Historiens mest minneverdige dag

«Jeg har sagt disse ting til dere for at dere skal ha fred ved meg. I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» — JOHANNES 16: 33.

1, 2. Hvilken dag i historien skiller seg ut fra alle andre dager, og hvorfor?

VERDEN i vår tid har mye å si om fred. Ved slutten av den annen verdenskrig forbandt man fred med VE-dagen og VJ-dagen.a Hvert år får julen folk til å tenke på ’fred på jorden’. (Lukas 2: 14) Men det er én dag i hele menneskehetens historie som skiller seg ut fra alle andre. Det er den dagen da Jesus Kristus sa det som er sitert ovenfor. Av over to millioner dager som menneskeheten har eksistert her på jorden, er det denne ene dagen som fullstendig endret historiens gang til evig gagn for menneskene.

² Denne betydningsfulle dagen var den 14. nisan ifølge den jødiske kalender. I år 33 begynte den 14. nisan ved solnedgang den 1. april. La oss nå se på det som fant sted denne epokegjørende dagen.

Den 14. nisan!

3. Hvordan utnyttet Jesus disse siste timene?

³ I skumringen kan man trolig se fullmånen som en påminnelse om at Jehova fastsetter tider og tidsperioder. (Apostlenes gjerninger 1: 7) Og hva er det som skjer i salen ovenpå, hvor Jesus og de 12 apostlene har kommet sammen for å feire jødenes årlige påske? Mens Jesus forbereder seg på å ’gå bort fra denne verden til Faderen, viser han at han elsker sine egne inntil enden’. (Johannes 13: 1) Hvordan gjør han det? Både ved det han sier, og ved sitt eksempel fortsetter han å innpode disiplene egenskaper som vil hjelpe dem til å seire over verden.

Ydmykhet og kjærlighet

4. a) Hvordan demonstrerte Jesus en nødvendig egenskap for disiplene? b) Hvordan vet vi at Peter lærte hvor viktig det er å vise ydmykhet?

⁴ Apostlene har ennå et visst mål av ærgjerrig misunnelse og stolthet som de må kvitte seg med. Jesus tar derfor et håndkle som han binder om seg, og begynner å vaske føttene deres. Dette er ikke påtatt ydmykhet, noe kristenhetens pave gir uttrykk for i Roma hvert år. Nei, på ingen måte. Ekte ydmykhet vil si å gi av seg selv ut fra ’et ydmykt sinn som anser andre for å være høyere’. (Filipperne 2: 2—5) Først skjønner ikke Peter poenget og nekter Jesus å vaske føttene hans. Men da han blir irettesatt, ber han Jesus vaske hele kroppen. (Johannes 13: 1—10) Peter må ha lært noe om ydmykhet ved denne anledningen. Flere år senere veiledet han andre på riktig måte. (1. Peter 3: 8, 9; 5: 5) Så viktig det er at vi alle sammen tjener Kristus med ydmykhet! — Se også Ordspråkene 22: 4; Matteus 23: 8—12.

5. Hvilket bud som Jesus kom med, viste hvor viktig en annen nødvendig egenskap er?

⁵ En av de 12 drar ikke nytte av Jesu veiledning. Det er Judas Iskariot. Under påskemåltidet blir Jesus urolig, identifiserer Judas som den som kommer til å forråde ham, og sender Judas ut. Det er først deretter Jesus sier til de 11 trofaste disiplene: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre; at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 34, 35) Dette er virkelig et nytt bud, som illustreres ved Jesu eget enestående eksempel! Nå som timen for hans offerdød nærmer seg, viser han en enestående kjærlighet. Han bruker hvert dyrebare minutt til å undervise og oppmuntre disse disiplene. Senere framhever han hvor viktig kjærligheten er: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» — Johannes 15: 12, 13.

«Veien og sannheten og livet»

6. Hvilket mål holder Jesus fram for sine nærmeste disipler?

⁶ Jesus sier til de 11 trofaste: «La ikke deres hjerter bli urolige. Vis tro på Gud; vis også tro på meg. I min Fars hus er det mange boliger. Hvis ikke, ville jeg ha sagt dere det, for jeg går bort for å berede et sted for dere.» (Johannes 14: 1, 2) Dette stedet er i «himlenes rike». (Matteus 7: 21) Jesus forteller hvordan denne gruppen lojale disipler som står i et fortrolig forhold til ham, kan nå sitt mål: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14: 6) Dette gjelder også dem som oppnår evig liv på jorden. — Åpenbaringen 7: 9, 10; 21: 1—4.

7—9. Hvorfor omtalte Jesus seg selv som «veien og sannheten og livet»?

