Del 2: Lys som har strålt fram i vår tid

«I ditt lys ser vi lys.» — SALME 36: 10.

1. Hvilke forsøk ble tidlig gjort på å forklare symbolene i Åpenbaringen?

ÅPENBARINGSBOKEN i Bibelen har lenge fascinert kristne mennesker. I denne forbindelse har vi et fint eksempel på hvordan sannhetens lys blir klarere og klarere. I 1917 kom Jehovas folk med en forklaring på Åpenbaringen i boken Den fuldbyrdede Hemmelighed. Den inneholdt en frimodig avsløring av kristenhetens religiøse og politiske ledere, men mange av forklaringene var lånt fra forskjellige kilder. Ikke desto mindre tjente Den fuldbyrdede Hemmelighed som en prøve på bibelstudentenes lojalitet overfor den synlige kanal som Jehova benyttet seg av.

2. Hvilket punkt i Åpenbaringen ble det kastet lys over i artikkelen «Den nye nasjons fødsel»?

² Et strålende lys kom til å skinne på Åpenbaringsboken da artikkelen «Den nye nasjons fødsel» ble trykt i den engelske utgaven av Vakttårnet for 1. mars 1925. Man hadde tidligere antatt at kapittel 12 i Åpenbaringen var en beskrivelse av en krig mellom det hedenske Roma og pavekirkens Roma, og at guttebarnet var et bilde på pavedømmet. Men denne artikkelen gjorde det klart at Åpenbaringen 11: 15—18 hadde betydning for forståelsen av kapittel 12, og viste at det dreier seg om Guds rikes fødsel.

3. Hvilke bøker kastet ytterligere lys over Åpenbaringen?

³ Alt dette førte til en mye klarere forståelse av Åpenbaringen. Den kom til uttrykk i bøkene Lys I og Lys II, som ble utgitt på engelsk i 1930. En enda klarere forståelse kom med bøkene «Babylon den store har falt!» Guds rike hersker! (utgitt på engelsk i 1963, på norsk i 1972) og «Da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet» (utgitt på engelsk i 1969, på norsk i 1971). Men ennå var ikke alt sagt om den profetiske boken Åpenbaringen. Det ble kastet enda større lys over den i 1988 da boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! ble utgitt. Man kan si at nøkkelen til denne fremadskridende opplysning er det faktum at profetien i Åpenbaringen gjelder «Herrens dag», som begynte i 1914. (Åpenbaringen 1: 10) Forståelsen av Åpenbaringen ville derfor bli klarere etter hvert som denne dagen skred fram.

Klarhet over hvem «de høyere myndigheter» er

4, 5. a) Hvordan oppfattet bibelstudentene Romerne 13: 1? b) Hvilken bibelsk forståelse fant de senere fram til når det gjelder uttrykket «de høyere myndigheter»?

⁴ Et strålende lys viste seg i 1962 i forbindelse med Romerne 13: 1 (EN), hvor det står: «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter [de høyere myndigheter, NW]!» Til å begynne med oppfattet bibelstudentene de «foresatte øvrigheter» som er nevnt her, som verdslige myndigheter. De forstod det slik at hvis en kristen ble utkalt til krigstjeneste, så ville han være forpliktet til å trekke i uniform, bære våpen og dra til fronten, til skyttergravene. De mente at fordi en kristen ikke kunne drepe et medmenneske, ville han være nødt til å skyte i luften hvis det oppstod en kritisk situasjon.a

⁵ I Vakttårnet for 15. mai og 1. juni 1963 ble det kastet et klart lys over dette emnet i forbindelse med en drøftelse av Jesu ord i Matteus 22: 21: «Betal . . . tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» Apostlenes ord i Apostlenes gjerninger 5: 29 var også relevant i denne forbindelse: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» De kristne er underordnet keiseren — «de høyere myndigheter» — bare i den utstrekning dette ikke medfører at de må handle i strid med Guds lov. De forstod at de skulle være underordnet keiseren i relativ og ikke i absolutt forstand. De kristne betaler tilbake til keiseren bare det som ikke kommer i konflikt med Guds krav. Det var virkelig en stor tilfredsstillelse å få denne saken klart belyst.

