Kan du stole på din samvittighet?

UNDER normale forhold er kompasset et pålitelig instrument. Kompassnålen, som påvirkes av jordens magnetfelt, peker alltid nordover. Reisende kan derfor stole på at kompasset skal vise dem den riktige retningen når de ikke har noen landemerker å gå etter. Men hva skjer når det er en magnet i nærheten av kompasset? Da svinger nålen mot magneten i stedet for å peke mot nord. Den er ikke lenger en pålitelig veiviser.

Noe lignende kan skje med samvittigheten. Skaperen har gitt oss en samvittighet for at den skal tjene som en pålitelig veileder. Ettersom vi er skapt i Guds bilde, skulle samvittigheten hele tiden lede oss i riktig retning når vi skal treffe avgjørelser. Den burde få oss til å rette oss etter Guds moralnormer. (1. Mosebok 1: 27) Og ofte gjør den det. Den kristne apostelen Paulus skrev for eksempel at selv noen som er uten Guds åpenbarte lov, «av naturen gjør de ting loven sier». Hvorfor? Fordi «deres samvittighet vitner sammen med dem». — Romerne 2: 14, 15.

Men samvittigheten sier ikke alltid fra som den skal. Som følge av den menneskelige ufullkommenhet er vi tilbøyelige til å gjøre det som vi vet er galt. Paulus innrømmet: «Jeg gleder meg virkelig over Guds lov etter det menneske jeg er i det indre, men i mine lemmer ser jeg en annen lov, som fører krig mot mitt sinns lov og tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.» (Romerne 7: 22, 23) Hvis vi ofte nok gir etter for urette tilbøyeligheter, blir samvittigheten litt etter litt sløvet og slutter etter hvert å si fra når noe er galt.

Trass i vår ufullkommenhet kan vi imidlertid bringe vår samvittighet i harmoni med Guds normer. Det er absolutt viktig at vi gjør det. En ren, rett oppøvd samvittighet fører ikke bare til at vi kommer i et nært, personlig forhold til Gud, men er også av største betydning for vår frelse. (Hebreerne 10: 22; 1. Peter 1: 15, 16) En rett oppøvd samvittighet vil dessuten hjelpe oss til å treffe forstandige avgjørelser i livet, og det vil føre til fred og lykke for oss. Salmisten sa følgende om en som har en slik samvittighet: «Hans Guds lov er i hans hjerte; hans skritt skal ikke vakle.» — Salme 37: 31.

Oppøving av samvittigheten

Det å oppøve samvittigheten innebærer mer enn bare å lære seg en rekke lover og så følge dem slavisk. Det var det fariseerne på Jesu tid gjorde. Disse religiøse lederne var kjent med Loven og hadde utarbeidet en detaljert tradisjon, som etter sigende skulle hjelpe folk til ikke å bryte Loven. De var derfor snare til å protestere da Jesu disipler plukket aks på sabbaten og spiste kornet. Og de protesterte kraftig da Jesus helbredet en mann med en vissen hånd på sabbaten. (Matteus 12: 1, 2, 9, 10) Ifølge fariseernes tradisjon var begge disse handlingene et brudd på det fjerde bud. — 2. Mosebok 20: 8—11.

Fariseerne hadde uten tvil studert Loven. Men var deres samvittighet i harmoni med Guds normer? Slett ikke! Rett etter at de hadde hengt seg opp i detaljer som de betraktet som et sjokkerende brudd på sabbatsforskriftene, la de opp råd mot Jesus «så de kunne ta livet av ham». (Matteus 12: 14) Tenk på det — disse selvrettferdige religiøse lederne hisset seg opp ved tanken på å spise nyplukket korn eller helbrede på sabbaten, men de hadde ingen betenkeligheter med å legge planer om å rydde Jesus av veien!

