Leksjon 5

Vær en god tilhører

1—5. Hva betyr det å lytte, og hvorfor er det spesielt viktig å lytte på menighetens møter?

¹ Din framgang som en tjener for Jehova er i stor utstrekning avhengig av hvordan du lytter. Gjennom hele livet spiller det å lytte en viktig rolle i forbindelse med det å lære. Du lytter når du følger oppmerksomt med, men hvis ikke din oppmerksomhet er konsentrert om det som blir sagt, taler den som snakker, for døve ører. Du har uten tvil snakket med noen som bare har fulgt delvis med i det du har sagt. Hvor enige de enn kan ha vært med deg, var du klar over at de ikke fikk ordentlig tak i poenget og derfor ikke hadde noe virkelig utbytte av det du sa. Hvor viktig er det derfor ikke at vi sørger for å være gode tilhørere til enhver tid, og især når vi kommer sammen for å få guddommelig veiledning! Som Ordspråkene 1: 5 sier: «Den vise skal høre på dem og gå fram i lærdom.»

² Menighetsmøtene er en del av det undervisningsprogram som Jehovas organisasjon har tilrettelagt for oss. Ved å lytte oppmerksomt viser vi respekt for Jehova og den foranstaltning han har truffet for at vi skal få undervisning. Men Gud vet hvordan vi er, og at vi av og til kan ha en tendens til å følge dårlig med. Når han oppfordrer oss til å ta til oss av den store mengde åndelig føde som han skaffer til veie, sier han derfor: «Hør [hør oppmerksomt, NW] på meg! Så skal i ete det gode, . . . Bøy eders øre hit og kom til meg! Hør! Så skal eders sjel leve.» (Es. 55: 2, 3) Hvis vi ønsker å oppnå evig liv og hjelpe andre til også å gjøre det, bør vi lytte oppmerksomt, slik at vi kan få tak i Guds tanker. — Heb. 1: 1, 2; 2: 1.

³ Det at vi lytter oppmerksomt, er også et tegn på at vi er i besittelse av den rette ydmykhet, og vi har alle god grunn til å være ydmyke. Vi kan alle lære av andre. Ingen av oss vet alt. Selv om den som taler, ikke snakker så flytende eller mangler en eller annen av de andre egenskaper som kjennetegner en dyktig foredragsholder, bør sann ydmykhet få oss til å hjelpe og oppmuntre ham ved å følge oppmerksomt med og vise at vi verdsetter det han har å si. Og hvem vet om han ikke kan komme til å berøre en eller annen side ved et emne eller komme inn på en eller annen meningsnyanse som vi aldri har tenkt på? Jehova kan gi opplysning gjennom slike som er barn billedlig talt. — Matt. 11: 25, NW.

⁴ Det er av avgjørende betydning at vi følger oppmerksomt med på menighetens møter, ettersom de ting vi lærer der, er ting vi skal anvende i vårt liv. Det er ved å ta til oss «nøyaktig kunnskap» at vi kan ikle oss den nye personlighet. (Kol. 3: 9, 10, NW) Men hvis vi ikke hører nøye etter, hvis vi ikke legger merke til detaljene, kan det være at vi ikke fullt ut forstår hvilke forandringer vi bør foreta i vårt liv, og vår åndelige vekst kan på den måten bli hemmet. Det er dessuten viktig å kunne gi de riktige svar under muntlige eller skriftlige repetisjoner. Men hvor mye viktigere er det ikke at vi kan gjøre det når vi tar del i tjenesten på feltet, at vi da kan svare enhver som krever oss til regnskap for det håp som bor i oss!

⁵ Etter hvert som du gjør det til en vane å følge oppmerksomt med i det som blir sagt, vil du forbedre din evne til å huske de ting du hører.

6—8. Hva kan en gjøre for å forhindre at tankene flakker, under et foredrag?

⁶ Hvordan en bør lytte. Det er lett å begynne å tenke på andre ting på møtene. Det kan være at vi sitter og tenker på ting som har hendt i løpet av dagen, eller at vi beskjeftiger oss med noe som vi skal gjøre neste dag. Men hvis en ikke lytter oppmerksomt til det som blir sagt, hva er så hensikten med å være til stede? Det er derfor nødvendig at hver enkelt tukter seg selv og har kontroll over sine tanker. En bør være fast bestemt på å vie det som blir drøftet, full oppmerksomhet og nekte å la tankene flakke. Det bør være som om en har rullet ned en mental rullegardin som stenger ute alle tanker som ikke har med det emne som blir drøftet, å gjøre. Det er konsentrasjon.

