Bibelen — en bok som det er meningen at vi skal forstå
NOEN mener at Bibelen er Guds klart uttrykte Ord, og at den skal følges bokstavelig. For andre «er Bibelens budskap mye mer tvetydig». Det sier en komité for tro og teologi med 12 medlemmer i Canadas største protestantiske kirkesamfunn, Canadas forente kirke. Clifford Elliott, som er prest i denne kirken, føler at for noen er «Bibelen abstrakt, upersonlig og irrelevant».
Slike synspunkter reiser sentrale spørsmål som fortjener svar. Noen av de viktigste er: Hvorfor ble Bibelen skrevet? Er den for forvirrende og komplisert til at man kan forstå den? Kan mannen i gata forstå den? Hvilken hjelp trenger man for å forstå Skriften? Og hvorfor er en nøyaktig forståelse av Bibelen livsviktig i den urolige tiden vi lever i?
Hvorfor ble Bibelen skrevet?
Studium av Guds Ord har alltid vært en forutsetning for å oppnå den høyeste Guds, Jehovas, gunst og godkjennelse. Konger, prester, foreldre, menn, kvinner og barn, enten de var rike eller fattige — alle fikk påbud om å ta seg tid fra sine daglige gjøremål til å tenke alvorlig over Guds skrevne Ord under bønn. — 5. Mosebok 6: 6, 7; 17: 18—20; 31: 9—12; Nehemja 8: 8; Salme 1: 1, 2; 119: 7—11, 72, 98—100, 104, 142; Ordspråkene 3: 13—18.
Josva fikk for eksempel følgende veiledning: «Sørg for alltid å lese Lovboken i din tilbedelse. Studer den dag og natt, og forviss deg om at du adlyder alt som er skrevet i den. Da vil du ha velstand og framgang.» (Josva 1: 8, Today’s English Version) Et grundig studium og nøye anvendelse av Guds lov ville føre til framgang og lykke. Det var Jehovas hensikt at «alle slags mennesker» ikke bare skulle forstå hans Ord, Bibelen, men også adlyde det og dermed ha utsikter til å få livets gave. — 1. Timoteus 2: 3, 4; Johannes 17: 3.
For komplisert til at man kan forstå den?
Før Jesus fór opp til himmelen, gjorde han det klart at han ville at et bibelsk program for undervisning skulle bli gjennomført i verdensomfattende målestokk. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Han visste at det var meningen at folk skulle forstå Bibelen. Etter at han hadde fortalt at Jehova hadde gitt ham all myndighet i himmelen og på jorden, kom han med en direkte befaling: «Gå derfor og gjør disipler [eller: elever] av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matteus 28: 19, 20.
Før nye disipler ble døpt, måtte de bli undervist om Jehova, hans Sønn og den hellige ånds virksomhet. Dessuten måtte de få opplæring i den loven som gjelder i den kristne tingenes ordning. (1. Korinter 9: 21; Galaterne 6: 2) For at det skulle være mulig, måtte de som fortjente å få høre budskapet, for det første tro at Bibelen er Jehovas Ord, og for det andre tro at det er meningen at man skal forstå den. — Matteus 10: 11—13.
Hva kreves av deg for at du skal forstå Bibelen? Guds Sønn gjorde seg store anstrengelser for å forklare Skriftene. Han visste at de hellige skrifter er sanne, og at de inneholder Jehovas uttrykte vilje. (Johannes 17: 17) Jesus Kristus sa følgende om den tjenesten han hadde fått i oppdrag å utføre: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten. Enhver som er på sannhetens side, hører min røst.» (Johannes 18: 37; Lukas 4: 43) Jesus unnlot ikke å undervise dem som hadde et mottagelig hjerte og sinn. I Lukas 24: 45 leser vi: «Så åpnet han [Kristus Jesus] fullt ut deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.»
I løpet av sin tjeneste siterte Jesus ofte fra Guds skrevne Ord og henviste til og forklarte skriftsteder «i Moseloven og i Profetene og Salmene». (Lukas 24: 27, 44) Hans klare forståelse og hans evne til å undervise gjorde dypt inntrykk på dem som hørte hans forklaringer av Skriften. (Matteus 7: 28, 29; Markus 1: 22; Lukas 4: 32; 24: 32) For ham var Skriften en åpen bok.
Bibelen og Jesu etterfølgere
Apostelen Paulus gikk inn for å følge Jesu Kristi eksempel, og han så behovet for å lære andre hva Skriftene inneholdt. Han visste også at det var meningen at man skulle forstå dem. Det var derfor han underviste offentlig og utvilsomt forklarte Skriftene hjemme hos dem som ønsket å forstå dem. Paulus gav tydelig uttrykk for sitt standpunkt da han sa: «Jeg [unnlot] ikke . . . å fortelle dere noe av det som var gagnlig, eller å undervise dere offentlig og fra hus til hus.» (Apostlenes gjerninger 20: 20) Under de drøftelsene han ledet, resonnerte han ut fra Skriftene; han forklarte og beviste sine synspunkter ved hjelp av henvisninger. (Apostlenes gjerninger 17: 2, 3) Han var interessert i å hjelpe andre til å forstå hva det som stod i Skriftene, betydde.
