«En hellig tjeneste med deres fornuft»

«[Framstill] deres legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud — en hellig tjeneste med deres fornuft.» — ROMERNE 12: 1.

1, 2. Hvordan kan det å lære å følge Bibelens prinsipper sammenlignes med det å lære å mestre et nytt språk?

HAR du noen gang forsøkt å lære et nytt språk? I så fall er du sikkert enig i at det er en krevende oppgave. Det er jo ikke bare snakk om å lære nye ord. For å kunne mestre et språk er det også nødvendig å beherske dets grammatikk. Du må forstå hvilket forhold ordene står i til hverandre, og hvordan man kan knytte dem sammen for å forme fullstendige meninger.

² Det forholder seg på lignende måte med det å tilegne seg kunnskap om Guds Ord. Det dreier seg ikke bare om å lære visse skriftsteder. Vi må også lære Bibelens «grammatikk» eller indre sammenheng. Vi trenger å forstå forholdet mellom skriftstedene og se hvordan de lærer oss prinsipper som kan anvendes i det daglige liv. På den måten kan vi bli ’fullt dugelige’ og «fullstendig utrustet til all god gjerning». — 2. Timoteus 3: 17.

3. Hvilken forandring fant sted i år 33 i forbindelse med tjenesten for Gud?

³ Under ordningen med den mosaiske lovpakten kunne folk i stor utstrekning vise sin troskap ved å holde seg strengt til uttrykkelige regler. Men i år 33 e.v.t. slettet Jehova Loven ved at han så å si ’naglet den til den torturpælen’ som hans Sønn ble henrettet på. (Kolosserne 2: 13, 14) Senere fikk ikke Guds folk en omfattende liste over ofre de skulle frambære, og regler de skulle følge. De ble i stedet oppfordret til å «framstille deres legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud — en hellig tjeneste med deres fornuft». (Romerne 12: 1) Ja, de kristne skulle gi av seg selv og legge hele sitt hjerte og sinn og hele sin sjel og styrke i tjenesten for Gud. (Markus 12: 30; jevnfør Salme 110: 3.) Hva ligger det så i ordene «en hellig tjeneste med deres fornuft»?

4, 5. Hva innebærer det å tjene Jehova med vår fornuft?

⁴ Uttrykket «med fornuft» er oversatt fra det greske ordet lo·gi·kosʹ, som betyr «fornuftsmessig», «logisk». Guds tjenere blir oppfordret til å følge sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. De kristne skal overveie Bibelens prinsipper nøye i stedet for å basere sine avgjørelser på en rekke fastlagte regler. De trenger å forstå den indre sammenhengen i Bibelen, forholdet mellom dens forskjellige prinsipper. På den måten kan de treffe likevektige avgjørelser med sin fornuft.

⁵ Betyr dette at de kristne ikke har noen lover? På ingen måte. De kristne greske skrifter forbyr uttrykkelig avgudsdyrkelse, seksuell umoral, mord, løgn, spiritisme, misbruk av blod og forskjellige andre synder. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29; 1. Korinter 6: 9, 10; Åpenbaringen 21: 8) Men de må i langt høyere grad enn israelittene bruke sin fornuft til å lære og til å følge Bibelens prinsipper. Det krever tid og anstrengelser, i likhet med det å lære å forstå et nytt språk. Hvordan kan vi utvikle vår evne til å resonnere?

Hvordan vi kan utvikle vår evne til å resonnere

6. Hva innebærer det å studere Bibelen?

⁶ For det første må vi ivrig studere Bibelen. Guds inspirerte Ord er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet». (2. Timoteus 3: 16) Vi bør ikke alltid vente å finne et enkelt skriftsted som i klartekst angir løsningen på et problem. Vi blir kanskje nødt til å tenke igjennom flere skriftsteder som belyser en spesiell situasjon eller et spesielt problem. Vi må foreta en grundig undersøkelse for å finne fram til Guds tanker om saken. (Ordspråkene 2: 3—5) Vi trenger også visdom og forstand, for «den forstandige lærer å styre sin tanke». (Ordspråkene 1: 5) En som er forstandig, kan skjelne mellom de enkelte faktorer i en sak og se forholdet mellom dem. Akkurat som i et puslespill legger han bitene på plass så han kan se hele bildet.

