ham å kjenne. — Jeremia 22: 16; 1. Johannes 4: 8.

5. Hva kan foreldre lære av Jehova når det gjelder å lytte?

⁵ Det er fint å tenke på at Jehova lytter som en kjærlig himmelsk Far. Han er ikke en som bare kommer med befalinger. Han oppmuntrer oss til å utøse vårt hjerte for ham. (Salme 62: 8) Og hvis vi gir uttrykk for følelser det ikke er så bra å ha, tordner han ikke med refsende ord fra himmelen. Han er tålmodig med oss når han lærer oss. Det passer derfor godt at apostelen Paulus kom med denne veiledningen: «Bli . . . etterlignere av Gud, som elskede barn.» (Efeserne 4: 31 til 5: 1) For et godt eksempel Jehova er for foreldre som bestreber seg på å lære opp barna sine! Det er et eksempel som appellerer til vårt hjerte og gir oss et ønske om å vandre på hans veier.

Eksemplets makt

6. Hva har foreldrenes holdning og eksempel å si for barna deres?

⁶ Det er ikke bare muntlig rettledning som øver sterk innflytelse på barna, men også foreldrenes eksempel. Enten foreldrene liker det eller ikke, kommer barna til å etterligne dem. Det kan være at det gleder dem — eller noen ganger sjokkerer dem — når de hører barna si noe som de selv har sagt. Når foreldrene har både en oppførsel og en holdning som vitner om dyp verdsettelse av åndelige ting, har dette en positiv innflytelse på barna. — Ordspråkene 20: 7.

7. Hva slags eksempel var Jefta for datteren sin, og hva førte det til?

⁷ Bibelen viser tydelig hvilken virkning foreldrenes eksempel har. Jefta, som Jehova brukte til å gi Israel seier over ammonittene, var også far. Den måten som Jefta svarte kongen av Ammon på, tyder på at han ofte må ha lest Israels historie om hvordan Jehova hadde handlet med israelittene. Han kunne med letthet sitere fra den historiske beretningen, og han viste sterk tro på Jehova. Det er ikke tvil om at hans eksempel hjalp datteren hans til å framelske den tro og selvoppofrelse som hun la for dagen da hun gikk i gang med en livslang tjeneste som en ugift kvinne hengitt til Jehova. — Dommerne 11: 14—27, 34—40; jevnfør Josva 1: 8.

8. a) Hvilken fin holdning viste Samuels foreldre at de hadde? b) Hvordan var dette til gagn for Samuel?

⁸ Samuel var eksemplarisk som barn og var trofast mot Gud som profet livet igjennom. Vil du at barna dine skal bli som ham? Analyser det eksempel som Samuels foreldre, Elkana og Hanna, foregikk med. Selv om situasjonen hjemme hos dem ikke var perfekt, drog de regelmessig opp til Sjilo for å tilbe, til det stedet der det hellige tabernaklet var. (1. Samuelsbok 1: 3—8, 21) Merk deg hvor inderlig Hanna bad til Jehova. (1. Samuelsbok 1: 9—13) Legg merke til hvordan de begge to så på betydningen av å oppfylle et hvilket som helst løfte som var gitt til Gud. (1. Samuelsbok 1: 22—28) Deres gode eksempel hjalp utvilsomt Samuel til å framelske de egenskaper som satte ham i stand til å følge en rett kurs — selv når andre rundt ham som angivelig tjente Jehova, ikke viste respekt for Hans veier. Etter hvert betrodde Jehova Samuel ansvar som hans profet. — 1. Samuelsbok 2: 11, 12; 3: 1—21.

9. a) Hvilken påvirkning i hjemmet hadde god innvirkning på Timoteus? b) Hva slags menneske ble Timoteus?

⁹ Vil du at din sønn skal bli som Timoteus, som allerede som ung mann ble en av Paulus’ medarbeidere? Timoteus’ far var ikke en troende, men hans mor og mormor var gode eksempler når det gjaldt å sette pris på åndelige ting. Det bidrog utvilsomt til at det ble lagt et godt grunnlag for Timoteus’ liv som kristen. Vi får vite at hans mor, Eunike, og hans mormor, Lo’is, hadde «tro uten hykleri». Deres liv som kristne var ikke noe påtatt; de levde etter det de sa de trodde på, og de lærte den unge Timoteus å gjøre det samme. Timoteus beviste at han var pålitelig, og at han hadde oppriktig interesse for andre. — 2. Timoteus 1: 5; Filipperne 2: 20—22.

10. a) Hva slags eksempler utenfor hjemmet kan våre barn bli påvirket av? b) Hvordan bør vi reagere når denne påvirkningen gir seg utslag i våre barns holdning eller måte å snakke på?

¹⁰ Det er ikke bare eksempler i hjemmet barna lett tar etter. Barna blir påvirket av andre barn på skolen, av lærere som har som yrke å forme barnesinn, av mennesker som bestemt mener at alle bør rette seg etter godt rotfestede skikker i samfunnet, av sportshelter som blir hyllet for sine prestasjoner, og av offentlige tjenestemenn som får sin oppførsel beskrevet i nyhetsmediene. Millioner av barn har også opplevd krig og de brutale virkningene av det. Burde det overraske oss om disse formene for påvirkning gir seg utslag i våre barns holdning eller måte å snakke på? Hvordan reagerer vi når det skjer? Blir problemet løst ved at vi kommer med en skarp irettesettelse eller holder en streng skjennepreken? I stedet for å reagere raskt overfor barna bør vi spørre oss selv: «Er det noe ved den måten Jehova har behandlet oss på, som kan lære oss noe om hvordan denne situasjonen bør håndteres?» — Jevnfør Romerne 2: 4.

11. Hvordan kan barnas holdning bli berørt når foreldrene gjør feil?

¹¹ Ufullkomne foreldre kommer naturligvis ikke til å takle alle situasjoner på beste måte. De kommer til å gjøre feil. Når barna oppdager det, blir da respekten for foreldrene undergravd? Det kan skje, særlig hvis foreldrene prøver å glatte over sine feil ved bryskt å demonstrere sin myndighet. Men saken kan få et helt annet utfall hvis foreldrene er ydmyke og ikke har problemer med å innrømme sine feil. På denne måten kan de være gode eksempler for barna sine, som trenger å lære å gjøre det samme. — Jakob 4: 6.