Har du en lengsel etter å forstå det Jesus og hans disipler lærte? (1. Peter 2: 2) Innbyggerne i fortidens Berøa hadde en slik lengsel, og de tok imot det som apostelen Paulus lærte dem om Kristus, med den største iver. De ble oppmuntret til å studere Skriftene daglig og ble på den måten forvisset om at det gode budskap de fikk høre, virkelig var sannheten. Fordi de hadde et mottagelig sinn, «ble mange av dem troende». — Apostlenes gjerninger 17: 11, 12.
For å forstå Bibelen må man ha en rett hjertetilstand og et oppriktig ønske om å lære, og man må være «klar over sitt åndelige behov». (Matteus 5: 3) Da Jesus fikk spørsmålet: «Hvorfor taler du til dem ved hjelp av illustrasjoner?», svarte han: «Dere er det gitt å forstå himlenes rikes hellige hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» Det var forutsagt at han ville ’åpne sin munn med illustrasjoner, og forkynne ting som var skjult’. (Matteus 13: 10, 11, 35) Jesus talte altså ved hjelp av illustrasjoner for å skille de likegyldige, nysgjerrige tilhørerne fra dem som var oppriktig interessert. Hans disipler viste for eksempel oppriktig interesse en gang de fulgte etter ham inn i et hus og sa: «Forklar oss illustrasjonen om ugresset i åkeren.» — Matteus 13: 36.
Det er tydelig at vi trenger hjelp hvis vi skal kunne forstå Bibelen. Presten Hal Llewellyn, som er sekretær i en komité for teologi, tro og økumenikk i Canadas forente kirke, sier: «Det er meget viktig å få klarhet i hvilken betydning Bibelen har for oss, og hvordan den skal leses og tolkes.» Men selv om ikke alle innser det, kan vi i virkeligheten ikke forstå Bibelen på egen hånd. Vi trenger hjelp.
Hvilken hjelp er tilgjengelig?
Bibelen inneholder en del vanskelige utsagn, forvirrende spørsmål og dype uttalelser som det må bringes klarhet i. Uklarheten kan være tilsiktet, for det kan inngå meningsfylte sammenligninger i dem som ikke skulle forstås på den tiden da de ble skrevet. Men de hadde tilknytning til Jehovas hensikter. Åpenbaringen 13: 18 sier for eksempel at «villdyrets tall» er «seks hundre og sekstiseks». Selv om det samme verset sier at «her er det visdommen kommer inn», forklarer det ikke hva tallet betyr. Gjennom sin organisasjon har imidlertid Jehova latt sine lojale tjenere forstå betydningen i vår tid. (Se rammen «Den kanal som overbringer forståelse av Bibelen».) Du kan også få en slik forståelse når du får hjelp av dem som har erfaring i å ’bruke sannhetens ord på rette måte’. — 2. Timoteus 2: 2, 15, 23—25; 4: 2—5; Ordspråkene 2: 1—5.
Jesus brukte noen ganger illustrasjoner for å vise hvordan folk ville reagere eller unnlate å reagere på Rikets budskap. Han viste at noen ikke ville gjøre framskritt fordi de mistet motet når venner og slektninger utsatte dem for forfølgelse. Andre ville la «trengsel eller forfølgelse» ødelegge deres verdsettelse av budskapet om Riket. Andre igjen ville la «den bekymring som hører denne tingenes ordning til, og rikdommens bedragerske makt» fortrenge den kjærlighet de eventuelt hadde til det gode budskap. På den annen side er det noen som med glede reagerer positivt og er villig til å lytte til det dyrebare budskapet, og som forstår betydningen av det. De «sukker og stønner over all den styggedom som foregår» i kristenheten, angivelig i Jesu Kristi navn. Slike mennesker er ivrig etter å få lære om Jehovas veier, og derfor er de også ivrig etter å forstå det de leser i Bibelen. — Matteus 13: 3—9, 18—23; Esekiel 9: 4; Jesaja 2: 2—4.
Jehova kan sørge for at de som ønsker å få innsikt i hans hensikter, vil få den hjelp de personlig trenger. Vi kan illustrere dette med et eksempel. Bibelen viser at Jehovas ånd ledet evangelisten Filip til en etiopier som var på vei hjem fra Jerusalem. Han satt i vognen sin og leste i den bibelske boken Jesaja. I lydighet mot den hellige ånds ledelse løp Filip opp ved siden av vognen og spurte: ’Forstår du det du leser?’ Mannen var ydmyk og ærlig nok til å innrømme at han trengte hjelp. Filip underviste med glede den åndelig hungrende, lærevillige personen. Som følge av den undervisningen han fikk, forstod han Skriftene. Han lærte hva han nå måtte gjøre for å kunne stå i et gunstig forhold til Jehova, slik at han kunne oppnå evig liv. Han ble en lykkelig, døpt tjener for Jehova som gikk inn for å leve et liv som behaget Gud. — Apostlenes gjerninger 8: 26—39.