7. Hvordan kan foreldre resonnere over bibelske prinsipper angående tukt?

⁷ Tenk for eksempel på foreldrerollen. I Ordspråkene 13: 24 står det at en far som elsker sin sønn, «tukter ham tidlig». Hvis vi så dette skriftstedet isolert, kunne det anvendes feilaktig for å rettferdiggjøre en hard og nådeløs avstraffelse. Men i Kolosserne 3: 21 får vi en formaning som gir oss et likevektig syn på saken: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, så de ikke skal bli motløse.» Foreldre som bruker sin fornuft og avveier disse prinsippene mot hverandre, vil ikke ty til tukt som kan betegnes som «mishandling». De vil behandle sine barn med varme, forståelse og verdighet. (Efeserne 6: 4) Både i vår oppgave som foreldre og i alle andre saker hvor bibelske prinsipper kommer til anvendelse, kan vi utvikle vår evne til å resonnere, vår fornuft, ved å overveie alle faktorer som vedrører en sak. På denne måten kan vi fatte sammenhengen mellom Bibelens prinsipper og forstå hva som var Guds intensjon, og hvordan vi kan følge den.

8. Hvordan kan vi unngå å anta strikse og dogmatiske synspunkter i forbindelse med underholdning?

⁸ For det andre kan vi utvikle vår evne til å resonnere ved å unngå å anta strikse og dogmatiske synspunkter. En trangsynt innstilling hemmer utviklingen av vår evne til å resonnere. Tenk på vår innstilling til underholdning. Bibelen sier: «Hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5: 19) Betyr dette at alle bøker, filmer eller fjernsynsprogrammer som skriver seg fra verden, er fordervede og sataniske? Det kan neppe sies å være fornuftig å mene det. Noen vil kanskje velge å holde seg helt vekk fra fjernsyn, filmer og verdslig litteratur. Det har de full rett til, og ingen bør kritisere dem for det. Men de bør på sin side ikke forsøke å presse andre til å innta et like strengt standpunkt. Selskapet har latt trykke artikler med henvisning til bibelske prinsipper som burde sette oss i stand til å være forstandige og selektive når vi velger avkobling eller underholdning. Det er meget uforstandig å ignorere disse retningslinjene og utsette seg for den umoralske tankegang, grove vold og spiritisme som presenteres i mye av denne verdens underholdning. For å kunne treffe et klokt valg når det gjelder underholdning, må vi bruke vår fornuft og anvende Bibelens prinsipper på en slik måte at vi kan ha en ren samvittighet overfor Gud og mennesker. — 1. Korinter 10: 31—33.

9. Hva menes med «full skjelneevne»?

⁹ Mye av dagens underholdning er klart upassende for kristne.a Vi må derfor oppøve vårt hjerte til å ’hate det onde’, så vi ikke blir lik noen i det første århundre som hadde «mistet all moralsk sans». (Salme 97: 10; Efeserne 4: 17—19) For å kunne tenke fornuftig over slike spørsmål trenger vi «nøyaktig kunnskap og full skjelneevne». (Filipperne 1: 9) Det greske ordet som er oversatt med «skjelneevne», betyr «følsom moralsk sans». Ordet har tilknytning til de vanlige menneskelige sanser, for eksempel synet. Når det gjelder underholdning eller andre saker som krever en personlig avgjørelse, bør vår moralske sans være innstilt slik at vi ikke bare oppfatter de ting som kan betegnes som svart eller hvitt, men også de ting som befinner seg i et grått område. Samtidig må vi passe på at vi ikke anvender Bibelens prinsipper på en urimelig og ytterliggående måte og forlanger at alle våre brødre må gjøre det samme. — Filipperne 4: 5.

10. Hvordan hjelper Salme 15 oss til å forstå Jehovas personlighet?

¹⁰ For det tredje kan vi utvikle vår evne til å resonnere ved å gjøre oss kjent med Jehovas tenkemåte og innprente den i vårt hjerte. Jehova åpenbarer sin personlighet og sine normer i sitt Ord. I Salme 15 (EN) kan vi for eksempel lese om hva slags mennesker Jehova innbyr til å gjeste hans telt. Han innbyr folk som gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, som holder sine løfter og ikke utnytter andre til selviske formål. Når du leser denne salmen, kan du jo spørre deg selv: «Oppfyller jeg disse kravene? Ville Jehova innby meg til å gjeste hans telt?» Vår fornuft blir styrket etter hvert som vi kommer i harmoni med Jehovas måte å handle og tenke på. — Ordspråkene 3: 5, 6; Hebreerne 5: 14.