Hva barna kan lære av foreldrenes eksempel

12, 13. a) Hva trenger barn å lære om kjærlighet, og hva er den beste måten å lære dem dette på? b) Hvorfor er det viktig at barn lærer om kjærlighet?

¹² Det er mange verdifulle ting som barna lettest lærer hvis man i tillegg til å gi dem muntlig undervisning foregår med et godt eksempel. Tenk på de få områdene som blir nevnt her.

¹³ Å vise uselvisk kjærlighet: Noe av det viktigste barna kan lære ved hjelp av foreldrenes eksempel, er hva det vil si å vise kjærlighet. ’Vi elsker fordi Gud elsket oss først.’ (1. Johannes 4: 19) Gud er opphavet til kjærligheten og er vårt aller beste eksempel når det gjelder å vise kjærlighet. Vi snakker her om kjærlighet basert på prinsipper, agạpe, som er nevnt over hundre ganger i Bibelen. Det er en egenskap som viser hvem som er de sanne kristne. (Johannes 13: 35) Vi skal vise slik kjærlighet overfor Gud og Jesus Kristus og også oss mennesker imellom — til og med overfor mennesker som vi ikke har varme følelser for. (Matteus 5: 44, 45; 1. Johannes 5: 3) Denne kjærligheten må vi ha i vårt hjerte, og vi må la den komme til uttrykk i vårt liv før vi på en virkningsfull måte kan lære barna våre om den. Gjerninger taler tydeligere enn ord. I familien trenger barna å se og erfare kjærlighet og lignende egenskaper, for eksempel hengivenhet. Hvis ikke, blir barnets fysiske, mentale og følelsesmessige utvikling hemmet. Barn trenger også å se hvordan kjærlighet og hengivenhet bør komme til uttrykk overfor trosfeller utenfor familien. — Romerne 12: 10; 1. Peter 3: 8.

14. a) Hvordan kan barn lære å gjøre godt arbeid som gir tilfredshet? b) Hvordan kan dette gjøres i din familiesituasjon?

¹⁴ Å lære å arbeide: Arbeid er en fundamental side ved livet. For å ha selvfølelse trenger en person å lære å utføre godt arbeid. (Forkynneren 2: 24; 2. Tessaloniker 3: 10) Hvis et barn blir satt til oppgaver som det har fått liten opplæring i, og så får skjenn fordi det ikke utfører oppgavene bra nok, er det lite sannsynlig at det kommer til å lære å gjøre godt arbeid. Men når barn lærer ved at de arbeider side om side med foreldrene sine og får passende ros, er det større sannsynlighet for at de lærer å utføre arbeid som gir tilfredshet. Hvis foreldrene i tillegg til å være eksempler kommer med forklaringer, kan det være at barna ikke bare lærer hvordan de skal få en jobb gjort, men også lærer hvordan de kan overvinne problemer, hvordan de kan fortsette med en jobb til den er ferdig, og hvordan de kan resonnere og treffe avgjørelser. Under slike omstendigheter kan de bli hjulpet til å forstå at Jehova også arbeider, at han utfører godt arbeid, og at Jesus etterligner sin Far. (1. Mosebok 1: 31; Ordspråkene 8: 27—31; Johannes 5: 17) Hvis en familie driver jordbruk eller har en forretning, kan det være at noen i familien kan arbeide sammen. Eller kanskje moren kan lære sønnen eller datteren å lage mat og rydde på plass etter et måltid. En far som arbeider utenfor hjemmet, kan planlegge å arbeide med prosjekter hjemme sammen med barna. Det er virkelig gagnlig når foreldrene ikke bare tenker på å få arbeid unnagjort, men også ser lenger fram og tenker på å gjøre barna rustet til å møte livet.

15. På hvilke måter kan barna lære om tro? Nevn et eksempel.

¹⁵ Å bevare troen trass i motgang: Troen er også en viktig side ved vårt liv. Når emnet tro blir drøftet på et familiestudium, kan barna lære å definere tro. De kan også bli oppmerksom på ting som får troen til å vokse i deres hjerte. Men når de ser at foreldrene viser urokkelig tro trass i harde prøvelser, kan det ha en virkning på dem som varer hele livet. En kvinne i Panama som studerte Bibelen, opplevde at mannen hennes truet med å kaste henne ut av huset hvis hun ikke sluttet å tjene Jehova. Likevel tok hun regelmessig med seg de fire små barna sine til den nærmeste Rikets sal, enda de måtte gå halvannen mil og så måtte reise med buss tre mil til. Oppmuntret av hennes eksempel har omkring 20 personer i familien tatt imot sannheten.

Vær gode eksempler når det gjelder å lese Bibelen hver dag

16. Hvorfor blir man anbefalt å lese Bibelen som familie hver dag?

¹⁶ En av de mest verdifulle vanene som en familie kan skaffe seg, er det å lese Bibelen regelmessig. Denne vanen er til gagn for foreldrene og et godt eksempel til etterfølgelse for barna. Hvis det overhodet er mulig, bør familien lese noe i Bibelen hver dag. Det er ikke hvor mye som blir lest, som betyr mest. Regelmessigheten og måten lesningen foregår på, er langt viktigere. Et fint supplement for barna er Min bok med fortellinger fra Bibelen innlest på kassett. Når vi leser fra Guds Ord hver dag, blir det lettere for oss å tenke Guds tanker. Og hvis man ikke bare leser Bibelen hver for seg, men som familie, kan bibellesningen hjelpe hele husstanden til å vandre på Jehovas veier. Det var dette som ble anbefalt på områdestevnet «Følg Guds vei» i fjor, i skuespillet «Dere familier, les Bibelen hver dag!» — Salme 1: 1—3.

17. Hvordan kan vi si at det å lese Bibelen som familie og det å lære viktige skriftsteder utenat er en måte å anvende veiledningen i Efeserne 6: 4 på?

