Vær på vakt mot simoni!
SIMON fra Samaria var høyt ansett på sitt hjemsted. Han levde i det første århundre e.v.t., og folk var så trollbundet av de magiske kunster han utøvde, at de sa: «Denne mannen er Guds Kraft, som kan kalles Stor.» — Apostlenes gjerninger 8: 9—11.
Etter at Simon var blitt en døpt kristen, ble han imidlertid oppmerksom på en kraft som var mye større enn den han tidligere hadde utfoldet. Det var den kraften Jesu apostler hadde fått, den kraften som satte dem i stand til å gi andre den hellige ånds mirakuløse gaver. Dette gjorde så sterkt inntrykk på Simon at han tilbød apostlene penger og sa: «Gi også meg denne myndighet, slik at enhver som jeg legger hendene på, kan få hellig ånd.» — Apostlenes gjerninger 8: 13—19.
Apostelen Peter refset Simon. Han sa: «Måtte ditt sølv forgå sammen med deg, fordi du tenkte å komme i besittelse av Guds frie gave ved hjelp av penger. Du har verken del eller lodd i denne sak, for ditt hjerte er ikke oppriktig i Guds øyne.» — Apostlenes gjerninger 8: 20, 21.
Denne bibelske beretningen har gitt opphav til ordet «simoni», som er blitt definert som ’kirkelig forbrytelse bestående i handel med kirkelige ting; særlig det å erverve eller overdra kirkelig embete for penger’. Det katolske oppslagsverket New Catholic Encyclopedia erkjenner at det særlig fra det niende til det ellevte århundre var slik at «simoni i høy grad preget klostrene, den lavere del av geistligheten, biskopene og til og med pavene». Den niende utgaven av oppslagsverket The Encyclopædia Britannica (1878) sier: «Når en studerer de pavelige konklavers historie, blir en overbevist om at det aldri er blitt holdt noe valg som ikke har vært tilflekket av simoni; i svært mange tilfeller har den simoni som er blitt praktisert i konklaven, vært av det groveste, mest skamløse og mest utilslørte slag.»
Sanne kristne i dag må være på vakt mot simoni. Det kan for eksempel hende at noen gir overdreven ros eller sjenerøse gaver til personer som kan gi dem økte privilegier. På den annen side kan det hende at de som kan gi andre slike privilegier, favoriserer dem som er i stand til — og ofte er ivrige etter — å gi dem gaver. I begge situasjoner dreier det seg om simoni, noe Bibelen tydelig fordømmer. Peter formante Simon: «Vis derfor anger med hensyn til denne din ondskap, og påkall Jehova, så du om mulig kan bli tilgitt ditt hjertes påfunn [at du kunne tenke på noe slikt, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85]; for jeg ser at du er en giftig galle og en urettferdighets lenke.» — Apostlenes gjerninger 8: 22, 23.
Simon forstod heldigvis at han hadde gitt uttrykk for et urett ønske, og at situasjonen var alvorlig. Han bønnfalt apostlene: «Påkall dere Jehova for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.» (Apostlenes gjerninger 8: 24) Sanne kristne gir akt på den viktige veiledningen som vi finner i denne beretningen, og bestreber seg på å unngå ethvert anstrøk av simoni.