Hold deg i «tilfluktsbyen», så du får leve!

«Drapsmannen skal holde seg i sin tilfluktsby til øverstepresten er død.» — 4. MOSEBOK 35: 28.

1. Hvem er Blodhevneren, og hva kommer han snart til å gjøre?

JEHOVAS Blodhevner, Jesus Kristus, skal til å angripe. Med sine englestyrker skal denne Hevneren snart gå til handling mot alle som har pådratt seg blodskyld og ikke angrer det de har gjort. Ja, Jesus skal tjene som Guds domsfullbyrder i ’den store trengsel’, som raskt nærmer seg. (Matteus 24: 21, 22; Jesaja 26: 21) Da vil menneskeheten bli konfrontert med sin blodskyld.

2. Bare hvor kan vi være ordentlig trygge, og hvilke spørsmål krever et svar?

² For å komme seg i sikkerhet må en komme seg inn på veien til den motbilledlige tilfluktsbyen og løpe for livet! Hvis en slipper inn i byen, må en bli der, for det er bare der en kan være ordentlig trygg. Men du spør kanskje: «Når de fleste av oss aldri har drept noen, har vi da blodskyld? Hvorfor er Jesus Blodhevneren? Hva er vår tids tilfluktsby? Vil det noen gang gå an å forlate den og likevel være trygg?»

Har vi egentlig pådratt oss blodskyld?

3. Hvilket trekk ved Moseloven vil hjelpe oss til å forstå at jordens milliarder av innbyggere har felles blodskyld?

³ Et trekk ved Moseloven vil hjelpe oss til å forstå at jordens milliarder av innbyggere har felles blodskyld. Gud gjorde israelittene kollektivt ansvarlige for blodsutgytelser. Hvis noen fant en som var slått i hjel, og man ikke visste hvem drapsmannen var, måtte dommerne måle hvor langt det var til byene omkring, for å slå fast hvilken by som lå nærmest. For å fjerne skyld måtte de eldste i denne byen, som så ut til å ha blodskyld, ta en kvige som ikke hadde vært brukt til arbeid, og leie ned til en dal hvor det ikke ble dyrket noe, for å brekke nakken på den der. Dette gjorde de i levittiske presters påsyn, ’for Jehova hadde valgt dem til å avgjøre tvistemål og legemsskade’. De eldste i byen vasket hendene over kvigen og sa: «Våre hender har ikke utøst dette blod, og vi har ikke vært øyenvitner til drapet. [Jehova], ta skylden bort fra ditt folk Israel, som du har utløst. La ikke ditt folk Israel lide for drapet på en uskyldig mann!» (5. Mosebok 21: 1—9) Jehova Gud ville ikke at Israels land skulle bli urent med blod, og at folket skulle bære en kollektiv blodskyld.

4. Hva slags rulleblad har Babylon den store?

⁴ Ja, det er noe som heter kollektiv blodskyld, felles blodskyld. Tenk på den enorme blodskyld som hviler over Babylon den store, den falske religions verdensrike. Babylon den store er drukken av Jehovas tjeneres blod! (Åpenbaringen 17: 5, 6; 18: 24) Kristenhetens trossamfunn hevder at de følger Fredsfyrsten, men krigene, inkvisisjonen og de dødbringende korstogene har ført til at de har blodskyld i Guds øyne. (Jesaja 9: 6; Jeremia 2: 34) De må faktisk påta seg størsteparten av skylden for at millioner av mennesker ble drept i de to verdenskrigene i vårt århundre. Både tilhengerne av falsk religion og de som støtter og deltar i menneskers kriger, har derfor pådratt seg blodskyld i Guds øyne.

