«Gaver i form av mennesker» — hyrder for Guds hjord
1 Gjennom sin Sønn har Jehova i sin store kjærlighet gitt oss «gaver i form av mennesker». (Ef. 4: 8, 11, 12) Disse mennene har en rekke forskjellige ansvarsoppgaver, og en av dem går ut på at de skal være hyrder for Guds hjord på en aktiv og ivrig måte. (1. Pet. 5: 2, 3) Vi nyter alle godt av dette sårt tiltrengte hyrdearbeidet. Enten noen i hjorden opplever vanskeligheter, er nye i menigheten, har visse svakheter eller har forvillet seg, så er hyrdene personlig interessert i alles åndelige ve og vel. — Fil. 2: 4; 1. Tess. 5: 12—14.
2 Når vi blir engstelige på grunn av urolighetene i verden, viser disse underhyrdene seg å være «som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet». Og når vi er slitne eller nedfor og føler behov for trøst og oppmuntring, styrker de oss, «som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land». — Jes. 32: 2.
3 De oppmuntrer de uvirksomme: De eldste går inn for å oppmuntre dem som er blitt uregelmessige eller uvirksomme, for å hjelpe dem til igjen å delta regelmessig i menighetens virksomhet. Kjærlige hyrdebesøk har hjulpet mange til å komme regelmessig på møtene og til å bli så åndelig oppbygd at de har begynt å gå på feltet igjen. Alle slike anstrengelser som de eldste gjør seg, gjenspeiler Jehovas kjærlige omsorg og Jesu Kristi aktive ledelse. Jesus foregikk selv med et godt eksempel ved å vise at sauer som har gått seg vill, bør vises omtanke. — Matt. 18: 12—14; Joh. 10: 16, 27—29.
4 Underhyrdene ser etter tegn på at noen vakler åndelig sett. De som viser tegn på motløshet, som begynner å komme uregelmessig på møtene, eller som setter ned tempoet i felttjenesten, trenger sannsynligvis åndelig hjelp. Hvis noen begynner å vise tendenser til å kle seg på en verdslig måte, eller som utvikler en kritisk holdning til menigheten, vil de eldste gå inn for å hjelpe dem. Tilsynsmenn som har oppriktig omtanke og inderlig hengivenhet for hjorden, er villig til å ’gi sin egen sjel’ for å hjelpe slike til å få kjærlighet til Jehova igjen. — 1. Tess. 2: 8.
5 Det har hendt at noen innviede kristne har mistet kontakten med menigheten og er blitt åndelig uvirksomme fordi de er blitt overmannet av helseproblemer, økonomiske problemer eller problemer i familien. Uten å være kritiske forsikrer de eldste dem vennlig om at Jehova har omsorg for alle sauene sine og vil holde dem oppe i vanskelige tider. (Sal. 55: 22; 1. Pet. 5: 7) Oppmerksomme hyrder kan hjelpe hjorden til å forstå at når vi ’nærmer oss Gud, vil han nærme seg oss’ og gi oss styrke og oppmuntring. — Jak. 4: 8; Sal. 23: 3, 4.
6 De setter pris på dem som er skrøpelige: De kjærlige hyrdene viser også omtanke for dem som kanskje lett kan bli oversett. I alle menigheter er det noen som er skrøpelige på grunn av høy alder, eller som bor på pleiehjem eller av andre grunner ikke greier så mye. Deres andel i forkynnelsen av budskapet om Riket er forståelig nok begrenset. Kanskje den eneste muligheten de har til å forkynne, er å gjøre det for besøkende, for andre pasienter eller for omsorgspersoner. Uansett hvor lite de klarer å gjøre, blir det betraktet som et verdifullt bidrag i forkynnelsesarbeidet. (Matt. 25: 15) Selv om de får forkynt i bare 15 minutter, bør dette rapporteres, og de vil fortsatt bli regnet som regelmessige forkynnere av Riket.
7 De som er «gaver i form av mennesker», er særlig oppmerksom på sine brødres og søstres åndelige behov på denne tiden av året — i tiden omkring minnehøytiden. Det passer godt at de eldste i denne tiden går spesielt inn for å hjelpe alle bortkomne til igjen å erfare den glede og sinnsro det gir å nyte det varme fellesskapet med menigheten. Vi gleder oss nå vi ser at disse som «er beslektet med oss i troen», kommer på menighetsmøtene og går ut i tjenesten og på den måten viser at de tror på gjenløsningsofferet. — Gal. 6: 10; Luk. 15: 4—7; Joh. 10: 11, 14.