⁷ Noe som vil være til god hjelp for en når en ønsker å forhindre at tankene flakker, er det å notere punkter og skriftsteder som foredragsholderen bruker. Notatene bør imidlertid ikke være for omfattende, ettersom det å gjøre for mange notater bare vil virke distraherende, mens det å gjøre noen få notater vil hjelpe en til å konsentrere seg. Disse notatene kan en få bruk for ved en senere anledning. Men selv om en ikke kommer til å bruke dem igjen, vil det være en fordel å gjøre notater, ettersom det vil hjelpe en til å konsentrere seg om det som blir sagt. En blir sterkt oppslukt av det emne som blir drøftet, og får tak i de viktigste av de argumentene foredragsholderen bruker.

⁸ Når en fører en vanlig samtale, er det at den en snakker med, stiller fornuftige spørsmål i forbindelse med det emne en drøfter, et godt tegn på at han lytter. Hvis en stiller seg selv fornuftige spørsmål når en lytter til et foredrag, og så følger oppmerksomt med for å høre om foredragsholderen besvarer dem, er det likeledes et godt tegn. Du kan for eksempel spørre deg selv hvordan du kan bruke de opplysningene han kommer med.

9. Hvordan kan en dra nytte av det at en tenker forholdsvis hurtig, når en lytter til et foredrag?

⁹ Vanligvis tenker tilhørerne mye hurtigere enn foredragsholderen snakker, og dette gjør at uvedkommende tanker lett kan oppstå i deres sinn. Det er blitt anslått at vi tenker i en hastighet av omkring 400 ord i minuttet, mens vi gjennomsnittlig snakker 125 ord i minuttet. Det at vi tenker hurtigere enn foredragsholderen snakker, vil imidlertid være en fordel hvis vi tenker over det stoffet som blir behandlet, oppsummerer det og repeterer det, slik at det blir innprentet i vårt sinn.

10, 11. Hvordan kan et rett motiv være til hjelp for en når en lytter?

¹⁰ Noe annet som vil hjelpe en til å få tak i de viktige punktene som en foredragsholder framholder, er å lytte med det rette motiv. Hensikten med at vi lytter, er ikke at vi skal kritisere det stoff foredragsholderen har valgt ut, eller selve framføringen av foredraget. På tjenesteskolen er det den utnevnte tjener som har ansvaret for å gi veiledning. Vi andre kan derfor fullt ut konsentrere oss om å tilegne oss de gagnlige opplysninger som taleren måtte komme med.

¹¹ Når skoletjeneren gir elevtalere veiledning, vil det sjelden være oppbyggende for en annen elev å sitte og tenke på om han er enig i den veiledning skoletjeneren gir, eller ikke. Men det vil helt sikkert være gagnlig for ham å spørre seg selv om den samme veiledningen passer på ham, og hvordan han kan ta lærdom av den. Ved at han er en god tilhører, vil hver tale på den måten hjelpe ham til å gå framover, slik at ikke hans muligheter til å gjøre framskritt blir begrenset til de gangene han selv har fått i oppdrag å tale.

12. Hvordan kan barn lære å bli gode tilhørere?

¹² Barn og ungdommer bør også lære å være oppmerksomme tilhørere. Det er en fordel at de sitter slik at foreldrene kan holde øye med dem. Hvis de kan lese, vil det være til oppmuntring for dem å ha sitt eget eksemplar av den publikasjonen som blir benyttet. Det vil vanligvis ikke være forstandig å la dem sitte og se i bøker som ikke har noe med programmet å gjøre. Foreldrene kan stimulere dem til å høre etter ved å la dem forstå at de vil be dem om å fortelle noe av det de har lært, når de har kommet hjem. Og de bør få ros når de husker noe eller har merket seg noe som er blitt sagt under møtet. — 5 Mos. 31: 12.

13, 14. Hvordan kan våre spisevaner innvirke på vår evne til å lytte?

¹³ Det vil bli lettere for oss å konsentrere oss hvis vi unngår å innta et kraftig måltid like før vi skal på et møte, for et slikt måltid vil få oss til å bli søvnige. Grunnen til det er at kroppens ressurser blir konsentrert om fordøyelsen; bare et minimum av dem blir konsentrert om tankevirksomheten. Når ens mentale oppfatningsevner på den måten er sløvet, er det en fare for at en bare lytter til det som blir sagt, med et halvt øre, at en ikke reagerer på det eller ikke får den rette verdsettelse av det, eller at en ganske enkelt dubber av.