Du har kanskje en bibel i huset, og det kan være at du har lest den mange ganger. I så fall er det sannsynlig at du har erfart det samme problemet som den oppriktige, ydmyke etiopieren erfarte. Han forstod ikke det han leste. Han trengte hjelp og nølte ikke med å ta imot den hjelp som Jehova Gud sendte. I likhet med Filip vil Jehovas vitner med glede hjelpe deg til å forstå det som står om Gud i hans Ord, Bibelen. De vet at det er Jehova som har gitt oss Bibelen, og at det var hans mening at vi skulle forstå den. — 1. Korinter 2: 10; Efeserne 3: 18; 2. Peter 3: 16.
Hvorfor er Bibelen så viktig?
Vi lever i den mest presserende tiden i menneskehetens historie. Bibelen omtaler den som «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3) De mange begivenhetene som har funnet sted som en oppfyllelse av Bibelens profetier siden 1914, viser at Guds himmelske rike om kort tid skal «knuse og gjøre ende på alle de andre rikene». — Daniel 2: 44.
Les selv hva Bibelen forutsier i Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21. Du vil da se at de begivenhetene som er omtalt der, berører hele jorden. De innbefatter verdenskriger — som skiller seg ut fra alle andre kriger. Siden den første verdenskrig har vi opplevd den matmangelen, de jordskjelvene og den tiden med ualminnelig mye lovløshet som er forutsagt. Og nå ser det ut til at nasjonene meget snart vil komme med en forsikring som vil utgjøre et utvetydig signal om at en verdensomfattende ødeleggelse er nær forestående. Angående dette skrev apostelen Paulus: «Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, . . . og de skal slett ikke unnslippe.» (1. Tessaloniker 5: 2, 3) Hvem er det som ikke unnslipper? Paulus sier: ’De som ikke kjenner Gud, og de som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus.’ (2. Tessaloniker 1: 7—9) Ett trekk ved det sammensatte tegnet skulle bli oppfylt av dem som adlyder det påbudet som blir gitt i Matteus 24: 14, om å forkynne det «gode budskap om riket . . . på hele den bebodde jord».
Millioner av Jehovas vitner følger dette påbudet i 231 land og øygrupper. De besøker folk i deres hjem og oppfordrer dem til å lære om Jehovas rikes styre. De holder vennlig fram hvilken handlemåte enhver må følge for å få være blant dem som overlever når denne tingenes ordning blir ødelagt, og får leve på en paradisisk jord, hvor verken sorg, skrik, smerte eller død skal være mer. — Åpenbaringen 21: 3, 4.
Tiden er i ferd med å løpe ut for denne onde verden, og det er absolutt nødvendig at alle som ønsker å overleve denne verdens ende, lærer hva det innebærer å ’adlyde det gode budskap’, slik at de kan unnslippe ødeleggelsen. Hvorfor ikke ta imot tilbudet om et ukentlig bibelstudium neste gang Jehovas vitner besøker deg? Eller enda bedre, hvorfor ikke oppsøke dem og be dem om å studere Bibelen med deg fordi du ønsker å forstå den?
[Ramme på side 8]
DEN KANAL SOM OVERBRINGER FORSTÅELSE AV BIBELEN
JESUS forsikret at han etter sin død og oppstandelse ville oppreise en ’tro og klok slave’ som skulle tjene som hans kanal for meddelelse. (Matteus 24: 45—47) Apostelen Paulus identifiserte denne kanalen for de kristne i Efesos da han skrev at «Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli gjort kjent for regjeringene og myndighetene i de himmelske regioner, i samsvar med den evige hensikt som han fattet i forbindelse med Kristus, Jesus, vår Herre». (Efeserne 3: 10, 11) Det var menigheten av salvede kristne, som ble opprettet på pinsedagen i år 33, som ble betrodd «det som er åpenbart». (5. Mosebok 29: 29) Som gruppe betraktet tjener de salvede kristne som den tro og kloke slave. (Lukas 12: 42—44) Det oppdrag Gud har gitt dem, går ut på å skaffe til veie åndelig forståelse av «det som er åpenbart».
Akkurat som Bibelens profetier pekte fram mot Messias, leder de oss også til det sammensveiste rådet av salvede kristne vitner som nå tjener som den tro og kloke slave.a De hjelper oss til å forstå Guds Ord. Alle som ønsker å forstå Bibelen, bør innse at «Guds mangfoldige visdom» bare kan bli gjort kjent gjennom Jehovas kanal for meddelelse, den tro og kloke slave. — Johannes 6: 68.
[Fotnote]