5. Hvordan har noen vært som dem som drepte noen av vanvare i Israel?

⁵ Noen mennesker har voldt et annet menneskes død, enten forsettlig eller ved uaktsomhet. Andre har vært med på kollektiv nedslakting, kanskje fordi religiøse ledere har overbevist dem om at det har vært Guds vilje. Andre igjen har forfulgt og drept noen som har vært tjenere for Gud. Men selv om vi ikke har gjort slike ting, bærer vi, ifølge prinsippet om samfunnsansvarlighet, et kollektivt ansvar for tapet av menneskeliv fordi vi ikke kjente Guds lov og vilje. Vi er som den drapsmannen som ’drepte en landsmann av vanvare og uten å ha båret nag til ham før’. (5. Mosebok 19: 4) Slike personer bør bønnfalle Gud om barmhjertighet og løpe til den motbilledlige tilfluktsbyen. Hvis ikke de gjør det, vil møtet med Blodhevneren medføre døden for dem.

Jesu viktige roller

6. Hvordan kan vi si at Jesus er menneskenes nærmeste slektning?

⁶ I Israel var det offerets nærmeste slektning som var blodhevneren. For at vår tids Blodhevner skal kunne hevne alle dem som er blitt drept på jorden, og særlig Jehovas drepte tjenere, må han være i slekt med hele menneskeheten. Denne rollen er blitt fylt av Jesus Kristus. Han ble født som et fullkomment menneske. Han gav sitt syndfrie liv i døden som et gjenløsningsoffer, og etter at han var blitt oppreist til liv i himmelen, framstilte han for Gud verdien av sitt offer, av hensyn til den syndige Adams døende etterkommere. På den måten er Jesus blitt menneskehetens gjenløser, vår nærmeste slektning — den rettmessige Blodhevner. (Romerne 5: 12; 6: 23; Hebreerne 10: 12) Det står om Jesus at han er en bror av sine salvede etterfølgere. (Matteus 25: 40, 45; Hebreerne 2: 11—17) I egenskap av konge i himmelen blir han den ’Evige Far’ for dem som vil nyte godt av hans offer som jordiske undersåtter. De vil få leve evig. (Jesaja 9: 6, 7) Det er derfor med rette at Jehova har utnevnt denne slektningen av menneskeheten som Blodhevner.

7. Hva gjør Jesus for menneskene i egenskap av den store Øversteprest?

⁷ Jesus er også en syndfri, prøvd og medfølende Øversteprest. (Hebreerne 4: 15) Som Øversteprest anvender han verdien av sitt sonoffer til gagn for menneskeheten. Tilfluktsbyene var for ’både israelitter og innflyttere og fremmede som bodde blant dem’. (4. Mosebok 35: 15) Den store Øversteprest anvendte først verdien av sitt offer til gagn for sine salvede etterfølgere, ’israelittene’. Nå blir det anvendt til gagn for innflytterne og de «fremmede» i den motbilledlige tilfluktsbyen. Disse «andre sauer» som Herren Jesus Kristus har, har håp om å få leve evig på jorden. — Johannes 10: 16; Salme 37: 29, 34, NW.

Tilfluktsbyen i vår tid

8. Hva er den motbilledlige tilfluktsbyen?

⁸ Hva er den motbilledlige tilfluktsbyen? Det er ikke et eller annet geografisk sted, for eksempel Hebron, en av de seks levittiske tilfluktsbyene, der hvor Israels øversteprest bodde. Vår tids tilfluktsby er den foranstaltning Gud har truffet for at vi skal være beskyttet mot døden, mot den straff vi fortjener fordi vi har brutt hans bud om blodets hellighet. (1. Mosebok 9: 6) Alle som bryter dette budet, enten de gjør det forsettlig eller uforsettlig, må be Gud om å tilgi dem og om å slette ut deres synd gjennom deres tro på Øversteprestens, Jesu Kristi, blod. De salvede kristne, som har et himmelsk håp, og «den store skare», som ser fram til å leve på jorden, har benyttet seg av de goder som Jesu sonoffer bringer, og befinner seg i den motbilledlige tilfluktsbyen. — Åpenbaringen 7: 9, 14; 1. Johannes 1: 7; 2: 1, 2.