⁷ Jesus er «veien». Den eneste måten å nærme seg Gud på i bønn er gjennom Jesus Kristus. Jesus selv forsikrer disiplene om at Faderen vil gi dem alt de ber om i Jesu navn. (Johannes 15: 16) Bønner som er rettet til ikoner eller religiøse «helgener», eller som er fulle av ave-mariaer og blir messet fram om og om igjen — ingen av disse blir hørt og godtatt av Faderen. (Matteus 6: 5—8) Vi leser dessuten om Jesus i Apostlenes gjerninger 4: 12: «Det er ikke noe annet navn under himmelen som er blitt gitt blant mennesker, som vi skal bli frelst ved.»

⁸ Jesus er «sannheten». Apostelen Johannes sa om ham: «Ordet ble kjød og bodde blant oss, og vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som en enbåren sønn har fra en far; og han var full av ufortjent godhet og sannhet.» (Johannes 1: 14) Jesus ble sannheten når det gjelder hundrevis av profetier i de hebraiske skrifter, ved å oppfylle dem. (2. Korinter 1: 20; Åpenbaringen 19: 10) Han gjorde sannheten kjent ved å snakke med disiplene og folkemengdene som lyttet, ved å diskutere med de hyklerske prestene og ved sitt levende eksempel.

⁹ Jesus er «livet». Som Guds Sønn sa Jesus: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Johannes 3: 36) Å vise tro på Jesu offer fører til evig liv — udødelig liv i himmelen for en ’liten hjord’ av salvede kristne og evig liv på en paradisisk jord for en stor skare av «andre sauer». — Lukas 12: 32; 23: 43; Johannes 10: 16.

Å utholde forfølgelse

10. Hvorfor må vi ’seire over verden’, og hvilken oppmuntring kom Jesus med i den forbindelse?

¹⁰ De som håper å få leve i Jehovas nye ordning, må kjempe med en verden som «ligger i den ondes makt», Satan Djevelens makt. (1. Johannes 5: 19) Jesu ord i Johannes 15: 17—19 er derfor svært oppmuntrende: «Disse ting befaler jeg dere, at dere skal elske hverandre. Om verden hater dere, vet dere at den har hatet meg før den hatet dere. Hvis dere var en del av verden, ville verden holde av sitt eget. Men fordi dere ikke er en del av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere.» De sanne kristne er blitt hatet helt fram til nå, da vi skriver 1992. Som vi gleder oss over de gode eksemplene vi har i dem som fortsetter å stå fast, og som ydmykt finner styrke under Guds mektige hånd! (1. Peter 5: 6—10) Vi kan alle utholde prøvelser ved å vise tro på Jesus, som avslutter sin drøftelse med disse oppmuntrende ordene: «I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» — Johannes 16: 33.

Jesus introduserer en ny pakt

11. Hva forutsa Jeremia om en ny pakt?

¹¹ Denne kvelden, etter at påskefeiringen er over, snakker Jesus om en ny pakt. Profeten Jeremia hadde forutsagt dette flere hundre år tidligere: «Se, dager skal komme, sier [Jehova], da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt . . . Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. . . . jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.» (Jeremia 31: 31—34) Den 14. nisan i år 33 e.Kr. vil det offeret som gjør denne nye pakten gyldig, bli frambåret!

12. Hvordan inngikk Jesus den nye pakt, og hva utretter den?

¹² Jesus forteller de 11 trofaste at han inderlig har ønsket å holde dette påskemåltidet sammen med dem. Så tar han et brød, takker, bryter det, gir det til dem og sier: «Dette betyr mitt legeme, som skal gis til gagn for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.» Han sender også rundt et beger med rødvin og sier: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» (Lukas 22: 15, 19, 20) Den nye pakt trer i kraft i og med at Jesus utøser sitt ’dyrebare blod’, som er av langt større verdi enn det dyreblodet som ble stenket for å gjøre Israels lovpakt gyldig. (1. Peter 1: 19; Hebreerne 9: 13, 14) De som blir tatt inn i den nye pakt, får full tilgivelse for sine synder. De kan dermed bli kvalifisert til å være blant de 144 000, som får en evig arv som det åndelige Israel. — Galaterne 6: 16; Hebreerne 9: 15—18; 13: 20; Åpenbaringen 14: 1.

«Til minne om meg»

13. a) Hva bør vi tenke over i tiden omkring minnehøytiden? b) Bare hvem bør forsyne seg av symbolene, og hvorfor?