11. Hvordan forbigikk fariseerne «retten og kjærligheten til Gud»?

¹¹ Det var i denne henseende fariseerne kom fullstendig til kort. De kjente Lovens bokstav, men kunne ikke fatte dens sammenheng. De kunne henvise til en mengde detaljer i Loven, men de fattet ikke den Personlighet som stod bak Loven. Jesus sa til dem: «Dere gir tiende av mynten og vinruten og av enhver annen hagevekst, men dere forbigår retten og kjærligheten til Gud!» (Lukas 11: 42) Fariseernes stivsinnethet og harde hjerter hindret dem i å bruke sin fornuft. Deres inkonsekvente tankegang kom tydelig til uttrykk da de kritiserte Jesu disipler fordi de plukket aks og spiste korn på sabbaten, mens de selv ikke følte noe stikk i samvittigheten da de senere samme dag planla å ta livet av Jesus. — Matteus 12: 1, 2, 14.

12. Hvordan kan vi komme mer i harmoni med Jehova som Person?

¹² Vi ønsker ikke å være lik fariseerne. Vår kunnskap om Guds Ord må hjelpe oss til å komme mer i harmoni med Jehova som Person. Hvordan kan vi oppnå det? Etter å ha lest et stykke i Bibelen eller i litteratur som er basert på Bibelen, har mange hatt utbytte av å stille seg selv slike spørsmål som: ’Hva lærer jeg av disse opplysningene om Jehova og hans egenskaper? Hvordan kan jeg etterligne Jehovas egenskaper når jeg har med andre å gjøre?’ Ved å meditere over slike spørsmål kan vi utvikle vår evne til å resonnere og bli «etterlignere av Gud». — Efeserne 5: 1.

Slaver av Gud og Kristus, ikke av mennesker

13. Hvordan opptrådte fariseerne som diktatorer på det moralske området?

¹³ De eldste må la dem de har omsorg for, få bruke sin egen fornuft. Menighetens medlemmer er ikke menneskers slaver. Paulus sa: «Hvis jeg ennå var mennesker til behag, ville jeg ikke være Kristi slave.» (Galaterne 1: 10; Kolosserne 3: 23, 24) I motsetning til ham ønsket fariseerne at folk skulle tro at det var viktigere å bli anerkjent av mennesker enn av Gud. (Matteus 23: 2—7; Johannes 12: 42, 43) Fariseerne var selvbestaltede diktatorer på det moralske området. De satte opp sine egne regler, og deretter dømte de andre etter hvor godt de klarte å overholde dem. De som fulgte fariseerne, ble svekket i sin evne til å gjøre bruk av en samvittighet som var oppøvd i samsvar med Bibelen. De ble i realiteten slaver av mennesker.

14, 15. a) Hvordan kan de eldste vise at de er hjordens medarbeidere? b) Hvordan bør de eldste behandle samvittighetsspørsmål?

¹⁴ Kristne eldste i vår tid vet at hjorden ikke først og fremst står til regnskap overfor dem. Hver enkelt kristen må bære sin egen bør. (Romerne 14: 4; 2. Korinter 1: 24; Galaterne 6: 5) Dette er som det bør være. Ja, hvis de enkelte i hjorden var slaver av mennesker og adlød bare fordi de ble overvåket, hva skulle de da gjøre når disse menneskene ikke var til stede? Paulus hadde grunn til å glede seg over filipperne: «På samme måte som dere alltid har vært lydige, ikke bare under mitt nærvær, men nå mye mer villig under mitt fravær, skal dere fortsette å arbeide på deres egen frelse med frykt og beven.» — Filipperne 2: 12.

¹⁵ I samvittighetsspørsmål treffer derfor ikke de eldste avgjørelser for dem de har omsorg for. De forklarer de bibelske prinsippene som kommer til anvendelse i en sak, og lar deretter de berørte parter bruke sin egen fornuft til å treffe en avgjørelse. Dette er et alvorlig ansvar, men et ansvar vedkommende selv må bære.