¹⁷ Å lese Bibelen som familie er i harmoni med det apostelen Paulus skrev i sitt inspirerte brev til de kristne i Efesos: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Hva betyr dette? Det ordet som på grunnspråket er brukt for «formaning» her, betyr bokstavelig «å legge sinn i». Kristne fedre blir altså formant til å inngi barna Jehova Guds sinn — å hjelpe barna til å kjenne Guds tanker. Noe som kan hjelpe dem til det, er å oppmuntre barna til å lære viktige skriftsteder utenat. Målet er at Jehovas tanker skal lede barnas tankegang, slik at deres ønsker og oppførsel mer og mer gjenspeiler guddommelige normer, enten foreldrene er sammen med barna eller ikke. Bibelen er grunnlaget for slik tenkning. — 5. Mosebok 6: 6, 7.

18. Når vi leser Bibelen, hva kan da være nødvendig for at vi skal a) forstå det som står der? b) dra nytte av veiledningen i den? c) ta hensyn til det den forteller om Jehovas hensikt? d) ha gagn av det den sier om andres holdninger og gjerninger?

¹⁸ For at Bibelen skal få innvirkning på vårt liv, må vi naturligvis forstå det som står i den. For mange betyr dette kanskje at de må lese stykker i den mer enn én gang. Kanskje vi trenger å slå opp ord i en ordbok eller i Insight on the Scriptures (eller Indsigt i Den Hellige Skrift) for å forstå ordentlig hva som ligger i bestemte bibelske uttrykk. Hvis et skriftsted inneholder veiledning eller et bud, bør dere ta dere tid til å snakke om situasjoner i vår tid som dette passer for. Så kan dere drøfte spørsmålet: «Hvordan kan det være til gagn for oss å følge denne veiledningen?» (Jesaja 48: 17, 18) Hvis skriftstedet forteller om en side ved Jehovas hensikt, kan dere ta opp spørsmålet: «Hva betyr dette for vårt liv?» Kanskje dere leser en beretning som forteller om noens holdninger og gjerninger. Hvilke former for press ble disse menneskene utsatt for i livet? Hvordan reagerte de på det? Hva kan vi lære av deres eksempel? Ta dere alltid tid til å snakke om hva beretningen betyr for vårt liv i vår tid. — Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11.

19. Hva vil vi kunne være for våre barn hvis vi etterligner Gud?

¹⁹ For en fin måte dette er å få Guds tanker innprentet i sinn og hjerte på! På denne måten vil vi kunne bli «etterlignere av Gud, som elskede barn». (Efeserne 5: 1) Og vi vil kunne være eksempler til etterfølgelse for våre barn.

Studer Guds Ord regelmessig som familie

«Mennesket skal leve, ikke av brød alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas munn.» — MATTEUS 4: 4.

1. Hva sier Bibelen om det ansvar familieoverhoder har når det gjelder å lære barna sine om Jehovas veier?

JEHOVA GUD har gitt familieoverhoder stadige påminnelser om det ansvar de har når det gjelder å undervise barna sine. Slik undervisning er til nytte for barnas nåværende liv og kan også hjelpe dem til å forberede seg til det kommende liv. En engel som representerte Gud, påpekte for Abraham at han hadde ansvaret for å undervise sin husstand slik at den ’holdt seg til Jehovas vei’. (1. Mosebok 18: 19) Israelittiske foreldre fikk beskjed om å forklare barna sine hvordan Gud hadde utfridd Israel fra Egypt, og hvordan han hadde gitt dem sin Lov på Sinai-fjellet i Horeb. (2. Mosebok 13: 8, 9; 5. Mosebok 4: 9, 10; 11: 18—21) Kristne familieoverhoder har fått formaning om å oppdra barna sine «i Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 4) Også når det bare er den ene av foreldrene som tjener Jehova, bør denne forelderen bestrebe seg på å lære barna om Jehovas veier. — 2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15.

2. Er det nødvendig med et familiestudium hvis det ikke er barn i hjemmet? Forklar.

² Dette betyr ikke at familiestudium av Guds Ord bare er for husstander der det er barn. Når et ektepar som ikke har barn i hjemmet, har et familiestudium, viser de at de har en fin verdsettelse av åndelige ting. — Efeserne 5: 25, 26.

3. Hvorfor er det viktig at familiestudiet holdes regelmessig?

³ Man oppnår best resultater hvis undervisningen gis regelmessig, i harmoni med det Jehova lærte Israel i ødemarken: ’Mennesket lever ikke av brød alene, men av hver uttalelse fra Jehovas munn.’ (5. Mosebok 8: 3) Noen familier har kanskje et ukentlig studium, mens andre har et kort studium hver dag; det kommer an på familiesituasjonen. Enten man velger det ene eller det andre, bør man ikke overlate studiet til tilfeldighetene. ’Kjøp den beleilige tid’ til det. Å betale den nødvendige prisen for slik tid er en god investering. Familiemedlemmenes liv står på spill. — Efeserne 5: 15—17; Filipperne 3: 16.

Mål som det er bra å ha i tankene

4, 5. a) Hva framholdt Jehova gjennom Moses som et viktig formål med foreldrenes undervisning av barna? b) Hva innebærer dette i vår tid?

⁴ De som leder et familiestudium, oppnår best resultater hvis de har klart definerte mål i tankene. Tenk over de mulighetene som er nevnt nedenfor.

⁵ Prøv på hvert studium å bygge opp kjærlighet til Jehova Gud. Da israelittene var samlet på Moabs sletter, før de gikk inn i det lovte land, henledet Moses deres oppmerksomhet på det som Jesus Kristus senere skulle identifisere som ’det største bud i Loven’. Hvilket bud var det? «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft.» (Matteus 22: 36, 37; 5. Mosebok 6: 5) Moses formante israelittene til å legge seg dette på hjertet og også lære det videre til barna sine. Det betydde at de måtte repetere, gjøre oppmerksom på grunnene til å elske Jehova, drøfte holdninger og oppførsel som kunne hindre en slik kjærlighet i å komme til uttrykk, og vise i sitt eget liv at de hadde kjærlighet til Jehova. Trenger våre barn samme slags undervisning? Ja! Og de også trenger hjelp til å ’omskjære sitt hjerte’, det vil si fjerne alt som kan være til hinder for deres kjærlighet til Gud. (5. Mosebok 10: 12, 16; Jeremia 4: 4) Slike hindringer kan for eksempel være et ønske om å skaffe seg ting i verden eller om å få anledninger til å bli oppslukt av dens gjøremål. (1. Johannes 2: 15, 16) Kjærligheten til Jehova må være virksom, komme til uttrykk og få oss til å gjøre det som behager vår himmelske Far. (1. Johannes 5: 3) For at et familiestudium skal gi gode resultater på lang sikt, bør hvert studium ledes på en måte som styrker denne kjærligheten.