9. Hvordan brøt Saulus fra Tarsus Guds bud om blodet, men hvordan viste han at han hadde forandret holdning?

⁹ Før apostelen Paulus ble kristen, hadde han brutt budet om blodet. Den gangen han var kjent som Saulus fra Tarsus, forfulgte han Jesu etterfølgere og godkjente til og med at de ble drept. «Likevel,» sa Paulus, «ble jeg vist barmhjertighet, fordi jeg var uvitende og handlet i mangel på tro.» (1. Timoteus 1: 13; Apostlenes gjerninger 9: 1—19) Saulus hadde en angrende holdning, som han senere beviste ved mange trosgjerninger. Men det er ikke nok å ha tro på gjenløsningen for å kunne komme inn i den motbilledlige tilfluktsbyen.

10. Hvordan er det mulig å få en god samvittighet, og hva må vi gjøre for å fortsette å ha det?

¹⁰ En som hadde drept noen av vanvare, fikk bare være i en av Israels tilfluktsbyer hvis han kunne bevise at han hadde en god samvittighet overfor Gud når det gjaldt det å utøse blod. For å få god samvittighet må vi vise tro på Jesu offer, angre våre synder og forandre livsførsel. Vi må anmode Gud om en god samvittighet ved at vi i bønn innvier oss til Gud gjennom Kristus og symboliserer det ved å la oss døpe i vann. (1. Peter 3: 20, 21) Denne gode samvittigheten gjør det mulig for oss å komme i et rent forhold til Jehova. Den eneste måten vi kan bevare en god samvittighet på, er at vi retter oss etter Guds krav og utfører det arbeidet vi er pålagt i den motbilledlige tilfluktsbyen, akkurat som flyktninger i fortidens tilfluktsbyer måtte adlyde Loven og gjøre det arbeidet de ble pålagt. Det viktigste arbeidet Jehovas folk har å utføre i dag, er det som består i å forkynne budskapet om Riket. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Det at vi utfører dette arbeidet, vil hjelpe oss til å være nyttige borgere i vår tids tilfluktsby.

11. Hva må vi ikke gjøre hvis vi skal holde oss i sikkerhet i vår tids tilfluktsby?

¹¹ Hvis vi forlater vår tids tilfluktsby, setter vi livet på spill, for Blodhevneren vil snart gå til handling mot alle som har blodskyld. Dette er ikke tiden for å bli tatt utenfor denne beskyttende byen eller i et farlig område nær yttergrensen for dens beitemarker. Vi ville havne utenfor den motbilledlige tilfluktsbyen hvis vi mistet troen på Øversteprestens sonoffer. (Hebreerne 2: 1; 6: 4—6) Vi ville heller ikke være trygge hvis vi antok et verdslig levesett, befant oss i periferien av Jehovas organisasjon eller vek av fra hans rettferdige normer. — 1. Korinter 4: 4.

Når man kan forlate tilfluktsbyen

12. Hvor lenge må de som en gang har pådratt seg blodskyld, bli værende i den motbilledlige tilfluktsbyen?

¹² En som hadde drept noen av vanvare i Israel, måtte holde seg i en tilfluktsby ’til øverstepresten var død’. (4. Mosebok 35: 28) Hvor lenge må så de som en gang har pådratt seg blodskyld, bli værende i den motbilledlige tilfluktsbyen? Til de ikke lenger trenger Øversteprestens, Jesu Kristi, tjeneste. «Han [kan] også fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham,» sa Paulus. (Hebreerne 7: 25) Så lenge det er noe spor av synd og tidligere blodskyld, er det behov for Øversteprestens tjeneste, slik at ufullkomne mennesker kan stå i en rettferdig stilling innfor Gud.