16. Hvilken ordning hadde man å støtte seg til i Israel når det oppstod problemer?

¹⁶ Tenk på den perioden da Jehova brukte dommere til å veilede Israel. Bibelen sier: «I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt [hva rett var i hans øyne, EN].» (Dommerne 21: 25) Jehova sørget imidlertid for at hans folk hadde mulighet til å få veiledning. Hver by hadde eldste som kunne gi moden hjelp i forbindelse med spørsmål og problemer. Dessuten øvde de levittiske prestene en god påvirkning ved å undervise folk i Guds lover. Når det oppstod spesielt vanskelige saker, kunne øverstepresten rette spørsmål til Gud ved hjelp av urim og tummim. I oppslagsverket Insight on the Scriptures heter det: «En som benyttet seg av disse midlene, som tilegnet seg kunnskap om Guds lov og fulgte den, hadde en sunn rettesnor for sin samvittighet. Når han under slike omstendigheter gjorde ’hva rett var i hans øyne’, ville det ikke føre til noe galt. Jehova gav folket anledning til å vise en villig eller uvillig holdning og tilbøyelighet.» — Bind 2, sidene 162, 163.b

17. Hvordan kan eldste vise at de gir veiledning i samsvar med Guds normer og ikke med sine egne?

¹⁷ I likhet med Israels dommere og prester yter menighetens eldste moden hjelp i forbindelse med problemer og gir verdifull veiledning. Av og til hender det også at de ’irettesetter, refser, formaner, med all langmodighet og lærekunst’. (2. Timoteus 4: 2) Dette gjør de i samsvar med Guds normer, ikke sine egne. Dette har meget god virkning når de eldste foregår med et godt eksempel og bestreber seg på å nå folks hjerte.

18. Hvorfor er det spesielt virkningsfullt når de eldste appellerer til hjertet?

¹⁸ Hjertet er «motoren» i vår kristne virksomhet. Derfor sier Bibelen: «Livet går ut fra det.» (Ordspråkene 4: 23) Eldste som appellerer til hjertet, vil oppdage at menighetens medlemmer derved blir motivert til å gjøre alt de kan i tjenesten for Gud. De vil ta initiativet selv og ikke alltid være avhengig av at andre dytter dem. Jehova ønsker ikke lydighet under tvang. Han ser etter lydighet som kommer fra et hjerte som er fylt av kjærlighet. De eldste kan anspore andre til å tjene med et rett motiv i sitt hjerte ved at de hjelper alle i hjorden til å utvikle sin evne til å resonnere.

Anstreng deg for å få «Kristi sinn»

19, 20. Hvorfor er det viktig at vi anstrenger oss for å få Kristi sinn?

¹⁹ Som nevnt er det ikke nok bare å kjenne Guds lover. Salmisten sa: «Gi meg forstand, så jeg følger din lov og holder den av hele mitt hjerte!» (Salme 119: 34) Jehova har gjennom sitt Ord åpenbart «Kristi sinn». (1. Korinter 2: 16) Jesus tjente Jehova med sin fornuft og etterlot oss derved et fullkomment eksempel. Han forstod Guds lover og prinsipper, og han fulgte dem til fullkommenhet. Ved å studere hans eksempel vil vi fullt ut «kunne fatte hva bredden og lengden og høyden og dybden er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår kunnskapen». (Efeserne 3: 17—19) Ja, det vi lærer om Jesus i Bibelen, er langt mer verdt enn teoretisk kunnskap. Det gir oss et klart bilde av hvordan Jehova selv er. — Johannes 14: 9, 10.

²⁰ Når vi studerer Guds Ord, kan vi altså forstå hvordan Jehova tenker i forbindelse med forskjellige spørsmål, slik at vi også selv kan komme fram til likevektige avgjørelser. Dette krever anstrengelser. Vi må ivrig studere Guds Ord og lære å forstå Jehovas personlighet og normer. Det kan sammenlignes med å lære en ny grammatikk. Men de som gjør dette, følger Paulus’ formaning «om å framstille deres legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud — en hellig tjeneste med deres fornuft». — Romerne 12: 1.

[Fotnoter]

Hva har du lært?

◻ Hvilken forandring i forbindelse med tjenesten for Gud fant sted i år 33?

◻ Hvordan kan vi utvikle vår evne til å resonnere?

◻ Hvordan kan eldste hjelpe de andre i hjorden til å være slaver av Gud og Kristus?

◻ Hvorfor bør vi anstrenge oss for å få «Kristi sinn»?

[Bilde på side 23]

Eldste hjelper andre til å bruke sin fornuft