6. a) Hva er nødvendig for å kunne overbringe andre nøyaktig kunnskap? b) Hvordan understreker Bibelen at det er viktig med nøyaktig kunnskap?

⁶ Overbring nøyaktig kunnskap om Guds krav. Hva innebærer det? Det innebærer mer enn å kunne lese opp et svar fra et blad eller en bok. Vanligvis må man drøfte stoffet for å bli sikker på at nøkkelord og hovedtanker blir ordentlig forstått. Nøyaktig kunnskap er helt nødvendig for at man skal kunne ta på den nye personlighet, for at man skal kunne konsentrere seg om de viktige tingene når man møter problemer i livet, og følgelig for at man skal kunne gjøre det som virkelig behager Gud. — Filipperne 1: 9—11; Kolosserne 1: 9, 10; 3: 10.

7. a) Hvilke spørsmål kan hjelpe familien til å anvende det de studerer, i praksis? b) Hvordan legger Bibelen vekt på verdien av et slikt siktemål?

⁷ Hjelp familien til å anvende i praksis det den lærer. Med dette målet i tankene bør man på hvert familiestudium spørre: «Hvilken innvirkning bør dette stoffet ha på vårt liv? Trenger vi å gjøre noen forandring i forhold til det vi gjør nå? Hvorfor bør vi ønske å gjøre forbedringer?» (Ordspråkene 2: 10—15; 9: 10; Jesaja 48: 17, 18) Det at man legger stor nok vekt på den praktiske anvendelsen av stoffet, kan ha mye å si for familiemedlemmenes åndelige vekst.

Gjør fornuftig bruk av undervisningshjelpemidlene

8. Hva slags hjelpemidler til bibelstudium har slaveklassen skaffet til veie?

⁸ «Den tro og kloke slave» har gitt oss et vell av hjelpemidler til studium. Bladet Vakttårnet, som skal brukes sammen med Bibelen, kommer ut på 131 språk. Det finnes bibelstudiebøker på 153 språk, brosjyrer på 284 språk, lydkassetter på 61 språk og videokassetter på 41 språk. På 9 språk finnes det til og med et dataprogram som man kan foreta bibelske undersøkelser ved hjelp av. — Matteus 24: 45—47.

9. Hvordan kan vi anvende veiledningen i de skriftstedene det er henvist til i dette avsnittet, når vi studerer Vakttårnet sammen som familie?

⁹ Mange familier bruker familiestudiet til å forberede seg til menighetens Vakttårn-studium. Det kan virkelig være til stort gagn å gjøre det. Vakttårnet inneholder den viktigste åndelige føden som blir gitt for at Jehovas folk verden over skal bli bygd opp. Når dere studerer Vakttårnet sammen som familie, bør dere gjøre mer enn å lese avsnittene og besvare de trykte spørsmålene. Prøv oppriktig å forstå stoffet. Ta dere tid til å slå opp skriftsteder som det er henvist til, men som ikke er sitert. La de forskjellige i familien fortelle hvordan disse skriftstedene har sammenheng med det som står i avsnittet i bladet. Appeller til hjertet. — Ordspråkene 4: 7, 23; Apostlenes gjerninger 17: 11.

10. Hva kan man gjøre for å få barna til å engasjere seg i studiet og for å gjøre studiet til en hyggelig stund for dem?

¹⁰ Hvis dere har barn, hva kan dere da gjøre for at studiet ikke bare skal være et familieritual, men en oppbyggende, interessant og hyggelig stund? Prøv å få alle sammen til å engasjere seg på en slik måte at de klarer å konsentrere seg om det stoffet dere studerer. La barna ha hver sin bibel og hvert sitt studieblad hvis det er mulig. Hvis det er et lite barn i familien, kan moren eller faren etterligne Jesu omsorg ved å sitte tett inntil det og kanskje legge armen rundt det. (Jevnfør Markus 10: 13—16.) Familieoverhodet kan be et barn forklare et bilde som er i det materialet som studeres. Et mindre barn kan kanskje på forhånd ha blitt bedt om å lese et bestemt skriftsted. Et større barn kan kanskje ha fått i oppdrag å fortelle hvordan stoffet kan anvendes i praksis.

11. Hvilke andre undervisningshjelpemidler finnes det, og hvordan kan man ha nytte av dem i forbindelse med familiestudiet?

¹¹ Selv om dere kanskje bruker Vakttårnet som grunnlag for drøftelsene, må dere ikke glemme de andre hjelpemidlene til studium. Hvis dere trenger bakgrunnsopplysninger eller en forklaring på et bibelsk uttrykk, finner dere det kanskje i Insight on the Scriptures (eller Indsigt i Den Hellige Skrift). Andre spørsmål kan dere kanskje finne svar på ved å slå opp i en av Vakttårnets indekser eller, hvis dere har datamaskin, ved å bruke en CD-ROM med søkeprogram som Selskapet har gitt ut. Det kan være en verdifull del av familiestudiet at familien lærer å bruke disse hjelpemidlene. Kanskje dere også kan stimulere barnas interesse ved å sette av noe av tiden under familiestudiet til å se en bit av en av Selskapets lærerike videoer eller til å høre på en del av et hørespill og så drøfte det dere har lært. Det at dere gjør god bruk av disse hjelpemidlene, kan bidra til at familiestudiet blir interessant og nyttig for hele familien.