Overprestene hadde også en slik forkvaklet tankegang. Disse fordervede mennene hadde ikke noen som helst skyldfølelse da de tilbød Judas 30 sølvstykker fra tempelkisten for at han skulle forråde Jesus. Men da Judas uventet kom tilbake med pengene og kastet dem inn i templet, fikk de samvittighetskvaler på grunn av et juridisk problem. De sa: «Det er ikke tillatt å legge dem på det hellige sted for bidrag, for de er betaling for blod.» (Matteus 27: 3—6) De var tydeligvis bekymret fordi Judas’ penger nå var urene. (Jevnfør 5. Mosebok 23: 18.) Men de så ikke noe galt i å bruke penger til å betale ham som forrådte Guds Sønn!

I harmoni med Guds tanker

Eksemplene ovenfor viser at det er mer som skal til for å øve opp samvittigheten, enn å fylle sinnet med en lang rekke påbud og forbud. Det er klart at det er nødvendig å kjenne Guds lover, og vi må adlyde dem for å bli frelst. (Salme 19: 7—11) Men i tillegg til at vi lærer Guds lover å kjenne, må vi framelske en hjertetilstand som er i harmoni med Guds tanker. Da kan vi erfare sannheten i en profeti som Jehova uttalte gjennom Jesaja: «Dine øyne skal bli øyne som ser din Store Veileder. Og dine ører skal høre et ord bak deg si: ’Dette er veien. Gå på den’ — dersom dere skulle gå til høyre, eller dersom dere skulle gå til venstre.» — Jesaja 30: 20, 21; 48: 17.

Dette betyr naturligvis ikke at en bokstavelig stemme vil si oss hva vi skal gjøre, hver gang vi står overfor en viktig avgjørelse. Men når vår tankegang er brakt i harmoni med Guds tanker om saken, vil vår samvittighet bedre kunne hjelpe oss til å treffe avgjørelser som behager ham. — Ordspråkene 27: 11.

Tenk på Josef, som levde på 1700-tallet f.v.t. Da Potifars kone gikk hardt inn på ham for å få ham til å gjøre seg medskyldig i ekteskapsbrudd, nektet Josef og sa: «Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?» (1. Mosebok 39: 9) På Josefs tid fantes det ikke noen skreven lov fra Gud som fordømte ekteskapsbrudd. Josef befant seg dessuten i Egypt, langt borte fra familien og fra patriarkalske regler. Hva var det så som gjorde at Josef kunne motstå en slik fristelse? Det var, for å si det enkelt, hans oppøvde samvittighet. Josef hadde antatt samme syn som Gud, nemlig at mann og kone skal være «ett kjød». (1. Mosebok 2: 24) Han forstod derfor at det ville være galt å ta en annen manns kone. Josefs tanker var i harmoni med Guds tanker om dette spørsmålet. Ekteskapsbrudd krenket hans moralske sans.

Det er få mennesker som Josef i vår tid. Seksuell umoral er utbredt, og mange føler ikke at de er forpliktet overfor sin Skaper, seg selv eller sin ektefelle til å holde seg moralsk rene. Situasjonen er omtrent som den som ble beskrevet i Jeremias bok: «Det var ikke én mann som angret sin ondskap og sa: ’Hva har jeg gjort?’ Enhver vender tilbake til den vanlige kurs, lik en hest som stormer fram i striden.» (Jeremia 8: 6) Det er derfor viktigere enn noen gang at våre tanker blir brakt i harmoni med Guds tanker. Vi får god hjelp til å gjøre det.

Hjelp til å øve opp samvittigheten

Guds inspirerte Ord er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». (2. Timoteus 3: 16, 17) Ved å studere Bibelen får vi hjelp til å øve opp det Bibelen kaller våre «oppfatningsevner», slik at vi kan skjelne mellom rett og urett. (Hebreerne 5: 14) Det vil sette oss i stand til å framelske kjærlighet til det som Gud elsker, og til å føle vemmelse for det som han hater. — Salme 97: 10; 139: 21.

