De unge spør . . .

Hvordan kan jeg holde tankene på rett spor?

«Jeg gikk på møtene i årevis uten å få noe særlig ut av dem. Det ble bare til at jeg lot tankene flakke.» — Matthew.

HAR det hendt at du har sittet i et klasserom eller på et kristent møte og plutselig er blitt klar over at du ikke har noen anelse om hva som blir drøftet? Vel, hvis du har en tendens til å la tankene flakke av og til, er du ikke alene om det. Som en tidligere artikkel påpekte, er det vanlig at ungdommer ikke klarer å konsentrere seg lenge om gangen.a Men ved hjelp av litt innsats og en viss holdningsendring kan du forbedre evnen til å være konsentrert.

Vær interessert

Tenk på en idrettsutøver. «Enhver som deltar i en konkurranse, viser selvkontroll i alt,» sier apostelen Paulus. Hvis en idrettsutøver lar seg distrahere, om enn bare for et øyeblikk, kan det koste ham seieren. For å vinne må han lære å være konsentrert — å stenge ute larmen fra tilskuerne, å ignorere sin smerte og utmattelse og å avvise selve tanken på at han kan mislykkes. Men hva er det som motiverer idrettsutøvere til å gjøre seg så store anstrengelser? Ifølge apostelen Paulus er det ønsket om å «få en forgjengelig krone» — de premiene og den hyllesten som en vinner får. — 1. Korinter 9: 25.

På samme måte må du være motivert hvis du skal klare å følge med. Boken Study Is Hard Work av William H. Armstrong sier: «Eleven har ansvaret for å være interessert. Ingen kan være interessert på dine vegne, og ingen kan gjøre deg mer interessert hvis du ikke selv vil det.» Kunnskap er nøkkelen til å forstå verden omkring seg. Jo mer du vet, desto mer kan du lære. «For den forstandige er kunnskap noe lett,» sier Ordspråkene 14: 6. Det kan nok være at du ikke husker alt du lærer på skolen, men skolen hjelper deg i hvert fall til å utvikle og ta vare på tenkeevnen. (Jevnfør Ordspråkene 1: 4.) Å ha mental selvdisiplin og evnen til å være konsentrert er noe du vil høste gagn av gjennom hele livet.

Likeglade og kjedelige lærere

Noen tenåringer klager imidlertid på at også lærerne deres ser ut til å mangle interesse. En ungdom som heter Jesse, sier: «Lærerne står foran oss, sier et eller annet, gir oss lekser og avslutter så timen. Jeg tror de er blitt giddeløse. De oppfører seg ikke som om dette er noe viktig, så derfor synes vi ikke det er så nødvendig å følge med.»

Bør du under slike forhold trekke den slutning at det er bortkastet tid å følge med? Ikke nødvendigvis. Mange lærere er kanskje rett og slett fanget i en ond sirkel. En tenåring som heter Collin, forteller: «Ingen bryr seg om det lærerne sier, så lærerne tror at det ikke finnes noen som har lyst til å lære. Derfor legger de ikke så mye energi og begeistring i undervisningen.»

Tro det eller ei, men du kan være med på å bryte dette mønsteret. Hvordan? Rett og slett ved å følge med. Bare det å ha én interessert elev kan være det som skal til for at en likeglad lærer får fornyet interesse for jobben sin. Det skal innrømmes at noen lærere ganske enkelt ikke har evnen til å engasjere en skoleklasse. Men før du fortaper deg i dagdrømmer, bør du spørre deg selv: «Har han greie på det han snakker om?» I så fall bør du bestemme deg for å lære noe av ham. Hør nøye etter — vær konsentrert! Engasjer deg i klassedrøftelser. Still poengterte spørsmål. Boken How to Study in High School sier: «Mange elever synes det er nyttig å notere ned diagrammer, ord, definisjoner og hovedtanker som læreren skriver på tavlen eller understreker på andre måter.»

Å vise «mer enn vanlig oppmerksomhet»

Det er imidlertid mye mer som står på spill når det er snakk om å lytte til programmet på kristne møter. Jesse innrømmer: «Noen ganger er ungdommer ikke særlig opptatt av slike ting som møter, fordi de ikke er klar over hvor viktige møtene er.» I Hebreerne 2: 1 blir vi formant til å ’vie de ting vi har hørt, mer enn vanlig oppmerksomhet, for at vi aldri skal drive bort’. Når du har vært på et menighetsmøte, kan du da huske noe fra hver post? Eller oppdager du noen ganger at du ikke engang kan huske hvem som var med i programmet?