Lys over organisasjonsmessige spørsmål

6. a) Hvilken framgangsmåte begynte man å følge for å komme bort fra den hierarkiske oppbygningen som er vanlig i kristenheten? b) Hva ble etter hvert betraktet som den riktige måten å velge menighetens tilsynsmenn på?

⁶ Et annet spørsmål gjaldt hvem som skulle tjene som eldste og menighetstjenere i menighetene. For å unngå den hierarkiske oppbygningen som var vanlig i kristenheten, kom man til den konklusjon at de skulle velges på demokratisk vis av medlemmene i de enkelte menighetene. Men ytterligere lys som ble kastet over dette spørsmålet i Vagttaarnet for 1. november og i The Watchtower for 15. oktober 1932, viste at det ikke finnes noe grunnlag i Bibelen for å ha valgte eldste. De ble derfor erstattet av et arbeidsutvalg, og en arbeidsdirektør ble utnevnt av Selskapet.

7. Hvordan skulle tjenerne i menigheten utnevnes ifølge nytt lys som strålte fram?

⁷ Vagttaarnet for 1. og 15. august 1938 kom med lys som viste at tjenerne i menigheten ikke skulle velges, men utnevnes på en teokratisk måte. I 1971 viste et nytt lys at de enkelte menigheter ikke skulle ledes av bare én menighetstjener. Hver menighet skulle i stedet ha en gruppe av eldste, eller tilsynsmenn, som var innsatt i sine stillinger av Jehovas vitners styrende råd. Ved hjelp av et lys som var blitt gradvis kraftigere gjennom 40 år, ble det dermed tydelig at både de eldste og de vi nå kaller menighetstjenere, skulle bli utnevnt av «den tro og kloke slave» ved dens styrende råd. (Matteus 24: 45—47) Dette var i tråd med det som fant sted på apostlenes tid. Menn som Timoteus og Titus ble utnevnt som tilsynsmenn av det styrende råd i det første århundre. (1. Timoteus 3: 1—7; 5: 22; Titus 1: 5—9) Alt dette skjedde som en bemerkelsesverdig oppfyllelse av Jesaja 60: 17: «Jeg bringer deg gull istedenfor kobber og sølv istedenfor jern; jeg gir deg kobber istedenfor tre og jern istedenfor stein. Jeg lar freden rå over deg og rettferdigheten styre hos deg.»

8. a) Hvilke forbedringer medførte sannhetens lys i den måten Selskapet ble ledet på? b) Hvilke utvalg er det styrende råd inndelt i, og hvilket ansvarsområde har de forskjellige utvalgene?

⁸ Det var også nødvendig å ta stilling til hvordan Selskapet Vakttårnet skulle ledes. I mange år var Jehovas vitners styrende råd identisk med styret i Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania, og styreformannen (presidenten) hadde stort sett det avgjørende ord. Som det framgår av Jehovas vitners årbok for 1977 (sidene 258, 259) begynte det styrende råd i 1976 å operere med seks utvalg, og hvert av dem hadde ansvaret for spesielle sider ved det verdensomfattende arbeidet. Personalutvalget tar seg av personalsaker og arbeider blant annet til beste for alle som tjener i den verdensomfattende Betel-familien. Utgiverutvalget tar seg av forholdet til verdslige instanser og juridiske spørsmål og fører for eksempel tilsyn med Selskapets eiendommer og trykkerivirksomhet. Tjenesteutvalget fører tilsyn med forkynnelsesarbeidet, de reisende tilsynsmennene, pionerene og menighetsforkynnernes virksomhet. Undervisningsutvalget har ansvaret for menighetsmøtene, spesielle stevnedager, kretsstevner, områdestevner og internasjonale stevner, og for de forskjellige skolene som er opprettet for å gi Guds folk åndelig opplæring. Redaksjonsutvalget fører tilsyn med utarbeidelsen og oversettelsen av alle slags publikasjoner og passer på at alt er i samsvar med Bibelen. Ordstyrerens utvalg tar seg av behov i forbindelse med nødssituasjoner og andre hastesaker.b I 1970-årene ble det også bestemt at Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer skulle ledes av et utvalg i stedet for av én tilsynsmann.