Ta hensyn til familiens behov

12. Hvordan kan familiestudiet spille en rolle i forbindelse med behov som trenger å bli viet umiddelbar oppmerksomhet?

¹² Det kan være at deres familie vanligvis studerer den artikkelen som menigheten skal gjennomgå på ukens Vakttårn-studium. Men prøv også å føle familien på pulsen. Hvis moren ikke arbeider utenfor hjemmet, kan hun kanskje bruke tid sammen med barna hver dag når de kommer hjem fra skolen. Noen situasjoner kan hun ta seg av der og da; andre situasjoner trenger kanskje mer oppmerksomhet senere. Når det er behov i familien som trenger å bli viet umiddelbar oppmerksomhet, bør de ikke ignoreres. (Ordspråkene 27: 12) Det kan dreie seg om problemer på skolen, men også andre situasjoner. Velg ut passende stoff dere kan gjennomgå, og fortell familien på forhånd hva dere skal studere.

13. Hvorfor kan det være nyttig at familien snakker om hvordan man kan takle fattigdom?

¹³ For å nevne et eksempel: En stor del av jordens befolkning lever i fattigdom. Mange steder kan det derfor være nødvendig å snakke om hvordan man kan takle det. Vil det være nyttig for din familie å ha et familiestudium som fokuserer på situasjoner i det virkelige liv og bibelske prinsipper? — Ordspråkene 21: 5; Forkynneren 9: 11; Hebreerne 13: 5, 6, 18.

14. Hvilke situasjoner kan gjøre det på sin plass å ha familiedrøftelser om Jehovas syn på vold, krig og kristen nøytralitet?

¹⁴ Et annet emne som trenger å bli tatt opp, er vold. Vi trenger alle sammen å ha Jehovas syn godt innprentet i vårt sinn og hjerte. (1. Mosebok 6: 13; Salme 11: 5) Når dette emnet blir tatt opp, kan familiestudiet bli et forum for drøfting av hvordan barna kan reagere på mobbing på skolen, hvordan de skal stille seg til å lære kampsport, og hvordan de kan velge passende underholdning. Voldelige konflikter er blitt vanlig; nesten alle land er berørt av enten borgerkrig, politisk eller etnisk strid eller oppgjør mellom gjenger. Som følge av det kan familien trenge å snakke om hvordan man kan fortsette å ha en kristen oppførsel når man er omgitt av stridende grupperinger. — Jesaja 2: 2—4; Johannes 17: 16.

15. Hvordan bør barna få undervisning i seksuelle spørsmål og spørsmål som har med ekteskapet å gjøre?

¹⁵ Etter hvert som barna vokser til, trenger de undervisning i seksuelle spørsmål og spørsmål som har med ekteskapet å gjøre, alt etter hvilket alderstrinn de befinner seg på. I noen kulturer er det vanlig at foreldrene overhodet ikke snakker med barna sine om seksuelle spørsmål. Barn som ikke har fått undervisning på dette området, kan få helt feilaktige oppfatninger på grunnlag av det de hører fra andre unge, og det kan få katastrofale følger. Er det ikke bedre å etterligne Jehova, som i Bibelen gir direkte, men taktfull veiledning i slike spørsmål? Hans veiledning vil hjelpe barna våre til å bevare selvrespekten og til å behandle det annet kjønn med verdighet. (Ordspråkene 5: 18—20; Kolosserne 3: 5; 1. Tessaloniker 4: 3—8) Selv om dere har snakket om disse tingene før, bør dere ikke la være å gjøre det igjen. Etter hvert som det oppstår nye situasjoner, er det viktig med repetisjon.

16. a) Når har noen familier sitt familiestudium? b) Hvordan har din familie taklet hindringer for å kunne ha et regelmessig familiestudium?

¹⁶ Når kan familiestudiet holdes? Mange familier gjør som Betel-familiene rundt omkring i verden og har sitt familiestudium mandag kveld. Andre har et annet tidspunkt. I Argentina var det en familie på elleve, med ni barn, som stod opp klokken fem hver morgen for å ha sitt familiestudium. På grunn av ulike arbeidstider var det ikke noe annet tidspunkt som passet. Det var ikke lett å gjennomføre det, men det fikk barna til å forstå i sitt sinn og hjerte hvor viktig familiestudiet var. På Filippinene hadde en eldste et regelmessig familiestudium med sin kone og deres tre barn. I løpet av uken hadde også foreldrene individuelle studier med hvert av barna for at barna skulle gjøre sannheten til en del av seg selv. En søster i USA som er gift med en som ikke er et vitne, følger barna sine til skolebussen hver morgen. Mens de venter på bussen, bruker de cirka ti minutter på å lese og drøfte bibelsk stoff, og så ber moren en kort bønn før barna går på bussen. I Den demokratiske republikken Kongo må en kvinne som var gift med en ikke-troende mann som forlot familien, anstrenge seg hardt for å studere, for hun har liten skolegang. Hennes voksne sønn hjelper til ved å besøke familien hver uke for å ta ledelsen i et studium sammen med moren og sine yngre brødre. Moren er et godt eksempel ved at hun forbereder seg grundig. Er det et eller annet som gjør det vanskelig for din familie å ha et familiestudium regelmessig? Gi ikke opp. Be Jehova oppriktig om at han må velsigne de anstrengelsene dere gjør dere for å ha et regelmessig bibelstudium. — Markus 11: 23, 24.

Den lønn det gir å være utholdende

17. a) Hva er nødvendig for å kunne ha et regelmessig familiestudium? b) Hvilket eksempel viser at det er viktig at familier regelmessig får opplæring i Jehovas veier?

¹⁷ Det er nødvendig med god planlegging. Og en må være utholdende. Men et regelmessig familiestudium gir goder som gjør at det er anstrengelsene vel verdt. (Ordspråkene 22: 6; 3. Johannes 4) Franz og Hilda i Tyskland hadde elleve barn. Lenge etter at barna var blitt voksne, sa en av døtrene, Magdalena: «Det som jeg i dag synes er det aller viktigste, er at det ikke gikk en eneste dag uten at vi fikk en eller annen form for åndelig veiledning.» Da nasjonalismen grep om seg under Adolf Hitler, brukte Magdalenas far Bibelen til å forberede familien på de prøvelsene som han skjønte ville komme. Med tiden ble de yngste i familien tatt og sendt til forbedringsanstalter, mens andre i familien ble arrestert og sendt i fengsel og konsentrasjonsleir. Noen av dem ble henrettet. Alle sammen forble faste i troen — ikke bare under den harde forfølgelsen, men også, for de overlevendes vedkommende, i årene som fulgte.