Også her gjelder det at du forstår betydningen av det du lærer. Ja, dette har med selve livet ditt å gjøre! (Johannes 17: 3) Et annet punkt å merke seg er: Når du lærer om Bibelen, lærer du å tenke slik Gud selv tenker. (Jesaja 55: 8, 9) Og når du anvender det du lærer, utvikler du det Bibelen kaller «den nye personlighet». (Kolosserne 3: 9, 10) Hvis du derimot lar være å følge med, kan det være at du ikke foretar de nødvendige forbedringene i livet ditt, og da hemmer du din egen åndelige vekst. Jehova vet at vi alle har lett for å la oss distrahere. Derfor ber han oss inntrengende: «Hør oppmerksomt på meg . . . Bøy deres øre hit og kom til meg. Hør, og deres sjel skal bli i live.» — Jesaja 55: 2, 3.

Hvordan du kan få mer ut av møtene

Til å begynne med kan det likevel være vanskelig å følge godt med under møtene. Men forskerne sier at jo mer vi øver oss i å være konsentrert, desto bedre rustet blir hjernen til å mestre denne oppgaven. Matthew, som ble sitert innledningsvis, overvant tendensen til å la tankene flakke under møtene. Han sier: «Jeg fant ut at jeg må tukte meg selv for å klare å følge med. Etter en stund går det bedre, og da kan jeg følge med i lengre perioder.» Matthew peker også på den enkeltfaktoren som betyr mest for ham når det gjelder å få utbytte av møtene. Han sier: «Jeg forbereder meg.» I tråd med det sier en ungdom som heter Charese: «Når jeg er forberedt, føler jeg at jeg har større andel i møtet. Jeg blir mer oppslukt av talene og synes de får større mening for meg.»

Det er også viktig å stenge ute distraherende tanker. Det kan nok være at det finnes en rekke ting du har grunn til å bekymre deg over: en prøve du må ta neste uke, en personlighetskonflikt som går inn på deg, en regning du snart må betale. Men Jesus gav dette rådet: «Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde? Vær derfor aldri bekymret for morgendagen, for morgendagen vil ha sine egne bekymringer. Hver dag har nok med sitt eget onde.» (Matteus 6: 27, 34) Når du konsentrerer deg om menighetsmøtene, får du ikke problemene til å forsvinne, men du styrker din åndelighet, slik at du blir bedre rustet til å mestre problemer. — Jevnfør 2. Korinter 4: 16.

Å lytte oppmerksomt vil også hjelpe deg til å være konsentrert. Matthew sier: «Jeg prøver å gjette hva taleren kommer til å snakke om, og så ser jeg hvordan han gjør det.» Spør deg selv: «Hva er hovedpunktene i dette stoffet? Hvordan kan jeg bruke det?» Å prøve å gjette hva taleren kommer til å si videre, kan også hjelpe deg til å holde tankene på rett spor. Prøv å følge hans resonnement. Legg merke til de bibelske argumentene han bruker. Tenk over og regn opp hovedpunktene hans. Ta korte, meningsfylte notater. Når en programpost forutsetter deltagelse fra forsamlingen, så delta! Ved å gjøre det kan du holde sinnet ditt engasjert og hindre tankene i å flakke.

Det skal innrømmes at det kan være en utfordring å lytte hvis en bestemt taler mangler begeistring eller framfører stoffet på en kjedelig måte. Husk det noen av de kristne i det første århundre sa om hvordan de så på apostelen Paulus’ taleregenskaper: «Hans personlige nærvær er svakt og hans tale ikke verd å akte på.» (2. Korinter 10: 10) Men Paulus svarte på slik kritikk ved å si: «Selv om jeg er ulærd i tale, er jeg det så visst ikke i kunnskap.» (2. Korinter 11: 6) Så hvis Paulus’ tilhørere hadde lagt mindre vekt på hans taleregenskaper og heller konsentrert seg om innholdet i det han sa, kunne de ha lært mange av «Guds dype ting». (1. Korinter 2: 10) På samme måte kan du lære noe, selv av en «kjedelig» taler, hvis du konsentrerer deg og lytter. Hvem vet? Kanskje han til og med kommer inn på en meningsnyanse eller en anvendelse av et skriftsted som du aldri har tenkt på.

Jesu ord i Lukas 8: 18 sammenfatter det hele på en fin måte: ’Gi akt på hvordan dere hører.’ Å lære å holde tankene på rett spor — og å hindre dem i å flakke — krever riktignok innsats og trening. Men med tiden kommer du til å høste fordeler. Når du lærer å konsentrere deg, kan du oppnå bedre karakterer — og viktigere, åndelig vekst!

[Fotnote]

[Bilde på side 20]

Å utvikle interesse for det som blir sagt, er nøkkelen til å følge godt med