Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w90 1.6. s. 30–31
  • Spørsmål fra leserne

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Spørsmål fra leserne
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1990
  • Lignende stoff
  • Spørsmål fra leserne
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2000
  • Spørsmål fra leserne
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2004
  • Spørsmål fra leserne
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1994
  • Blodfraksjoner og kirurgiske behandlingsmetoder
    ‘Bevar dere selv i Guds kjærlighet’
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1990
w90 1.6. s. 30–31

Spørsmål fra leserne

◼ Godtar Jehovas vitner injeksjoner av blodbestanddeler, for eksempel immunglobulin eller albumin?

Noen gjør det, fordi de mener at Bibelen ikke på en klar måte utelukker det å ta imot en injeksjon av en liten fraksjon eller bestanddel av blod.

Skaperen gav først hele menneskeheten et forbud mot å innta blod: «Alt som lever og rører seg, skal være til føde for dere. . . . Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.» (1. Mosebok 9: 3, 4) Blodet var hellig og kunne bare brukes til offer. Hvis det ikke ble brukt på den måten, skulle det helles ut på bakken. — 3. Mosebok 17: 13, 14; 5. Mosebok 12: 15, 16.

Dette var ikke bare en midlertidig restriksjon for jødene. Nødvendigheten av å avholde seg fra blod ble gjentatt for de kristne. (Apostlenes gjerninger 21: 25) Rundt omkring dem i Romerriket ble Guds lov ofte brutt, ettersom folk spiste mat med blod i. Blod ble også brukt av «medisinske» årsaker. Tertullianus forteller at noen drakk blod fordi de trodde det kunne helbrede epilepsi. ’Grådig drikker de blodet fra forbrytere som er blitt drept på arenaen.’ Han sa videre: «Dere opptrer skammelig overfor de kristne, som ikke engang bruker dyreblod i de enkle retter deres måltider består av.» Jehovas vitner i dag er like fast bestemt på ikke å overtre Guds lov, uansett hvor vanlig det er blant andre å spise mat med blod i. I 1940-årene ble det alminnelig med blodoverføringer, og Jehovas vitner innså da at skulle de være lydige mot Gud, måtte de også unngå blodoverføringer, selv om leger kunne mene at det var helt nødvendig.

Til å begynne med foregikk de fleste blodoverføringer med helblod. Senere begynte forskerne å dele blodet opp i dets hovedbestanddeler, for legene var kommet til at den enkelte pasient ikke alltid trengte alle hovedbestanddelene i blodet. Hvis de bare gav ham én bestanddel, ville det være mindre risikabelt for ham, og legene kunne utnytte det tilgjengelige blodet bedre.

Menneskeblod kan separeres i to deler: en mørk cellemasse og en gulaktig væske (plasma eller serum). Cellemassen (45 volumprosent) består av det som vanligvis kalles røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater. De andre 55 prosent er plasma. Det består av 90 prosent vann, men inneholder små mengder av mange proteiner, hormoner, salter og enzymer. I dag blir mye av det blodet som gis, delt opp i hovedbestanddelene. Én pasient kan få en overføring av plasma som behandling for sjokk. Men en anemipasient kan få pakkede røde blodlegemer, det vil si røde blodlegemer som er blitt lagret og deretter anbrakt i en væske og overført. Blodplater og hvite blodlegemer blir også brukt til blodoverføringer, men det er ikke så utbredt.

I bibelsk tid hadde man ikke teknikker for å bruke disse bestanddelene. Gud gav rett og slett dette påbudet: ’Hold dere borte fra blod.’ (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Men hvorfor skulle man trekke den slutning at det er forskjell på om blodet er helblod eller om det er delt opp i disse bestanddelene? Enkelte mennesker drakk blod, men de kristne nektet å gjøre det selv om det medførte døden. Tror du de ville ha reagert annerledes hvis noen hadde samlet opp noe blod, latt det bli separert og så tilbudt dem bare plasmaet eller den delen av blodet som hadde koagulert, for eksempel i form av blodpølser? Nei, absolutt ikke! Jehovas vitner godtar derfor ikke transfusjoner av helblod eller av hovedbestanddelene (røde blodlegemer, hvite blodlegemer, blodplater eller plasma) som blir brukt i samme hensikt.