18. Hvordan har aleneforeldre fått lønn for de anstrengelsene de har gjort seg?

¹⁸ Mange aleneforeldre, og også slike som er gift med en som ikke deler deres tro, har gitt sine barn bibelsk undervisning regelmessig. En alenemor i India som var enke, anstrengte seg hardt for at de to barna hennes skulle få kjærlighet til Jehova. Hun ble helt knust da sønnen hennes sluttet å komme sammen med Jehovas folk. Hun bønnfalt Jehova om å tilgi henne for de feil hun måtte ha gjort i oppdragelsen. Men sønnen hadde i virkeligheten ikke glemt det han hadde lært. Etter at det hadde gått over ti år, vendte han tilbake til menigheten, gjorde fine åndelige framskritt og ble utnevnt til eldste. Nå tjener han og hans kone som heltidsforkynnere. De foreldre som har lagt seg på sinne veiledningen fra Jehova og hans organisasjon om det å gi familien regelmessig bibelsk undervisning, er virkelig takknemlige. Følger dere denne veiledningen hjemme hos dere?

Kan du forklare dette?

◻ Hvorfor er det viktig å ha et regelmessig familiestudium?

◻ Hvilke mål bør vi ha under hvert familiestudium?

◻ Hvilke undervisningshjelpemidler har vi fått?

◻ Hvordan kan studiet tilpasses familiens behov?

[Bilde på side 15]

Hvis man har klart definerte mål, blir familiestudiet bedre

Dere familier, lovpris Gud som en del av hans menighet

«Blant de forsamlede skarer skal jeg velsigne Jehova.» — SALME 26: 12.

1. Hva er en viktig del av den sanne tilbedelse, i tillegg til det at man studerer og ber i sitt hjem?

TILBEDELSEN av Jehova innbefatter ikke bare bønn og bibelstudium hjemme, men også virksomhet sammen med Guds menighet. Fortidens Israel fikk befaling om å kalle «folket sammen, mennene og kvinnene og de små barna», så de kunne lære Guds lov og vandre på hans veier. (5. Mosebok 31: 12; Josva 8: 35) Både eldre og ’unge menn og jomfruer’ ble oppfordret til å delta i lovprisningen av Jehovas navn. (Salme 148: 12, 13) Det forholder seg på lignende måte i den kristne menighet. I Rikets saler verden over er det både menn, kvinner og barn som fritt deltar på møtene når det er meningen at forsamlingen skal delta. Mange finner stor glede i å være med på dette. — Hebreerne 10: 23—25.

2. a) Hvorfor er forberedelse viktig for å kunne hjelpe barna til å få glede av møtene? b) Hvem må foregå med et godt eksempel?

² Det kan naturligvis være en utfordring å hjelpe barn og unge til å komme inn i en god rutine når det gjelder menighetens virksomhet. Hva kan være problemet hvis noen barn som er på møtene sammen med foreldrene sine, tydeligvis ikke har glede av møtene? De fleste barn klarer å konsentrere seg bare kort tid om gangen og kjeder seg fort. Det kan gå bedre hvis barna er forberedt. Hvis de ikke er det, kan de ikke delta i møtene på en meningsfylt måte. (Ordspråkene 15: 23) Uten forberedelse blir det vanskelig for dem å gjøre åndelige framskritt som gir tilfredshet. (1. Timoteus 4: 12, 15) Hva kan man gjøre med det? For det første må foreldrene spørre seg selv om de selv forbereder seg til møtene. Eksemplets makt er stor. (Lukas 6: 40) Det kan også være viktig å planlegge familiestudiet nøye.

Bygg opp hjertet

3. Hvorfor bør man på familiestudiet gå spesielt inn for å bygge opp hjertene, og hva må til for at man skal oppnå det?

³ Familiestudiet bør ikke bare brukes til å fylle hodet med kunnskap, men også til å bygge opp hjertet. Det krever både at man er klar over de problemene som de forskjellige i familien står overfor, og at man har kjærlig omtanke for den enkelte. Jehova er «en som gransker hjertet». — 1. Krønikebok 29: 17.

4. a) Hva vil det si å ’mangle hjerte’? b) Hva innebærer det å ’erverve seg et hjerte’?

⁴ Hva finner Jehova når han gransker våre barns hjerte? De fleste av dem sier nok at de er glad i Gud, og det er bra. Men en som er ung, eller en som nettopp har begynt å lære om Jehova, har begrenset erfaring når det gjelder Jehovas veier. Fordi han er uerfaren, kan det være at han «mangler hjerte,» som Bibelen uttrykker det. Det kan være at ikke alle hans motiver er dårlige, men det tar tid å bringe sitt hjerte i en tilstand som virkelig behager Gud. Det innebærer at en bringer sine tanker, ønsker, følelser og mål i livet i harmoni med det Gud godkjenner, i den grad det er mulig for ufullkomne mennesker. Når en person foretar en slik forming av sitt indre i samsvar med Guds normer, ’erverver han seg et hjerte’. — Ordspråkene 9: 4; 19: 8.

5, 6. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å ’erverve seg et hjerte’?

⁵ Kan foreldre hjelpe barna sine til å ’erverve seg et hjerte’? Det er riktignok ingen mennesker som kan gi en annen person en god hjertetilstand. Hver og én av oss har fått fri vilje, og mye avhenger av hva vi tillater oss å tenke på. Men ved å bruke skjelneevne kan foreldre ofte ’dra opp’ det som er i barnets hjerte, så de får vite hva som bor i det, og hva slags hjelp barnet trenger. Bruk slike spørsmål som «Hva synes du om dette?» og «Hva har du mest lyst til å gjøre?» Hør tålmodig etter. Ikke overreager. (Ordspråkene 20: 5) Det er viktig med en vennlig, forståelsesfull og kjærlig atmosfære for å kunne nå barnets hjerte.

