med andre.» På slutten av artikkelen stod det: «Kanskje det mest slående tema som går igjen i alle de vitenskapelige data, er at det som virkelig teller, er det å fastsette et mønster av kjærlighet og tillit og akseptable grenser innen hver familie og ikke massevis av tekniske detaljer. Det virkelige formålet med tukt . . . er ikke å straffe uoppdragne barn, men å undervise og veilede dem og hjelpe dem til å framelske selvbeherskelse.»

De hører det du sier, de tar etter det du gjør

En artikkel om tukt i bladet The Atlantic Monthly innledet med denne uttalelsen: «En kan bare regne med at et barn skal oppføre seg ordentlig, hvis foreldrene lever etter de verdinormer de lærer det.» Artikkelen viste deretter hvor verdifullt det er å vise selvbeherskelse: «De fleste tenåringer som oppførte seg bra, hadde foreldre som selv var ansvarsbevisste, rettskafne og selvdisiplinerte — som levde i samsvar med de verdinormer de holdt fram, og som oppmuntret barna sine til å følge deres eksempel. Når disse tenåringene ble utsatt for påvirkning fra problemtenåringer som en del av undersøkelsen, fikk det ingen varig innvirkning på oppførselen deres. Foreldrenes verdinormer var altfor godt forankret i deres indre.» Det som ordspråket sier, holdt stikk: «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» — Ordspråkene 22: 6.

Foreldre som prøvde å innpode sanne verdier i barna sine, men som ikke levde etter dem selv, lyktes ikke. Barna deres «hadde ikke vært i stand til å forankre disse verdiene i sitt indre». Undersøkelsen viste at «det forskjellen bestod i, var hvor godt foreldrene selv levde etter de verdinormene de prøvde å lære barna sine».

Det viser seg at det forholder seg slik som forfatteren James Baldwin sa: «Barn har aldri vært særlig flinke til å høre på dem som er eldre, men de har aldri unnlatt å etterligne dem.» Hvis du er glad i barna dine og vil lære dem sanne verdier, bør du bruke den aller beste metoden: Vis ved ditt eget eksempel hvordan det du lærer dem, kan etterleves. Vær ikke som de skriftlærde og fariseerne som Jesus fordømte som hyklere: «Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter.» (Matteus 23: 3) Eller som dem som apostelen Paulus rettet disse anklagende spørsmålene til: «Du som vil være lærer for andre, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du selv?» — Romerne 2: 21.

I dag er det mange som avviser Bibelen som gammeldags og dens veiledning som upraktisk. Jesus utfordrer den oppfatningen med disse ordene: «Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle dens disipler.» (Lukas 7: 35) De følgende uttalelsene fra familier i forskjellige land beviser at det han sa, er sant.

Barneoppdragelse verden over — kjærlighet, tukt, eksemplets makt og åndelige verdier

FORELDRE i flere land har skrevet inn om hvordan de har lykkes i å oppdra barn fra spedbarnsalderen og opp gjennom tenårene. Alle er Jehovas vitner, og det de skriver, understreker derfor behovet for å være oppmerksom på de fire faktorene som er nevnt i tittelen ovenfor. De utdragene som gjengis her, gjenspeiler bare noen få forskjellige sider ved den måten de oppdrog barna sine på.

Fra Hawaii

«Som Bibelen forteller, er kjærligheten den ’største’ egenskapen. Kjærligheten med alle dens dyrebare fasetter må utstråles i hjemmet og familien. Carol og jeg har lagt vekt på denne guddommelige egenskapen i vårt ekteskap. Vi har et nært forhold til hverandre. Vi liker å være sammen. Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor overbevist jeg er om at den viktigste nøkkelen til en vellykket barneoppdragelse er et lykkelig ektepar.

Jeg husker ennå de mektige følelsene som vellet opp