13. Hvem er vår tids «israelitter», og hvor lenge må de holde seg i «tilfluktsbyen»?

¹³ Husk at fortidens tilfluktsbyer ble opprettet av hensyn til israelittene, innflytterne og de fremmede. «Israelittene» er åndelige israelitter. (Galaterne 6: 16) De må holde seg i den motbilledlige tilfluktsbyen så lenge de lever på jorden. Hvorfor? Fordi de fremdeles befinner seg i sitt ufullkomne kjød og derfor trenger sin himmelske Øversteprests sonoffer. Men når disse salvede kristne dør og blir oppreist til liv som ånder i himmelen, trenger de ikke lenger Øversteprestens soningstjeneste; de vil for alltid ha forlatt kjødet og den blodskyld som har vært knyttet til det. Øverstepresten vil være «død» for slike oppstandne salvede i den forstand at han ikke lenger behøver å gjøre soning for dem og beskytte dem.

14. Hva ellers er det som gjør det nødvendig at de som har et himmelsk håp, holder seg i vår tids tilfluktsby?

¹⁴ Det at de som skal bli «Kristi medarvinger» i himmelen, har menneskelig natur, gjør det nødvendig at de holder seg i den motbilledlige tilfluktsbyen til de i trofasthet fullfører sitt jordiske løp og dør. Når de dør, gir de for alltid avkall på sin menneskelige natur. (Romerne 8: 17; Åpenbaringen 2: 10) Jesu offer gjelder bare dem som har menneskelig natur. Øverstepresten «dør» følgelig for disse åndelige israelitter når de blir oppreist fra de døde som åndeskapninger som i all evighet vil bo i himmelen som slike som har «del i guddommelig natur». — 2. Peter 1: 4.

15. Hvem er vår tids «innflyttere» og «fremmede», og hva vil den store Øversteprest gjøre for dem?

¹⁵ Når vil Øverstepresten «dø» med hensyn til vår tids «innflyttere og fremmede», slik at de kan forlate den motbilledlige tilfluktsbyen? Disse, som tilhører den store skare, kan ikke komme ut av denne tilfluktsbyen like etter den store trengsel. Hvorfor ikke? Fordi de fremdeles vil ha et ufullkomment, syndig kjød og fortsatt vil trenge Øversteprestens beskyttelse. Ved å benytte seg av hans soningstjeneste i tusenårsriket, da han er konge og prest, vil de oppnå menneskelig fullkommenhet. Jesus vil så framstille dem for Gud for at han skal sette deres ulastelighet på en endelig og for alle tider avgjørende prøve ved å løslate Satan og hans demoner for en kort tid. Når de har bestått denne prøven og fått Jehovas godkjennelse, kommer Jehova til å erklære dem rettferdige. Dermed vil de oppnå menneskelig fullkommenhet i full forstand. — 1. Korinter 15: 28; Åpenbaringen 20: 7—10.a

16. Når vil de som overlever den store trengsel, ikke lenger ha behov for Øversteprestens soningstjeneste?

¹⁶ De som overlever den store trengsel, vil følgelig måtte bevare en god samvittighet ved å holde seg i den motbilledlige tilfluktsbyen helt til slutten av Kristi tusenårige styre. Som fullkommengjorte mennesker vil de ikke lenger ha behov for Øversteprestens soningstjeneste og vil ikke lenger være under hans beskyttelse. Jesus vil da «dø» for dem som Øversteprest, for han vil ikke lenger trenge å handle til gagn for dem med sitt offers rensende blod. Da vil de forlate den motbilledlige tilfluktsbyen.

17. Hvorfor vil det ikke bli nødvendig for dem som blir oppreist fra de døde under Kristi tusenårige styre, å gå inn i den motbilledlige tilfluktsbyen og bli der?

¹⁷ Må de som får en oppstandelse under Jesu tusenårige styre, gå inn i den motbilledlige tilfluktsbyen og holde seg der til Øverstepresten dør? Nei, for i og med at de har dødd, har de betalt straffen for sin synd. (Romerne 6: 7; Hebreerne 9: 27) Ikke desto mindre vil Øverstepresten hjelpe dem til å oppnå fullkommenhet. Hvis de består den endelige prøven etter tusenårsriket, vil Gud også erklære dem rettferdige med en garanti om evig liv på jorden. De som derimot ikke retter seg etter Guds krav, vil ikke bevare sin ulastelighet og bestå den endelige prøven. De vil få en ugunstig dom og bli tilintetgjort.