⁶ For å forsterke de gode tilbøyelighetene bør dere ofte snakke om åndens frukt — hver side ved den — og arbeide sammen som familie for å framelske den. (Galaterne 5: 22, 23) Bygg opp kjærlighet til Jehova og Jesus Kristus, ikke bare ved å si at vi bør elske dem, men ved å drøfte grunnene til at vi elsker dem, og hvordan vi kan vise at vi har kjærlighet til dem. (2. Korinter 5: 14, 15) Forsterk ønsket om å gjøre det som er rett, ved å drøfte de gode resultatene det gir. Bygg opp ønsket om å avvise urette tanker og urett tale og oppførsel ved å drøfte de dårlige virkningene av slike ting. (Amos 5: 15; 3. Johannes 11) Vis hvordan ens tanker, tale og oppførsel kan berøre ens forhold til Jehova både i positiv og i negativ retning.

7. Hva kan man gjøre for å hjelpe barn til å mestre problemer og til å treffe avgjørelser på en måte som gjør at de holder seg nær til Jehova?

⁷ Når et barn har et problem eller trenger å treffe en viktig avgjørelse, kan vi spørre barnet: «Hvordan tror du Jehova ser på dette? Hva er det du vet om Jehova som får deg til å si det? Har du bedt til ham om det?» Begynn så tidlig som mulig med å hjelpe barna dine til å tillegge seg den vane å gjøre seg oppriktige anstrengelser for å finne ut hva som er Guds vilje, og så handle deretter. Når de får et nært og personlig forhold til Jehova, vil de finne glede i å vandre på hans stier. (Salme 119: 34, 35) Det vil føre til at de blir dypt takknemlige for det privilegium det er å være knyttet til den sanne Guds menighet.

Forberedelser til menighetsmøtene

8. a) Hva kan hjelpe oss til å få gjort alt på familiestudiet som vi gjerne skulle? b) Hvor viktig er dette studiet?

⁸ Det er mange ting som trenger å bli viet oppmerksomhet under familiestudiet. Hvordan kan dere få tid til alt sammen? Det er umulig å få gjort alt på én gang. Men det kan være nyttig å lage en sjekkliste. (Ordspråkene 21: 5) Se over den innimellom og tenk over hva som trenger å bli viet spesiell oppmerksomhet. Vær sterkt interessert i hvert familiemedlems framgang. Denne familiestudieordningen er en viktig del av den kristne opplæring. Den utruster oss til livet nå og forbereder oss til det kommende liv, det evige liv. — 1. Timoteus 4: 8.

9. Hvilke mål angående møteforberedelser kan vi gradvis arbeide med på familiestudiet vårt?

⁹ Bruker dere familiestudiet til blant annet å forberede dere til menighetsmøtene? Det er en rekke prosjekter som dere etter hvert kan arbeide med når dere studerer sammen. Noen av dem kan det ta uker, måneder eller til og med år å fullføre. Tenk på disse målene man kan sette seg: (1) at alle i familien er forberedt på å kommentere på menighetsmøtene; (2) at alle går inn for å kommentere med egne ord; (3) at man tar med et skriftsted i kommentaren; (4) at man analyserer stoffet for å se hvordan man kan anvende det på seg selv. Alt dette kan hjelpe en person til å gjøre sannheten til en del av seg selv. — Salme 25: 4, 5.

10. a) Hvordan kan vi vie hvert av menighetsmøtene oppmerksomhet? b) Hvorfor lønner det seg å gjøre dette?

¹⁰ Selv om familiestudiet deres vanligvis skulle bestå i at dere forbereder dere til ukens Vakttårn-studium, bør dere ikke overse betydningen av at dere hver for dere eller som familie forbereder dere til menighetsbokstudiet, den teokratiske tjenesteskolen og tjenestemøtet. Dette er også viktige deler av det programmet som er lagt opp for at vi skal lære å vandre på Jehovas veier. Kanskje dere av og til er i stand til å forberede dere til møtene sammen som familie. Ved at dere samarbeider om dette, vil studieteknikken bli bedre. Det vil føre til at dere får mer ut av selve møtene. Drøft blant annet fordelene ved regelmessig å forberede seg til disse møtene og betydningen av å ha satt av en bestemt tid til det. — Efeserne 5: 15—17.

11, 12. Hvordan kan vi ha gagn av å forberede oss til sangene på møtene, og hvordan kan vi gjøre det?

¹¹ På områdestevnet «Følg Guds vei» ble vi oppfordret til å forberede oss til enda et trekk ved møtene våre — sangen. Har dere fulgt den oppfordringen? Det at vi gjør dette, kan føre til at bibelske sannheter fester seg bedre i vårt sinn og hjerte, og samtidig øke vår glede over menighetsmøtene.

¹² Når våre forberedelser innbefatter det å lese og drøfte betydningen av ordene i noen av de sangene som er satt opp på programmet, kan det hjelpe oss til å synge fra hjertet. I det gamle Israel ble det gjort god bruk av musikkinstrumenter i tilbedelsen. (1. Krønikebok 25: 1; Salme 28: 7) Er det noen i din familie som spiller et instrument? Hvorfor ikke bruke det instrumentet til å øve på en av Rikets sanger for uken og så synge sammen som familie? En annen mulighet er å bruke en innspilling av sangene. I noen land synger våre brødre og søstre vakkert uten musikkakkompagnement. Når de går på veien eller er ute på markene og arbeider, hygger de seg ofte med å synge de sangene som skal synges på menighetsmøtene den uken. — Efeserne 5: 19.

Forberedelser til felttjenesten

13, 14. Hvorfor er det nyttig å ha familiedrøftelser som forbereder ens hjerte til felttjenesten?

¹³ Å forkynne for andre om Jehova og hans hensikt er en viktig del av vårt liv. (Jesaja 43: 10—12; Matteus 24: 14) Enten vi er unge eller gamle, har vi større glede av denne virksomheten og utretter mer godt hvis vi er forberedt. Hvordan kan vi forberede oss som familie?

