«Sjelens udødelighet er en gresk forestilling som ble utformet i gamle mysteriekultuser og utarbeidet i detalj av filosofen Platon.» — Presbyterian Life, 1. mai 1970, s. 35.

«’Faidon’-dialogen har allerede mye av Platons egen tenkning i seg. Den lærer at sjelen er udødelig, og den har hatt stor innflytelse på vårt kristne forestillingsliv ned gjennom tidene.» — Familieboka, 4. utg., bd. 8, s. 3.

«Tror vi at døden er noe? . . . Er døden noe annet enn det at sjelen skiller seg fra kroppen? Og å være død, det er at kroppen er for seg selv, skilt fra sjelen, og at sjelen er for seg selv, skilt fra kroppen? Er døden noe annet enn dette? . . . Stenger ikke sjelen døden ute? Jo. Så er sjelen udødelig? Ja, det er den.» — Platons «Faidon», avsn. 64, 105.

«Vi har sett at de babylonske teologene viet udødelighetens problem stor oppmerksomhet. . . . Verken folket eller lederne for den religiøse tenkning så noen gang muligheten av en total tilintetgjørelse av noe som en gang var blitt kalt til livet. Døden var en overgang til et annet slags liv.» — The Religion of Babylonia and Assyria (Boston 1898), M. Jastrow jr., s. 556.

Se også sidene 94—96, under overskriften «Døden».

Skapelse

Definisjon: Skapelse betyr, slik det forklares i Bibelen, at den allmektige Gud konstruerte og dannet universet, innbefattet åndepersoner og alle de grunnleggende slagene av liv på jorden.

Er det fornuftig å tro på en skapelse i vår moderne, vitenskapelige verden?

«Universets naturlover er så nøyaktige at det ikke er noe problem for oss å bygge et romskip og sende det til månen, og vi kan beregne turen med brøkdelen av et sekunds nøyaktighet. Disse lovene må ha blitt fastsatt av noen.» — Uttalt av Wernher von Braun, som hadde mye å gjøre med de amerikanske astronautenes måneferder.

Det fysiske univers: Hvis du fant et presisjonsur, ville du da trekke den slutning at det var dannet ved at noen støvpartikler rent tilfeldig hadde blåst sammen? Nei, det ville være innlysende at det var laget av en intelligent konstruktør. Det finnes et annet «ur», som er mye mer avansert. Planetene i vårt solsystem og stjernene i hele universet beveger seg med større presisjon enn de fleste ur mennesker har laget. Den galaksen som vårt solsystem er en del av, består av over 100 milliarder stjerner, og astronomene regner med at det finnes 100 milliarder slike galakser i universet. Hvis et ur må være laget av en intelligent konstruktør, er det ikke da innlysende at det samme må gjelde universet, som er mye større og langt mer komplisert? Bibelen sier at konstruktøren er «[Jehova] Gud, som skapte himmelen og spente den ut». — Jes. 42: 5; 40: 26; Sal. 19: 2.

Planeten jorden: Sett at du var på vei gjennom en gold ørken og kom til et vakkert hus som var velutstyrt på alle måter, og hvor det var rikelig med mat. Ville du da ha trodd at det var blitt til ved en tilfeldig eksplosjon? Nei, du ville ha forstått at det var blitt bygd av en som hadde stor forstand. Forskerne har ennå ikke funnet liv på noen andre planeter i vårt solsystem enn på jorden; det tilgjengelige bevismateriale tyder på at det ikke er liv på de andre planetene. Som boken Jorden sier, er denne planeten «universets store under, som en egen verden». (Oslo 1964, Arthur Beiser, norsk utgave ved Hasse Raastad, s. 10) Avstanden mellom jorden og solen er nøyaktig slik den må være for at det skal kunne bo mennesker her, og jorden beveger seg med akkurat den hastighet som den må ha for at den skal holde seg i sin bane. Atmosfæren, som er av et slag som en bare har funnet rundt jorden, består av gasser i et forhold som er nøyaktig slik det må være for at livet skal kunne opprettholdes. Jordens innbyggere får mat på grunn av et komplisert samspill mellom sollys, karbondioksid fra luften og vann og mineraler fra den fruktbare jorden. Skyldes alt dette en ukontrollert eksplosjon i verdensrommet? Bladet Science News sier: «Det later til at slike spesielle og fullstendig riktige forhold neppe kan ha oppstått ved en tilfeldighet.» (24. og 31. aug. 1974, s. 124) Bibelen inneholder en fornuftig konklusjon: «Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.» — Hebr. 3: 4.

Menneskehjernen: Våre dagers datamaskiner er et resultat av intensiv forskning og avansert teknikk. De har ikke oppstått ved en tilfeldighet. Hva så med menneskehjernen? I løpet av barnets første leveår tredobles hjernens størrelse, noe som ikke er tilfellet når det gjelder noe dyr. Hjernens virkemåte er fortsatt for en stor del et mysterium for forskerne. Menneskene har en innebygd evne til å lære kompliserte språk, til å glede seg over det som er vakkert, til å komponere musikk og til å meditere over livets opprinnelse og meningen med livet. Hjernekirurgen Robert White sa: «Jeg er tvunget til å erkjenne at det eksisterer en høyerestående intelligens som står bak konstruksjonen og frembringelsen av det utrolige hjerne/​sinn-forholdet — noe som ligger langt over menneskets fatteevne.» (The Reader’s Digest, sep. 1978, s. 99) Utviklingen av dette underverket begynner i en liten befruktet celle i livmoren. Med stor innsikt sa bibelskribenten David følgende til Jehova: «Jeg takker deg, fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.» — Sal. 139: 14.

Den levende celle: En enkelt levende celle omtales av og til som en «enkel» livsform. Men et encellet dyr kan ta til seg mat, fordøye den, kvitte seg med avfallsstoffer, bygge seg et hus og formere seg ved kjønnet formering. Hver celle i menneskekroppen er blitt sammenlignet med en befestet by. Den har en sentraladministrasjon som opprettholder ro og orden, et kraftverk som produserer energi, fabrikker som lager proteiner, et komplisert transportsystem og vakter som regulerer hva som skal få lov til å komme inn. Og menneskekroppen består av hele 100 billioner celler. Salme 104: 24 sier treffende: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom.»

Gir Bibelen rom for den tanke at Gud gjorde bruk av utvikling for å frembringe de forskjellige slag av levende organismer?

Første Mosebok 1: 11, 12 sier at grønne vekster og trær ble skapt for å sette frø og bære frukt «etter sitt slag». Versene