tro!’» (Markus 15: 29—32) Hvorfor hadde de en slik gal innstilling?

Folket hadde latt de religiøse lederne forme deres oppfatning av Jesus. De religiøse lederne hatet Jesus fordi han hadde avslørt dem som falske lærere som handlet i strid med det de hevdet å være, nemlig representanter for den sanne Gud. Jesus hadde sagt dem rett ut: «Hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskriftene dere har overtatt? Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.» — Matteus 15: 3, 7—9.

De religiøse lederne hatet Jesus og de sannheter han forkynte, så sterkt at de sammensverget seg mot ham for å drepe ham, og de anstrengte seg til det ytterste for å sette folket opp imot ham. Mange religiøse ledere motarbeider Jehovas vitner like innbitt i vår tid. Jehovas vitner i dag ’støter på motstand overalt’, i likhet med de første kristne. Men er det klokt å la sin tankegang bli formet av en slik utbredt motstand?

Jehovas vitner forkynner i dag de samme bibelske sannheter om Guds rike som Jesus og hans apostler forkynte. Hundretusener verden over godtar det gode budskap trass i at de møter sterk motstand fra venner, slektninger og religiøse ledere. De som godtar Rikets budskap, har overbevist seg selv om at det er sannheten, og de er fast bestemt på å holde fast ved den.

Så hvorfor være lik dem i det første århundre som lot seg påvirke av andre til å vende seg bort fra de livgivende, bibelske sannheter som ble forkynt for dem av Jesu etterfølgere, som var alt annet enn populære? Fortsett å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og bruk Guds skrevne Ord til å overbevise deg selv om at det du lærer, virkelig er sannheten. (Johannes 8: 32) Og hold med Guds hjelp fast ved sannheten.

Spørsmål fra leserne

◼ Hva betyr det som sies i 2. Samuelsbok 18: 8: «Skogen fortærte mer folk enn sverdet»?

Kong Davids vakre sønn Absalom tilrante seg tronen og tvang sin far til å flykte fra Jerusalem. Deretter ble det utkjempet et slag i Efraim-skogene, som trolig lå øst for Jordan-elven, mellom Absaloms styrker og de som var lojale mot David, Jehovas salvede konge. Beretningen i 2. Samuelsbok 18: 6, 7 viser at i den voldsomme striden drepte Davids menn 20 000 av opprørerne. Det neste verset tilføyer: «Skogen fortærte mer folk enn sverdet den dagen.»

Noen har antydet at dette sikter til at opprørssoldatene ble fortært av ville dyr som holdt til i skogene. (1. Samuelsbok 17: 36; 2. Kongebok 2: 24) Det behøver imidlertid ikke å bety at de bokstavelig talt ble ett av dyr, like lite som at «sverdet» bokstavelig talt «fortærte» dem som ble drept i slaget. Det sies videre at «striden bredte seg over hele landet omkring». En mer sannsynlig forklaring er derfor at Absaloms menn, som flyktet i panikk gjennom det berglendte terrenget i skogen, kanskje falt i groper og skjulte bergkløfter eller ble sittende fast i den tette krattskogen. Det er interessant å merke seg at beretningen videre viser at Absalom selv ble skogens offer. Han ble hengende fast i et stort tre, tydeligvis på grunn av sitt lange hår. Der hang han hjelpeløs og ubeskyttet og ble angrepet av Joab og hans menn. Absaloms døde kropp ble ’kastet i en dyp grop i skogen, og de hauget opp en stor steinrøys over ham’. — 2. Samuelsbok 18: 9—17.