¹⁴ Som med alt annet som har med vår tilbedelse å gjøre, er det viktig at vi forbereder vårt hjerte. Vi trenger ikke bare å drøfte hva vi skal gjøre, men også hvorfor vi skal gjøre det. På kong Jehosjafats tid fikk folket opplæring i Guds lov, men Bibelen sier at de «ennå ikke [hadde] beredt sitt hjerte». Det gjorde at de lett kunne komme til å la seg lokke av ting som ledet dem bort fra den sanne tilbedelse. (2. Krønikebok 20: 33; 21: 11) Vårt mål er ikke bare å rapportere så og så mange timer i felttjenesten og heller ikke bare å levere litteratur. Vår forkynnergjerning bør være et utslag av vår kjærlighet til Jehova og vår kjærlighet til mennesker som trenger å få mulighet til å velge livet. (Hebreerne 13: 15) Dette er en virksomhet hvor vi er «Guds medarbeidere». (1. Korinter 3: 9) For et privilegium! Når vi deltar i forkynnelsen, samarbeider vi med de hellige engler. (Åpenbaringen 14: 6, 7) Finnes det vel noe bedre tidspunkt for å bygge opp verdsettelsen av dette enn når familien snakker sammen på det ukentlige familiestudiet eller drøfter et skriftsted i Gransk Skriftene daglig?

15. Når kan vi forberede oss til felttjenesten som familie?

¹⁵ Hender det at dere bruker tid på familiestudiet til å hjelpe familiemedlemmer til å forberede seg til ukens felttjeneste? Det kan være svært gagnlig å gjøre det. (2. Timoteus 2: 15) Det kan bidra til at tjenesten blir mer meningsfylt og produktiv. En gang iblant kan dere kanskje bruke hele studiet til slike forberedelser. Til vanlig kan dere kanskje ta opp forskjellige sider ved felttjenesten i kortere drøftelser på slutten av familiestudiet eller på et annet tidspunkt i løpet av uken.

16. Drøft verdien av hvert av de skrittene som er nevnt i avsnittet.

¹⁶ Familien kan konsentrere seg om en rekke skritt som kan tas, for eksempel disse: (1) Forbered en presentasjon som innbefatter lesing av et skriftsted fra Bibelen hvis det skulle bli mulighet for det, og øv godt. (2) Sørg for at alle har sin egen feltveske, hvis det er mulig, og for at de har en bibel, en notatbok, en penn eller blyant, traktater og annen litteratur. Litteraturen skal være pen. Feltvesken trenger ikke å være dyr, men den bør være pen og ordentlig. (3) Drøft hvor og hvordan dere kan utføre uformell forkynnelse. Følg opp hvert stadium i denne opplæringen ved å samarbeide i felttjenesten. Kom med nyttige forslag, men ikke om altfor mange ting.

17, 18. a) Hva slags forberedelser kan vi gjøre som familie for at felttjenesten skal bli mer produktiv? b) Hvilke av disse forberedelsene kan man gjøre hver uke?

¹⁷ En viktig side ved det oppdraget som Jesus Kristus gav sine etterfølgere, er det å gjøre disipler. (Matteus 28: 19, 20) For å gjøre disipler må vi gjøre mer enn å forkynne. Vi må undervise. Hvordan kan familiestudiet hjelpe dere til å gjøre dette på en virkningsfull måte?

¹⁸ Dere kan som familie drøfte hvem det kan være bra å foreta gjenbesøk hos. Noen har kanskje tatt imot litteratur; andre har kanskje bare hørt etter. Det kan dreie seg om noen som er blitt kontaktet i hus-til-hus-arbeidet, eller det kan være noen som en av dere har forkynt uformelt for på skolen eller på en handletur. La Guds Ord rettlede dere. (Salme 25: 9; Esekiel 9: 4) Bli enige om hvilke personer de forskjellige i familien skal prøve å oppsøke i løpet av uken. Hva skal de forskjellige si på disse besøkene? Når familien snakker sammen om det, kan det bli lettere for den enkelte å forberede seg. Velg ut noen bestemte skriftsteder som dere kan lese for de interesserte, og også noen passende punkter fra brosjyren Hva krever Gud av oss? eller fra boken Kunnskap som fører til evig liv. Ikke prøv å få sagt mest mulig på ett besøk. Still den interesserte et spørsmål som vil bli besvart på neste besøk. Hvorfor ikke gjøre det til en del av familiens ukentlige rutine å planlegge hvilke gjenbesøk den enkelte skal foreta, og når han skal gjøre det, og snakke om hva han håper å få utrettet? Det kan bidra til at hele familiens felttjeneste blir mer produktiv.

Fortsett å lære dem om Jehovas veier

19. Hva må familiemedlemmer gjøre for å fortsette å vandre på Jehovas vei, og hva er viktig i så måte?

¹⁹ Det er en utfordring å være familieoverhode i denne onde verden. Satan og hans demoner gjør alt de kan for å ødelegge Jehovas tjeneres åndelighet. (1. Peter 5: 8) Dessuten blir dere foreldre, særlig dere aleneforeldre, utsatt for mye press i vår tid. Det er vanskelig å finne tid til å gjøre alt det en gjerne skulle gjøre. Men det er anstrengelsene vel verdt, selv om dere bare skulle kunne følge ett forslag om gangen og så gradvis forbedrer deres opplegg for familiestudiet. Som belønning kan dere få se at de som står dere nær, vandrer lojalt på Jehovas vei, noe som virkelig varmer hjertet. For å vandre ordentlig på Jehovas vei trenger familiemedlemmer å finne glede i å være på menighetsmøtene og i å delta i felttjenesten. Det betyr at forberedelse må til — forberedelse som bygger opp hjertet, og som utruster hver enkelt til å ha en meningsfylt andel.

20. Hva kan hjelpe flere foreldre til å erfare den slags glede som er beskrevet i 3. Johannes 4?

²⁰ Apostelen Johannes skrev om dem han hadde hjulpet åndelig sett: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» (3. Johannes 4) Det at familiestudier blir ledet med klare mål i tankene, og det at familieoverhoder dekker familiemedlemmenes individuelle behov på en vennlig og hjelpsom måte, har mye å si for at familien skal få erfare en slik glede. Ved å framelske verdsettelse av Guds vei, av den måten han ønsker at vi skal leve på, hjelper foreldre sin familie til å glede seg over den aller beste levemåte. — Salme 19: 7—11.