Formålet med at vi studerer Bibelen, er derfor at vi skal få tak i sannhetens ånd og dypere mening og ikke bare dens bokstav eller tekniske ramme. I Vakttårnet for 15. januar 1977 stod det: «Når vi studerer Bibelen, bør vi forsøke å oppfatte Guds kjærlighet og rettferdighet og la disse egenskapene få innpass i vårt hjerte, slik at det blir like naturlig for oss å legge dem for dagen som å spise og puste. Vi bør strebe etter å få en bedre forståelse av det moralske ansvar vi har, ved å bli mer våkne for hva som er rett, og hva som er galt. Og hva mer er, vi bør sørge for at vårt ansvar overfor den fullkomne Lovgiver og Dommer får stor innvirkning på vår samvittighet. (Es. 33: 22) Når vi lærer om Gud, bør vi altså prøve å etterligne ham i alle livets forhold.»

Hvordan vi kan få «Kristi sinn»

Et studium av Bibelen vil også hjelpe oss til å få «Kristi sinn», det lydige og ydmyke sinnelag som Kristus la for dagen. (1. Korinter 2: 16) Det var en glede for ham å gjøre sin Fars vilje; det var ikke bare en rutine som han fulgte automatisk, uten å tenke. Denne holdningen ble profetisk beskrevet av salmisten David, som skrev: «Å gjøre din vilje, min Gud, har vært min lyst, og din lov er i mitt indre.»a — Salme 40: 8.

Når vi skal øve opp vår samvittighet, er det av største betydning at vi erverver oss «Kristi sinn». Da Jesus var på jorden som et fullkomment menneske, gjenspeilte han sin Fars egenskaper og personlighet i den grad det er mulig for en som er underlagt menneskelige begrensninger. Han kunne derfor si: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» (Johannes 14: 9) I hver eneste situasjon som han stod overfor her på jorden, gjorde han nøyaktig det hans Far ville at han skulle gjøre. Når vi studerer Jesu liv, får vi derfor et klart bilde av hvordan Jehova Gud er.

Vi leser at Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet». (2. Mosebok 34: 6) Sammen med apostlene viste Jesus om og om igjen at han var ’barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet’. Når apostlene stadig diskuterte hvem som var den største blant dem, underviste Jesus dem tålmodig ved sitt ord og sitt eksempel. Han sa: «Enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og enhver som vil være først blant dere, skal være deres slave.» (Matteus 20: 26, 27) Dette er bare ett eksempel som viser at vi kan bli brakt i harmoni med Guds tanker ved å studere Jesu liv.

Jo mer vi lærer om Jesus, jo bedre rustet vil vi være til å etterligne vår himmelske Far, Jehova. (Efeserne 5: 1, 2 ) En samvittighet som er i harmoni med Guds tanker, vil lede oss i riktig retning. Jehova lover dem som stoler på ham: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» — Salme 32: 8.

Fordelene ved å ha en oppøvd samvittighet

Moses, som visste hvor egensindige ufullkomne mennesker kan være, sa til israelittene: «Vend deres hjerter til alle de ord som jeg taler til dere som en advarsel i dag, så dere kan gi deres sønner påbud om å være nøye med å følge alle ordene i denne loven.» (5. Mosebok 32: 46) Vi må også skrive Guds lov på våre hjerter. Hvis vi gjør det, er det mer sannsynlig at vår samvittighet vil lede våre skritt og hjelpe oss til å treffe de rette avgjørelser.

Vi må naturligvis være forsiktige. Et ordspråk i Bibelen sier: «Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier.» (Ordspråkene 14: 12) Hva kommer det av at det ofte er slik? Bibelen sier: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat. Hvem kan kjenne det?» (Jeremia 17: 9) Det er derfor nødvendig at vi alle følger formaningen i Ordspråkene 3: 5, 6: «Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand. Gi akt på ham på alle dine veier, og han skal gjøre dine stier rette.»

[Fotnote]

[Bilde på side 7]

I likhet med et kompass kan en samvittighet som er oppøvd i samsvar med Bibelen, vise oss hva som er den rette vei å gå

[Rettigheter]

Kompasset: Gjengitt med tillatelse av Peabody Essex Museum, Salem, Mass.