Opplært til å gjøre Jehovas vilje

«Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud.» — SALME 143: 10.

1, 2. a) Når må vi lære, og hvorfor? b) Hvorfor er det så viktig å bli lært av Jehova?

HVER dag et menneske er levende og aktivt, kan det lære noe verdifullt. Det gjelder deg så vel som alle andre. Men hva skjer når et menneske dør? En som er død, kan ikke lære noe. Bibelen sier rett ut at «de døde vet slett ingen ting». Det finnes ikke kunnskap i Sjeol, menneskehetens felles grav. (Forkynneren 9: 5, 10) Betyr det at det er helt forgjeves at vi blir undervist, at vi tilegner oss kunnskap? Det avhenger av hva vi lærer, og av hvordan vi bruker det vi lærer.

² Hvis vi bare lærer verdslige ting, har vi ingen varig framtid. Men millioner av mennesker av alle folkeslag lærer Guds vilje og kan ha håp om evig liv. Dette håpet er basert på at de blir undervist av Jehova, Kilden til livgivende kunnskap. — Salme 94: 9—12.

3. a) Hvordan vet vi at Jesus var den første Gud underviste? b) Hvilken forsikring har vi fått om at mennesker skulle bli undervist av Jehova, og hva skulle det føre til?

³ Guds førstefødte Sønn, den første som Gud underviste, lærte å gjøre sin Fars vilje. (Ordspråkene 8: 22—30; Johannes 8: 28) Og Jesus viste at tusener av mennesker skulle bli undervist av hans Far. Hva kan de av oss som blir opplært av Gud, se fram til? Jesus sa: «Det står skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’ Enhver som har hørt av Faderen og har lært, kommer til meg. . . . I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Den som tror, har evig liv.» — Johannes 6: 45—47.

4. Hvordan blir millioner av mennesker berørt av den opplæring Gud gir, og hvilke framtidsutsikter har de?

⁴ Jesus siterte fra Jesaja 54: 13, som var rettet til Guds symbolske kvinne, det himmelske Sion. Profetien får spesielt sin anvendelse på hennes sønner, Jesu Kristi 144 000 åndsavlede disipler. Noen av disse åndelige sønner, en rest, er aktive i vår tid og tar ledelsen i et verdensomspennende undervisningsprogram. Det har ført til at millioner av andre, «en stor skare», også blir lært av Jehova. De har det enestående håp at de skal kunne fortsette å lære uten at prosessen blir avbrutt av døden. Hvordan kan det ha seg? Jo, de ser fram til å overleve den nær forestående «store trengsel» og oppnå evig liv på en paradisisk jord. — Åpenbaringen 7: 9, 10, 13—17.

Større vekt på å gjøre Guds vilje

5. a) Hva er årsteksten for 1997? b) Hvordan bør vi se på det å overvære kristne møter?

⁵ I 1997 kommer Jehovas vitner i over 80 000 menigheter over hele verden til stadig å ha de innledende ordene i Salme 143: 10 i tankene. Der står det: «Lær meg å gjøre din vilje.» Det er årsteksten for 1997. Disse ordene kommer til å være godt synlige i alle Rikets saler. De vil tjene som en påminnelse om at møtene i menigheten, hvor vi kan delta i et kontinuerlig undervisningsprogram, gir oss en enestående anledning til å bli undervist av Jehova. Når vi kommer sammen med brødrene på møtene for å bli undervist av vår Store Veileder, kan vi føle det som salmisten, som skrev: «Jeg frydet meg da de sa til meg: ’La oss gå til Jehovas hus.’» — Salme 122: 1; Jesaja 30: 20.

6. Hva erkjenner vi i likhet med David?

⁶ Ja, vi ønsker å lære å gjøre Guds vilje framfor vår motstander Djevelens vilje eller ufullkomne menneskers vilje. I likhet med David sier vi derfor til den Gud vi tilber og tjener: «For du er min Gud. Din ånd er god; måtte den lede meg i rettskaffenhetens land.» (Salme 143: 10) David ville ikke omgås usannferdige menn, men foretrakk å være der hvor tilbedelsen av Jehova ble utøvd. (Salme 26: 4—6) Når Guds ånd ledet Davids skritt, kunne David trå i rettferdighetens spor. — Salme 17: 5; 23: 3.

7. Hvordan har Guds ånd virket på den kristne menighet?

⁷ Den større David, Jesus Kristus, forsikret apostlene om at den hellige ånd skulle lære dem alt og minne dem om alt det han hadde sagt dem. (Johannes 14: 26) Fra og med pinsedagen har Jehova på en fremadskridende måte åpenbart «Guds dype ting», som finnes i hans skrevne Ord. (1. Korinter 2: 10—13) Han har gjort det gjennom en synlig kanal som Jesus omtalte som «den tro og kloke slave». Den skaffer til veie åndelig føde som blir behandlet i det undervisningsprogrammet som pågår i Guds folks menigheter over hele verden. — Matteus 24: 45—47.