Lys i forbindelse med kristen atferd

9. Hvilken innvirkning hadde sannhetens lys på forholdet mellom de kristne og verdslige myndigheter?

⁹ Mye av det lys som har strålt fram, har hatt med kristen atferd å gjøre. Tenk for eksempel på spørsmålet om nøytralitet. Et spesielt klart lys strålte fram i denne forbindelse i artikkelen «Nøytralitet» som stod i Vagttaarnet for 1. januar 1940 (The Watchtower for 1. november 1939). Den kom virkelig på et beleilig tidspunkt, like etter at den annen verdenskrig hadde begynt. Artikkelen viste hva nøytralitet innebærer, og gjorde det klart at de kristne ikke må la seg innvikle i politiske saker eller konfrontasjoner mellom nasjoner. (Mika 4: 3, 5; Johannes 17: 14, 16) Dette er en faktor som bidrar til at de blir hatet av alle nasjoner. (Matteus 24: 9) De slagene som ble utkjempet i det gamle Israel, utgjør ingen norm for de kristne, noe Jesus tydelig viser i Matteus 26: 52. Det finnes dessuten ikke en eneste politisk nasjon i vår tid som er et teokrati, som er styrt av Gud, slik fortidens Israel var.

10. Hva fikk de kristne opplysning om angående forbudet mot blod?

¹⁰ Det ble også kastet lys over blodets hellighet. Noen bibelstudenter mente at forbudet mot å spise blod i Apostlenes gjerninger 15: 28, 29 bare gjaldt de jødekristne. Men det framgår av Apostlenes gjerninger 21: 25 at dette forbudet på apostlenes tid også gjaldt mennesker fra andre nasjoner som ble kristne. Blodets hellighet må derfor respekteres av alle kristne, slik det ble påpekt i Vakttårnet for 1. mars 1947 (The Watchtower for 1. juli 1945). Dette innebærer at de ikke bare må avstå fra å spise dyreblod, for eksempel i form av blodpølse, men at de også må avholde seg fra menneskeblod, for eksempel i form av blodoverføringer.

11. Hva fikk de kristne opplysning om angående bruken av tobakk?

¹¹ Det tiltagende lyset førte til at vaner som en til å begynne med bare betraktet som uheldige, senere ble behandlet med tilbørlig alvor. Et eksempel på dette gjelder bruk av tobakk. I Zion’s Watch Tower for 1. august 1895 henledet bror Russell lesernes oppmerksomhet på 1. Korinter 10: 31 og 2. Korinter 7: 1 og skrev: «Jeg kan ikke se hvordan det kan være til Guds ære eller til gagn for en kristen å bruke tobakk i noen form.» Siden 1973 har det vært tydelig forstått at ingen som bruker tobakk, kan være et av Jehovas vitner. I 1976 ble det redegjort for at ingen av Jehovas vitner kan være ansatt i et spilleetablissement og fortsette å være i menigheten.

Andre justeringer

12. a) Hva ble klargjort angående hvor mange nøkler Peter ble betrodd? b) Når gjorde Peter bruk av de forskjellige nøklene?