¹³ Den 1960. årlige høytid til minne om Jesu død faller på 17. april 1992. Nå som den dagen nærmer seg, gjør vi vel i å tenke over alt det som Jesu fullkomne offer utretter. Denne ordningen framhever Jehovas visdom og hans dype kjærlighet til menneskeheten. Jesu ubrytelige ulastelighet helt fram til en smertefull død opphøyer Jehova. Den viser at Satan tar feil når han hånlig påstår at det er noe i veien med menneskene, Jehovas skaperverk, og at de kommer til å svikte under prøvelser. (Job 1: 8—11; Ordspråkene 27: 11, EN) Med sitt offerblod er Jesus mellommann for den nye pakt, som er det middel Jehova bruker for å velge ut «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom». Mens de ennå befinner seg på jorden, ’forkynner de vidt og bredt Jehova Guds dyder’, han som har ’kalt dem fra mørke til sitt underfulle lys’. (1. Peter 2: 9; jevnfør 2. Mosebok 19: 5, 6.) Det er med rette de alene som forsyner seg av minnehøytidens symboler hvert år.

14. Hvordan blir de flere millioner iakttagere beriket?

¹⁴ I fjor var det 10 650 158 som overvar minnehøytiden verden over, men bare 8850 av dem — under én promille — forsynte seg av symbolene. Hvilket gagn har så de flere millioner iakttagere av å feire denne høytiden? De har stort gagn av det! Selv om de ikke forsyner seg, blir de åndelig beriket av dette samværet med det verdensomfattende brorskapet, mens de hører om alle de storslagne tingene Jehova utretter gjennom sin Sønns offer.

15. Hvordan har de som ikke er av de salvede, gagn av Jesu offer?

¹⁵ Apostelen Johannes sier dessuten i 1. Johannes 2: 1, 2: «Vi [har] en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Og han er et sonoffer for våre synder, og ikke bare for våre, men også for hele verdens.» Ja, selv om Jesu offer i første rekke er til gagn for Johannes-klassen, som er tatt inn i den nye pakt, gjør hans offer det også mulig for ’hele verden’ å få tilgivelse for synder. Det er «et sonoffer» for syndene til alle andre i menneskeverdenen som viser tro på Jesu utøste blod, som gir dem de gledelige utsiktene til evig liv på en paradisisk jord. — Matteus 20: 28.

«I min Fars rike»

16. a) Hva inngår Jesus nå med sine medarvinger? b) Hva kreves i dag av både den salvede rest og den store skare?

¹⁶ Jesus fortsetter å oppmuntre apostlene og viser til den dagen da han i symbolsk forstand skal drikke vintreets frukt ny sammen med disiplene i sin Fars rike. (Matteus 26: 29) Han sier: «Det er dere som har holdt ut hos meg i mine prøvelser; og jeg inngår en pakt med dere, liksom min Far har inngått en pakt med meg, om et rike, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Lukas 22: 28—30) Siden Jesus tok makten i Riket i himmelen i 1914, kan vi trekke den slutning at de fleste av Jesu medarvinger, som er blitt samlet inn i århundrenes løp, allerede er blitt oppreist for å «sitte på troner» sammen med ham. (1. Tessaloniker 4: 15, 16) Den dagen nærmer seg raskt da englene skal slippe løs ’den store trengsels’ «fire vinder». Da vil beseglingen av de 144 000 åndelige israelitter og innsamlingen av de millioner som utgjør den store skare, ha blitt fullført. Alle disse må bevare sin ulastelighet i likhet med Jesus for å få prisen, evig liv. — Åpenbaringen 2: 10; 7: 1—4, 9.

17 og rammen. a) Hvis en av de salvede skulle bli forkastet som illojal, hvem vil da trolig erstatte ham? b) Hvilket interessant lys kastet artikler som stod i Vagttaarnet i 1938, over opprettelsen av den teokratiske organisasjonen på jorden og den senere utvidelsen av den?

¹⁷ Hva skjer hvis noen av de salvede bryter sin ulastelighet? På dette sene tidspunkt vil det utvilsomt være få slike illojale. Det er rimelig at de som erstatter dem, er personer som trofast har ’holdt ut hos Jesus i hans prøvelser’ i løpet av mange års tjeneste, og ikke personer som er blitt døpt i den senere tid. De strålende glimt av åndelig lys som kom gjennom Vagttaarnet i 1920- og 1930-årene, tyder på at innsamlingen av resten av de salvede praktisk talt ble fullført i løpet av den perioden. De som ’vasker sine kjortler og gjør dem hvite i Lammets blod’ siden den gang, har et annet gledelig håp. Gjennom Kristus leder Jehovas ånd dem til «kilder med livets vann» på den paradisiske jord. — Åpenbaringen 7: 10, 14, 17.