18. Hva er det som vil vare evig i forbindelse med Jesu tjeneste som konge og prest?

¹⁸ Øversteprestene i Israel døde med tiden. Men Jesus «er blitt øversteprest på Melkisedeks vis for evig». (Hebreerne 6: 19, 20; 7: 3) Det at Jesu tjeneste som mellommann og øversteprest for menneskene opphører, betyr derfor ikke at hans liv opphører. Menneskene vil i all evighet få nyte godt av virkningene av hans tjeneste som konge og øversteprest, og de vil i all evighet stå i gjeld til ham fordi han har tjent på denne måten. Jesus vil dessuten i all evighet ta ledelsen i den rene tilbedelse av Jehova. — Filipperne 2: 5—11.

Verdifulle ting vi lærer av dette

19. Hva kan vi lære av ordningen med tilfluktsbyer når det gjelder hat og kjærlighet?

¹⁹ Vi kan lære forskjellige ting av ordningen med tilfluktsbyene. Vi har for eksempel sett at ingen drapsmann som hadde nært et morderisk hat til den som ble drept, fikk lov til å bo i en tilfluktsby. (4. Mosebok 35: 20, 21) Så hvordan kan noen i den motbilledlige tilfluktsbyen tillate at hans hjerte utvikler hat til en bror? «Enhver som hater sin bror, er en manndraper,» skrev apostelen Johannes, «og dere vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg.» La oss derfor «fortsette å elske hverandre, for kjærligheten er fra Gud». — 1. Johannes 3: 15; 4: 7.

20. Hva må de som befinner seg i den motbilledlige tilfluktsbyen, gjøre for å være beskyttet mot Blodhevneren?

²⁰ For at en som hadde drept noen av vanvare, skulle være beskyttet mot blodhevneren, måtte han holde seg i en tilfluktsby og ikke gå utenfor beitemarkene omkring den. Hva med dem som befinner seg i den motbilledlige tilfluktsbyen? For at de skal være beskyttet mot den store Blodhevner, må de passe på at de ikke forlater byen. De må vokte seg for fristelser som kan lokke dem helt ut til yttergrensen for beitemarkene, for å si det slik. De må passe på at de ikke får kjærlighet til Satans verden i sitt hjerte. Dette kan nok kreve at de ber og anstrenger seg, men det er jo livet som står på spill. — 1. Johannes 2: 15—17; 5: 19.

21. Hvilket givende arbeid blir utført av dem som befinner seg i vår tids tilfluktsby?

²¹ Personer i fortidens tilfluktsbyer som hadde drept noen av vanvare, måtte være produktive arbeidere. De salvede «israelitter» har likeledes foregått med et godt eksempel som høstarbeidere og forkynnere av Riket. (Matteus 9: 37, 38; Markus 13: 10) Som «innflyttere» og «fremmede» i vår tids tilfluktsby har kristne som ser fram til å leve på jorden, det privilegium å utføre dette livreddende arbeidet sammen med dem av de salvede som fremdeles lever på jorden. Og for et givende arbeid dette er! De som arbeider trofast i den motbilledlige tilfluktsbyen, vil unnslippe en evig død for Blodhevnerens hånd. De vil isteden høste evige goder fra hans tjeneste som Guds store Øversteprest. Kommer du til å holde deg i tilfluktsbyen, så du får leve evig?

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvordan kan vi si at jordens milliarder av innbyggere har blodskyld?

◻ Hvilke roller fyller Jesus Kristus i forholdet til menneskeheten?

◻ Hva er den motbilledlige tilfluktsbyen, og hvordan kommer man inn i den?

◻ Når kan man forlate den motbilledlige tilfluktsbyen?

◻ Hvilke viktige ting kan vi lære av ordningen med tilfluktsbyene?

[Bilde på side 16]

Vet du hvilke livsviktige oppgaver Jesus Kristus har?