¹² Det er også kommet et større lys over hvor mange symbolske nøkler Jesus gav Peter. Bibelstudentene mente at Peter fikk to nøkler som åpnet veien for folk til å bli Rikets arvinger — én som ble brukt på pinsedagen i år 33 til fordel for jøder, og en annen som først ble brukt i år 36 til fordel for hedninger, da Peter forkynte for Kornelius. (Apostlenes gjerninger 2: 14—41; 10: 34—48) Etter hvert ble det klart at også en tredje gruppe var involvert — samaritanene. Peter benyttet den andre nøkkelen da han åpnet muligheten for dem til å bli Rikets arvinger. (Apostlenes gjerninger 8: 14—17) Det var altså den tredje nøkkelen som ble brukt da Peter forkynte for Kornelius. — Vakttårnet for 15. februar 1980, sidene 16—22, 25, 26.

13. Hvilken ytterligere opplysning ble gitt angående de sauekveene som er nevnt i Johannes, kapittel 10?

¹³ En annen stråle av lys avdekket at Jesus ikke bare henviste til to, men til tre sauekveer. (Johannes, kapittel 10) Disse var (1) den jødiske kveen som døperen Johannes var dørvokter for, (2) kveen med salvede arvinger til Riket og (3) kveen med de «andre sauer», som har et jordisk håp. — Johannes 10: 2, 3, 15, 16; Vakttårnet for 1. juli 1984, sidene 10—20.

14. Hvordan kom det nytt lys over når det motbilledlige jubelåret begynte?

¹⁴ Forståelsen av det motbilledlige jubelåret ble også klarere. Under lovpakten var hvert 50. år et frigivelsesår eller jubelår (EN), da eiendommer skulle gå tilbake til sine opprinnelige eiere. (3. Mosebok 25: 10) Det ble lenge forstått slik at dette var et forbilde på Kristi tusenårsrike. Men senere ble det klart at det motbilledlige jubelåret faktisk begynte på pinsedagen i år 33 e.v.t., da de som den hellige ånd ble utgytt over, ble satt fri fra trelldommen under den mosaiske lovpakten. — Vakttårnet for 1. januar 1987, sidene 18—28.

Større lys når det gjelder terminologi

15. Hvordan ble bruken av ordet «plan» belyst?

¹⁵ «Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.» (Forkynneren 12: 10) Disse ordene passer godt også i forbindelse med det emnet vi nå drøfter, for lyset har ikke bare skint på viktige emner som gjelder lærespørsmål og atferd, men også på den kristne terminologi og ordenes nøyaktige mening. En av de publikasjonene bibelstudentene satte størst pris på, var for eksempel første bind av Studier i Skriften, eller Tidsaldrenes Plan, som handlet om «Guds plan». Men i tidens løp ble de klar over at Jehova Gud ikke legger planer, men at det er noe som menneskene gjør. Jehova behøver ikke å legge planer. Hans hensikter, det han setter seg fore, vil bli oppfylt på grunn av hans uendelige visdom og makt, slik det framgår av Efeserne 1: 9, 10: «Den er i samsvar med hans velbehag, det han satte seg fore hos seg selv med tanke på en administrasjon ved de fastsatte tiders fulle mål.» (Se også Efeserne 3: 11.) Det ble derfor etter hvert klart at uttrykket «hensikt» eller «forsett» passer best i forbindelse med Jehova.

16. Hvordan ble det gradvis tydeligere hva som er den rette forståelsen av Lukas 2: 14?

¹⁶ Det kom også en klarere forståelse av Lukas 2: 14. I den engelske autoriserte oversettelsen (King James’ Version) står det her: «Ære til Gud i det høyeste, og på jorden fred, godvilje mot mennesker.» Man så at dette ikke uttrykte den rette tanken, for Gud har ikke velbehag i de onde. Vitnene oppfattet derfor dette som et uttrykk for at det skal være fred blant mennesker som har godvilje overfor Gud. De brukte derfor uttrykket «mennesker av god vilje» om slike som viste interesse for Bibelen. Men så forstod de at det ikke dreide seg om menneskers godvilje, men om Guds. I en fotnote til Lukas 2: 14 i New World Translation blir derfor dette uttrykket gjengitt slik: «mennesker som han [Gud] godkjenner». Alle kristne som lever i samsvar med sitt innvielsesløfte, har Guds godvilje.