¹⁴ Noe som kanskje er enda viktigere, er at du tilrettelegger dine anliggender slik at du kan være regelmessig til stede og nyte godt av den veiledning som blir gitt, Ved mange skoler skulker elevene og forsøker så siden selv å gå igjennom det stoffet som er blitt behandlet. Men en vil naturligvis ikke ha nytte av veiledning som en ikke har hørt. La ikke familie eller venner hindre deg i å være til stede på møtene. Sørg for at du regelmessig er til stede for å lytte til de livgivende sannheter som blir framholdt ut fra Guds Ord.

15, 16. Forklar hvordan vi kan prøve å forbedre vår evne til å lytte på møtene.

¹⁵ Prøv din evne til å høre etter. Vi tilbringer fem timer hver uke på menighetsmøter, og i mesteparten av den tiden har vi anledning til å lære ved å lytte. Gjør du personlig best mulig bruk av den tiden? Hvor mye husker du av det fine stoffet som blir behandlet hver uke av den som holder det offentlige foredraget? Kan du etter at du har vært til stede på tjenesteskolen og tjenestemøtet, med egne ord gjengi hovedtanken i hver tale, eller finner du at du noen ganger ikke engang kan huske hvem som hadde oppdrag på programmet? Kan du få større utbytte av programmet ved å gjøre deg større anstrengelser for å konsentrere deg, kanskje ved å gjøre notater? Prøv det. Repeter så hovedpunktene når du snakker med andre etter møtene.

¹⁶ Under flere av møtene våre i løpet av uken blir det stilt spørsmål, og forsamlingen blir oppfordret til å komme med kommentarer. Disse kommentarene gjenspeiler ofte mange timers personlig studium og mange års erfaring. Hører du virkelig etter hva andre sier når de kommer med en kommentar? Hører du så godt etter at du etterpå ville kunne gjengi hovedtanken i det de sa, med dine egne ord? Prøv å gjøre nettopp det, og du vil oppdage hvor mye mer du da får tak i.

17. Hva kan hjelpe oss til å følge oppmerksomt med når avsnittet blir lest?

¹⁷ Under disse møtene er det også mye opplesning. På Vakttårn-studiet og menighetsbokstudiet blir avsnittene i det stoffet som blir behandlet, lest opp. Lytter du virkelig til det som blir lest, eller sitter du og ser på neste avsnitt eller lar tankene flakke under opplesingen? Det finnes en mengde detaljer i avsnittet som det ikke blir tid til å kommentere. Og bare det at de ting som er blitt sagt, blir repetert, vil føre til at de fester seg i ens sinn. Hvor mye kan vi ikke lære hvis vi virkelig lytter til alt det som blir lest opp på møtene! Hvis du ikke bare lytter, men også ser på teksten, vil du lære enda mer.

18—20. Hvordan blir de som hører godt etter, belønnet?

¹⁸ De som hører godt etter, blir belønnet. De som hører godt etter, er klar over at det er mye å lære, og de er interessert i å lære så mye som mulig. De følger det råd som blir gitt i Ordspråkene 2: 3, 4: ’Rop etter innsikten . . . løft din røst for å kalle på forstanden, . . . let etter den som etter sølv.’ Og Jehova velsigner de anstrengelser de gjør seg, for han har gitt følgende løfte: «Da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud. . . . Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.» — Ordspr. 2: 5, 9.

¹⁹ Det er sant at for å være gode tilhørere må vi tukte oss selv. Men hvor stort utbytte vil vi ikke ha av det! Vi vokser hurtig i åndelig forstand. Vi foretar gagnlige forandringer i vårt liv. Og vår evne til å gjøre kjent det gode budskap både fra plattformen og i tjenesten på feltet blir forbedret.

²⁰ Den tid vi har til rådighet til personlig studium, er kanskje nokså begrenset, men vi har alle anledning til å lytte mye på menighetens møter. Hvor viktig er så ikke vår evne til å lytte! Og i betraktning av at de ting vi hører, har med vår tjeneste for Jehova og vårt evige liv å gjøre, er Jesu råd virkelig betimelig: «Se derfor til hvorledes i hører!» — Luk. 8: 18.