Opplært på møtene til å gjøre Jehovas vilje

8. Hvorfor er det så verdifullt å delta i Vakttårn-studiet?

⁸ Det stoffet som blir gjennomgått på det ukentlige Vakttårn-studiet i menighetene, dreier seg ofte om anvendelsen av bibelske prinsipper. Det er virkelig noe som hjelper oss til å møte livets bekymringer. Under andre studier blir dype åndelige sannheter eller bibelske profetier tatt opp. Så mye vi lærer under slike studier! I mange land er møtesalene fylt til trengsel under disse møtene. Men i en rekke land har møtedeltagelsen gått tilbake. Hva tror du kan være grunnen til det? Kan det være at noen lar sitt verdslige arbeid hindre dem i å komme regelmessig sammen med brødrene «for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger»? Eller er det noen som bruker mye tid til selskapelighet eller til å se på fjernsyn, slik at de ikke får tid til å komme på alle møtene? Husk det inspirerte påbudet i Hebreerne 10: 23—25. Er det ikke enda viktigere å komme sammen for å bli lært av Gud nå da vi «ser dagen nærme seg»?

9. a) Hvordan kan tjenestemøtet dyktiggjøre oss med tanke på tjenesten? b) Hvilken holdning bør vi ha til forkynnelsen?

⁹ En av våre fremste plikter er å tjene Gud som forkynnere. Tjenestemøtet er tilrettelagt med tanke på å lære oss hvordan vi kan forkynne for å oppnå de best mulige resultater. Vi lærer hvordan vi kan henvende oss til folk, hva vi kan si, hva vi bør gjøre når noen viser interesse, og også hva vi kan gjøre når noen avviser budskapet. (Lukas 10: 1—11) Det at vi er til stede på dette ukentlige møtet når virkningsfulle framgangsmåter blir drøftet og demonstrert, gjør oss bedre rustet til å få kontakt med folk, ikke bare når vi går fra hus til hus, men også når vi forkynner på gaten, på parkeringsplasser, på offentlige transportmidler, på flyplasser, i forretninger, på kontorer og på skoler. I samsvar med vår bønn: «Lær meg å gjøre din vilje», ønsker vi å benytte alle anledninger til å følge vår Mesters oppfordring: «La deres lys skinne for menneskene, så de kan . . . gi ære til deres Far, som er i himlene.» — Matteus 5: 16.

10. Hvordan kan vi best hjelpe ’dem som fortjener det’?

¹⁰ På menighetens møter lærer vi også å gjøre andre til disipler. Når vi har truffet noen som viser interesse, eller har levert noe litteratur til noen, går vi tilbake til dem med det mål for øye å starte hjemmebibelstudier. Det kan på en måte sammenlignes med at disiplene ’ble hos dem som fortjente det’, for å lære dem det Jesus hadde befalt. (Matteus 10: 11; 28: 19, 20) Vi har ypperlige hjelpemidler, for eksempel boken Kunnskap som fører til evig liv, så vi er virkelig godt utrustet med tanke på at vi skal kunne fullføre vår tjeneste på en grundig måte. (2. Timoteus 4: 5) Hver uke når du er til stede på tjenestemøtet og den teokratiske tjenesteskolen, bør du gå inn for å merke deg og deretter bruke nyttige punkter som vil anbefale deg som en av Guds tilstrekkelig kvalifiserte tjenere som gjør hans vilje. — 2. Korinter 3: 3, 5; 4: 1, 2.

11. Hvordan har noen vist at de tror på det som står i Matteus 6: 33?

¹¹ Det er Guds vilje at vi fortsetter å «søke først riket og hans rettferdighet». (Matteus 6: 33) Spør deg selv: Hvordan ville jeg anvende dette prinsippet hvis mitt [eller min ektefelles] arbeid gjorde det vanskelig å komme på møtene? Mange åndelig modne brødre og søstre ville snakke med sin arbeidsgiver om saken. En heltidsforkynner snakket med sin arbeidsgiver om at hun hadde behov for å få fri noe tid hver uke for å kunne overvære møtene i menigheten. Han gikk med på å gi henne fri. Men fordi han ble nysgjerrig og gjerne ville vite hva som foregikk på møtene, spurte han om han kunne få komme på et møte. Der hørte han at det ble opplyst om et forestående områdestevne. Det førte til at han var til stede på stevnet en hel dag. Hva kan du lære av dette?