17, 18. Hva vil Jehova hevde, og hva vil han hellige?

¹⁷ I lang tid snakket Jehovas vitner også om å hevde Jehovas navn. Men hadde Satan noen gang reist tvil om Jehovas navn? Hadde noen av Satans representanter for den saks skyld gjort det, som om Jehova ikke hadde rett til å ha dette navnet? Nei, slett ikke. Det var ikke Jehovas navn som det ble reist tvil om, og som derfor måtte bli hevdet. Det er grunnen til at Selskapet Vakttårnet i nyere publikasjoner ikke sier at Jehovas navn skal bli hevdet, men at Jehovas overherredømme skal bli hevdet eller forsvart, og at hans navn skal bli helliget. Dette er i samsvar med det Jesus sa da han lærte sine disipler å be: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6: 9) Gang på gang sa Jehova at han skulle hellige sitt navn, som israelittene hadde vanæret, men ikke reist tvil om. — Esekiel 20: 9, 14, 22; 36: 23.

¹⁸ Det er interessant å merke seg at boken «Nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova» — hvordan? i 1971 (norsk 1973) også framhevet denne forskjellen og sier: «Jesus Kristus kjemper . . . for å forsvare Jehovas universelle overherredømme og for å herliggjøre Jehovas navn.» (Side 363) I 1973 sa Guds tusenårige rike er kommet nær (norsk 1975): «I den kommende ’store trengsel’ er tiden inne til at den allmektige Gud, Jehova, skal opphøye sitt universelle overherredømme og hellige sitt verdige navn.» (Side 407) Og så i 1975 sa Menneskenes frelse fra verdens trengsler er nær! (norsk 1976) i forbindelse med Harmageddon: «Det vil være den største begivenhet i universets historie, ettersom den vil bety at Jehovas universelle overherredømme blir opphøyd, og at Jehovas store navn blir helliget.» — Side 275.

19, 20. Hvordan kan vi vise at vi setter pris på det åndelige lyset som stråler fram?

¹⁹ Det er en stor velsignelse for Jehovas folk å kunne nyte godt av alt dette åndelige lyset. Kristenhetens ledere befinner seg derimot i et åndelig mørke, som følgende uttalelse av en prest vitner om: «Hvorfor finnes det synd? Hvorfor finnes det lidelse? Hvorfor er djevelen til? Dette er spørsmål jeg gjerne vil stille Herren når jeg kommer til himmelen.» Men Jehovas vitner kan fortelle ham hvorfor: Det er på grunn av stridsspørsmålet om det universelle overherredømme, Guds styres rettmessighet, og spørsmålet om hvorvidt mennesker kan bevare sin ulastelighet overfor Gud, selv om de blir motarbeidet av Djevelen.

²⁰ I årenes løp har det stadig strålt fram lys som har opplyst den stien Jehovas innviede tjenere vandrer på. Dette har skjedd som en oppfyllelse av skriftsteder som Salme 97: 11 og Ordspråkene 4: 18. Men la oss aldri glemme at det å vandre i lyset vil si å verdsette det tiltagende lyset og leve i samsvar med det. Som vi har sett, angår dette tiltagende lyset både vår atferd og vårt forkynnelsesoppdrag.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvilken klarere forståelse har vi fått av «de høyere myndigheter»?

◻ Hvilken organisasjonsmessig utvikling har funnet sted på grunn av stadig nytt lys?

◻ Hva har et stadig klarere lys betydd for de kristnes atferd?

◻ Hvilke justeringer i vår forståelse av visse bibelske punkter har skjedd som en følge av større åndelig lys?

[Bilderettigheter på side 25]

Nøklene på side 24: Tegninger basert på bilder som er tatt i Cooper-Hewitt, National Design Museum, Smithsonian Institution