Som det fremgår av spørsmålet, har vitenskapsmennene imidlertid oppdaget spesialiserte blodfraksjoner og hvordan de kan brukes. Et vanlig spørsmål har å gjøre med plasmaproteinene — globuliner, albumin og fibrinogen. Det som brukes i størst utstrekning i terapeutisk øyemed, er injeksjoner av immunglobulin. Hvorfor blir det gjort?

Kroppen kan produsere antistoffer mot visse sykdommer, slik at den blir immun mot disse sykdommene. Det er grunnlaget for vaksinasjon mot polio, kusma, meslinger, difteri og tyfus. Men hvis noen nettopp er blitt utsatt for enkelte alvorlige sykdommer, kan det hende at leger anbefaler at de får en injeksjon av et serum (antitoksin) for å gi ham umiddelbar, passiv immunitet. Inntil nylig har man fremstilt slike injeksjoner ved å hente immunglobulin, som inneholder antistoffer, fra en person som allerede er immun.a Den passive immunitet man får av en slik injeksjon, er ikke varig, fordi de injiserte antistoffene med tiden blir skilt ut av kroppen.

På bakgrunn av påbudet om å ’holde seg borte fra blod’ har noen kristne følt at de ikke har kunnet ta imot en injeksjon av immunglobulin (protein), selv om dette bare er en blodfraksjon. Deres standpunkt er klart og enkelt — ingen blodbestanddel i noen form eller mengde.

Andre har sett det slik at et serum (antitoksin), for eksempel immunglobulin, som bare inneholder en liten fraksjon av blodplasmaet fra donoren, og som brukes for å forsterke deres forsvar mot sykdommer, ikke er det samme som en livsopprettholdende blodoverføring. Deres samvittighet forbyr dem kanskje ikke å ta imot immunglobulin eller lignende fraksjoner.b De kan trekke den slutning at avgjørelsen for deres vedkommende hovedsakelig er avhengig av om de er villig til å godta den eventuelle helsefare som er forbundet med en injeksjon som er fremstilt av en annens blod.

Det er verdt å merke seg at blodomløpet hos en gravid kvinne er atskilt fra blodomløpet til fosteret i livmoren hennes; blodtypene deres er ofte forskjellige. Morens blod kommer ikke inn i fosteret. Celler fra morens blod passerer ikke over i fosterets blod via morkaken, og det gjør heller ikke plasmaet som sådan. Hvis morens og fosterets blod blander seg fordi det har oppstått en skade, kan det faktisk senere oppstå helseproblemer (rhesus- eller AB0-uforlikelighet). Men noen stoffer i plasmaet kommer likevel inn i fosterets blodomløp. Gjør plasmaproteiner det, for eksempel immunglobulin og albumin? Ja, noen av dem gjør det.

En gravid kvinne har en aktiv mekanisme som gjør at noe immunglobulin overføres fra morens blod til fosterets blod. Fordi denne naturlige overføringen av antistoffer til fosteret skjer i alle svangerskap, blir spedbarn født med et visst mål av immunitet mot enkelte infeksjoner.

Det forholder seg på lignende måte med albumin, som leger kan foreskrive som behandling mot sjokk og enkelte andre tilstander.c Forskere har påvist at albumin fra plasmaet i morens blod også blir transportert via morkaken til fosteret, selv om overføringen her skjer mindre effektivt.

Det at enkelte proteinfraksjoner fra plasmaet naturlig transporteres over i blodomløpet til et annet menneske (fosteret), kan være enda en ting å ta i betraktning når en kristen skal avgjøre hvorvidt han vil ta imot immunglobulin, albumin eller lignende injeksjoner av plasmafraksjoner. Én synes kanskje han kan gjøre det med god samvittighet; en annen kommer kanskje til at han ikke kan gjøre det. Hver enkelt må treffe sin egen avgjørelse innfor Gud.

[Fotnoter]

a Med rekombinant DNA-teknikk eller genbyggingsteknikk fremstiller forskerne nå lignende produkter som ikke er laget av blod.

b Et eksempel er Rh-immunglobulin, som leger kanskje anbefaler når det foreligger rhesusuforlikelighet mellom en kvinne og hennes foster. Et annet eksempel er faktor VIII som gis til blødere.

c Det viser seg at plasmaekspandere som ikke inneholder blod, kan brukes med godt resultat i behandlingen av sjokk og andre tilstander hvor man tidligere har brukt en albuminoppløsning.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del