Opplært av gudfryktige foreldre

12. Hvordan må kristne foreldre både være tålmodige og bestemte når de skal lære barna Jehovas vilje?

¹² Men møtene i menigheten og stevnene er ikke de eneste tiltakene som er blitt truffet for å lære oss å gjøre Guds vilje. Gudfryktige foreldre har fått befaling om å tukte og tilrettevise barna sine og lære dem opp til å lovprise Jehova og gjøre hans vilje. (Salme 148: 12, 13; Ordspråkene 22: 6) For å kunne gjøre det må vi ta «de små barna» med på møtene, hvor de kan ’lytte og lære’. Men hva med å undervise dem i de hellige skrifter hjemme? (5. Mosebok 31: 12; 2. Timoteus 3: 15) Mange familier har med de beste forsetter gått i gang med et fast program for regelmessig studium av Bibelen, bare for å erfare at før det har gått lang tid, er det stadig noe som kommer i veien, og til slutt blir kanskje ikke studiet holdt i det hele tatt. Er det noe du har erfart? Mener du at det ikke er riktig å anbefale at familier har et regelmessig studium, eller at din familie er så spesiell at det simpelthen ikke går i deres tilfelle? Uansett hvordan situasjonen er, oppfordrer vi dere foreldre til å repetere de fine artiklene «Vår rike åndelige arv» og «De velsignelser det bringer å være vedholdende», som stod i Vakttårnet for 1. august 1995.

13. Hvilket utbytte har familier av å drøfte dagsteksten sammen?

¹³ Familier blir oppfordret til å gjøre det til en vane å gjennomgå dagsteksten fra Gransk skriftene daglig. Det er fint bare å lese skriftstedet og kommentaren, men familien vil ha enda større utbytte av å drøfte skriftstedet og anvendelsen av det. Hvis skriftstedet for eksempel skulle være Efeserne 5: 15—17, kan de drøfte hvordan de kan ’kjøpe den beleilige tid’ til personlig studium, til å delta i en eller annen form for heltidstjeneste og til å ta seg av andre teokratiske oppdrag. Ja, når familien drøfter dagsteksten sammen, kan det føre til at én eller mange ’fortsetter å forstå enda bedre hva Jehovas vilje er’.

14. Hva slags lærere viser 5. Mosebok 6: 6, 7 at foreldre skal være, og hva er derfor nødvendig?

¹⁴ Foreldre må gjøre seg iherdige anstrengelser for å undervise barna. (5. Mosebok 6: 6, 7) Men de må ikke bare holde moralprekener eller si hva barna skal eller ikke skal gjøre. Far og mor må også lytte, høre etter, så de bedre kan forstå hva som trenger å bli forklart, klargjort, illustrert eller gjentatt. I én kristen familie oppfordrer foreldrene barna til å stille spørsmål når det er noe de ikke forstår, eller noe som bekymrer dem. På den måten fikk de vite at deres sønn i tenårene hadde vanskelig for å forstå at Jehova ikke har noen begynnelse. Foreldrene brukte stoff fra Selskapet Vakttårnets publikasjoner for å vise at det er alminnelig akseptert at tiden og rommet er uten begynnelse og uten ende. Det illustrerte poenget, og sønnen var fornøyd med svaret. Ta dere tid til å gi klare, bibelske svar på spørsmål som barna har. Det kan hjelpe dem til å forstå at det kan være interessant og tilfredsstillende å lære å gjøre Guds vilje. Hva ellers lærer Guds folk — unge og gamle — i vår tid?

Å vise kjærlighet og å kjempe

15. Når kan ektheten av vår broderkjærlighet bli satt på prøve?

¹⁵ I overensstemmelse med det nye bud Jesus gav disiplene, blir vi «opplært av Gud til å vise hverandre kjærlighet». (1. Tessaloniker 4: 9) Når det hersker fred og ro og alt går bra, føler vi gjerne at vi elsker alle våre brødre. Men hvordan er det når det oppstår personlige uoverensstemmelser, eller når vi blir støtt på grunn av noe en annen kristen sier eller gjør? Det er i slike tilfeller ektheten av vår kjærlighet blir prøvd. (Jevnfør 2. Korinter 8: 8.) Hva lærer Bibelen oss å gjøre i slike situasjoner? Den lærer oss blant annet å vise kjærlighet i ordets fulle betydning. (1. Peter 4: 8) I stedet for å søke våre egne interesser, hisse oss opp på grunn av bagateller eller holde regnskap med krenkelser bør vi arbeide med å la kjærligheten dekke over en mengde synder. (1. Korinter 13: 5) Vi vet at dette er Guds vilje, for det er det hans Ord lærer oss.