En svært inderlig bønn

18. Hvilke viktige ting lærer vi av Jesu bønn i Johannes, kapittel 17?

¹⁸ Jesus avslutter dette minnemåltidet med disiplene ved å be den inderlige bønnen som er nedskrevet i Johannes 17: 1—26. Han ber først om at hans Far må herliggjøre ham idet han bevarer sin ulastelighet helt til slutt. På den måten vil Jehova også bli herliggjort. Hans navn vil bli helliget; all vanæren vil bli fjernet, for det fullkomne menneske Jesus viser virkelig at menneskene, Guds skaperverk, kan være ulastelige, selv under den vanskeligste prøvelse. (5. Mosebok 32: 4, 5; se vers 5 i NW; Hebreerne 4: 15) Jesu offerdød åpner dessuten en enestående anledning for Adams avkom. Jesus sier: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» Så viktig det er å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Jehova Gud og hans Sønn, Guds Lam, som gav sitt liv for at Jehova skulle bli opphøyd og menneskeheten skulle bli frelst! (Johannes 1: 29; 1. Peter 2: 22—25) Setter du så stor pris på dette offeret og den kjærlighet det vitner om, at du har innviet ditt liv til Jehova og den dyrebare tjenesten for ham?

19. Hvordan kan det herske en dyrebar enhet blant den salvede rest og den store skare?

¹⁹ Jesus ber også sin hellige Far om at han må våke over disiplene, som viser at de ikke er en del av verden, holder seg til hans Ord som sannhet og bevarer den dyrebare enheten med Faderen og Sønnen. Er ikke denne bønnen blitt besvart på en vidunderlig måte helt fram til i dag? Jo, vi ser nå hvordan den salvede rest og den store skare tjener forent sammen i kjærlighetens bånd, mens de bevarer sin nøytralitet overfor verden, dens vold og dens ondskap. Så dyrebare Jesu avsluttende ord til Faderen, Jehova, er! «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem.» — Johannes 17: 14, 16, 26.

20. Hvorfor er den 14. nisan i år 33 så avgjort historiens mest minneverdige dag?

²⁰ Jesus går ut i Getsemane hage, hvor han har et kort, oppbyggende samvær med disiplene. Så er fiendene over ham! Ord kan ikke beskrive Jesu smerter, hans hjerteskjærende sorg over den vanære som blir ført over Jehova, og hans eksemplariske ulastelighet gjennom det hele. Jesus holder ut helt til slutt, gjennom natten og det meste av dagen. Han viser tydelig at hans rike ikke er en del av verden. Og i sitt siste åndedrag roper han: «Det er fullbyrdet!» (Johannes 18: 36, 37; 19: 30) Hans seier over verden er fullført. Den 14. nisan i år 33 er så avgjort den mest minneverdige dagen i menneskenes historie!

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hva framholdt Jesus om ydmykhet og kjærlighet?

◻ Hvordan ble Jesus «veien og sannheten og livet»?

◻ Hva er formålet med den nye pakt?

◻ Hvilken enhet og kjærlighet rår blant den salvede rest og den store skare?

[Ramme på side 20]

Den større Salomos visdom

Artiklene med temaet «Organisasjon» som stod i Vagttaarnet for 1. og 15. august 1938, fastslo den grunnleggende teokratiske ordning som Jehovas vitner følger den dag i dag. En bemerkelsesverdig periode med justeringer når det gjaldt lærespørsmål og organisasjon, en periode som begynte i 1919, nådde sitt klimaks. (Jesaja 60: 17) Vagttaarnet sammenlignet denne 20-årsperioden med de 20 årene da Salomo bygde templet og slottet i Jerusalem, og skrev: «Bibelen viser at etter Salomos 20 års byggeri påbegynte han et landsomfattende byggeprogram. (1. Kongebok 9: 10, 17—23; 2. Krønikebok 8: 1—10) Deretter kom dronningen av Saba ’helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom’. (Matteus 12: 42; 1. Kongebok 10: 1—10; 2. Krønikebok 9: 1—9, 12) Dette avføder spørsmålet: Hva venter det Jehovas folk på jorden i den nærmeste framtid? Med full tillit vil vi avvente det og få det å se.» Denne tilliten var ikke forgjeves. Under teokratisk ledelse har et enormt, verdensomspennende, åndelig byggeprogram ført til at mer enn fire millioner av den store skare er samlet inn. I likhet med dronningen av Saba er disse kommet fra jordens fjerneste ender for å høre visdommen til den større Salomo, Kristus Jesus — kanalisert gjennom «den tro og kloke slave». — Matteus 24: 45—47.