16. a) Hva slags krigføring lærer de kristne å delta i? b) Hvordan blir vi dyktiggjort?

¹⁶ Mange vil neppe sette begreper som kjærlighet og krig i forbindelse med hverandre. Men vi lærer også å delta i krigføring, om enn av et annet slag enn den bokstavelige. David innså at han var avhengig av Jehova når han skulle læres opp til krig. På hans tid omfattet det bokstavelig krigføring mot Israels fiender. (1. Samuelsbok 17: 45—51; 19: 8; 1. Kongebok 5: 3; Salme 144: 1) Hvordan er det med den kamp vi utkjemper i dag? Våre våpen er ikke kjødelige. (2. Korinter 10: 4) Vi deltar i en åndelig krigføring, og derfor trenger vi å ta på en åndelig rustning. (Efeserne 6: 10—13) Gjennom sitt Ord og sitt folks menighet lærer Jehova oss å kjempe en vellykket åndelig kamp.

17. a) Hvilke framgangsmåter benytter Djevelen for å distrahere oss? b) Hva er det forstandig av oss å unngå?

¹⁷ På listige, utspekulerte måter benytter Djevelen ofte elementer i verden, de frafalne og andre motstandere av sannheten i et forsøk på å få oss til å engasjere oss i uvesentlige ting. (1. Timoteus 6: 3—5, 11; Titus 3: 9—11) Det ser ut til at han er klar over at han har små muligheter for å få oss over på sin side ved å ty til direkte frontalangrep, så han forsøker å få oss til å snuble ved å få oss til stadig å snakke om ting som irriterer oss, og tåpelige stridsspørsmål, som ikke har noen som helst åndelig verdi. Som årvåkne krigere må vi være like mye oppmerksom på slike farer som vi er på frontalangrep. — 1. Timoteus 1: 3, 4.

18. Hva innebærer det egentlig at vi ikke lenger lever for oss selv?

¹⁸ Vi ønsker ikke å virke til fremme for menneskers begjær eller nasjonenes vilje. Ved hjelp av Jesu eksempel har Jehova lært oss at vi ikke lenger skal leve for oss selv, men væpne oss med det samme sinnelag som det Kristus Jesus hadde, og leve for Guds vilje. (2. Korinter 5: 14, 15) Vi har kanskje tidligere levd et utsvevende liv og kastet bort verdifull tid. Vill festing, drikking og umoral kjennetegner denne onde verden. Er vi ikke takknemlige for at vi er blitt atskilt fra denne fordervede verden, nå som vi lærer å gjøre Guds vilje? La oss derfor kjempe en hard kamp åndelig sett for ikke å bli innblandet i verdens urene ferd. — 1. Peter 4: 1—3.

Opplært til å gjøre det som gagner oss selv

19. Hvilket gagn vil vi ha av å lære Jehovas vilje og deretter gjøre den?

¹⁹ Det er viktig at vi innser at det at vi blir lært av Jehova, er til stort gagn for oss. Vi må naturligvis gjøre vår del ved å gi nøye akt på det vi hører, så vi kan lære og deretter følge de retningslinjer vi får gjennom Jehovas Sønn så vel som hans Ord og hans menighet på jorden. (Jesaja 48: 17, 18; Hebreerne 2: 1) Når vi gjør det, vil vi bli styrket til å stå fast i denne vanskelige tiden og klare oss gjennom den tiden som ligger foran oss. (Matteus 7: 24—27) Allerede nå behager vi Gud ved å gjøre hans vilje, og vi kan være forvisset om at våre bønner blir besvart. (Johannes 9: 31; 1. Johannes 3: 22) Og vi kommer til å oppleve sann lykke. — Johannes 13: 17.

20. Hva vil det være fint å meditere over når vi ser årsteksten i 1997?

²⁰ I 1997 kommer vi til å få mange anledninger til å lese og tenke på årsteksten, Salme 143: 10: «Lær meg å gjøre din vilje.» La oss samtidig tenke over alt det som Gud har gjort for oss for at vi skal bli opplært, og som er nevnt ovenfor. Måtte det anspore oss til å handle i samsvar med vår bønn, i visshet om at «den som gjør Guds vilje, blir for evig». — 1. Johannes 2: 17.

Hva svarer du?

◻ Hvem er det som i vår tid lærer å gjøre Jehovas vilje?

◻ Hva bør Salme 143: 10 bety for oss i 1997?

◻ Hvordan blir vi opplært til å gjøre Jehovas vilje?

◻ va må kristne foreldre gjøre når de underviser barna sine?