Blir Gud satt på førsteplassen i din familie?
«Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte.» — MARKUS 12: 29, 30.
1. Hvor viktig er det at vi elsker Jehova?
«HVILKET bud er det første av alle?» hadde en skriftlærd spurt Jesus om. Istedenfor å komme med egne meninger besvarte Jesus dette spørsmålet ved å sitere fra Guds Ord, fra 5. Mosebok 6: 4, 5. Han sa: «Det første er: ’Hør, Israel, Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’» — Markus 12: 28—30.
2. a) Hva slags motstand måtte Jesus tåle? b) Hva kan til tider gjøre det vanskelig å behage Jehova?
2 For å kunne holde det som Jesus kalte det første bud — det viktigste — må vi alltid gjøre det som behager Jehova. Det gjorde Jesus, selv om apostelen Peter en gang innvendte mot det Jesus gjorde, og selv om også hans egne nære slektninger innvendte mot det en annen gang. (Matteus 16: 21—23; Markus 3: 21; Johannes 8: 29) Hva om du befinner deg i en lignende situasjon? Sett at noen i familien vil at du skal slutte å studere Bibelen og slutte å ha noe med Jehovas vitner å gjøre. Vil du la Gud komme på førsteplassen, ved å gjøre det som behager ham? Kommer Gud på førsteplassen også når noen i familien kanskje prøver å hindre deg i å tjene ham?
Motstand fra familien — en snare
3. a) Hvilke følger kan Jesu lære få for familien? b) Hvordan kan familiemedlemmer vise hvem de nærer størst hengivenhet for?
3 Jesus bagatelliserte ikke de vanskeligheter som kan oppstå når en som tar imot hans lære, blir motarbeidet av andre i familien. «En manns fiender vil være personer i hans egen husstand,» sa Jesus. Men trass i denne triste følgen viste Jesus hvem som skulle komme på førsteplassen, ved å si: «Den som har større hengivenhet for far eller mor enn for meg, er meg ikke verd; og den som har større hengivenhet for sønn eller datter enn for meg, er meg ikke verd.» (Matteus 10: 34—37) Vi lar Jehova Gud komme først i vårt liv ved å følge den lære som ble forkynt av hans Sønn, Jesus Kristus, som er «det nøyaktige bilde av selve [Guds] vesen». — Hebreerne 1: 3; Johannes 14: 9.
4. a) Hva sa Jesus at det å være en etterfølger av ham innebærer? b) I hvilken forstand skal de kristne hate familiemedlemmer?
4 En annen gang Jesus snakket om hva det egentlig vil si å være en sann etterfølger av ham, sa han: «Hvis noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og brødre og søstre, ja, og endog sin egen sjel, kan han ikke være min disippel.» (Lukas 14: 26) Jesus mente selvfølgelig ikke at hans etterfølgere skulle hate sine familiemedlemmer i bokstavelig forstand, for han gav folk påbud om at de til og med skulle elske sine fiender. (Matteus 5: 44) Det Jesus mente her, var at hans etterfølgere må elske familien mindre enn de elsker Gud. (Jevnfør Matteus 6: 24.) I tråd med denne forståelsen sier Bibelen at Jakob «hatet» Lea og elsket Rakel, noe som betydde at han ikke elsket Lea like høyt som han elsket hennes søster, Rakel. (1. Mosebok 29: 30—32, NW) Jesus sa at vi til og med skulle hate vår «egen sjel». Med det mente han at vi skulle elske livet vårt mindre enn vi elsket Jehova.
5. Hvordan utnytter Satan familieordningen på en listig måte?
5 Som Skaper og Livgiver fortjener Jehova at alle hans tjenere viser ham fullstendig hengivenhet. (Åpenbaringen 4: 11) «[Jeg] bøyer . . . mine knær for Faderen, som enhver familie i himmel og på jord skylder sitt navn,» skrev apostelen Paulus. (Efeserne 3: 14, 15) Jehova har skapt familieordningen på en så enestående måte at familiemedlemmene har naturlig hengivenhet for hverandre. (1. Kongebok 3: 25, 26; 1. Tessaloniker 2: 7) Men Satan Djevelen prøver på en listig måte å utnytte denne naturlige hengivenheten i familien, en hengivenhet som blant annet gir oss et ønske om å gjøre våre nærmeste til lags. Han intensiverer motstand som kommer fra familien, og mange synes det er en utfordring å stå fast for Bibelens sannhet når de møter slik motstand. — Åpenbaringen 12: 9, 12.
Ta imot utfordringen
6, 7. a) Hvordan kan de andre i familien bli hjulpet til å forstå hvor viktig det er å studere Bibelen og gå på kristne møter? b) Hvordan kan vi vise at vi virkelig er glad i familien vår?
6 Hva vil du gjøre hvis du blir tvunget til å velge mellom å behage Gud og å behage noen i familien? Vil du tenke som så at Gud ikke venter at vi skal studere hans Ord og følge dets prinsipper hvis det betyr at det blir splid i familien? Men tenk litt over det. Hvis du gir etter og slutter å studere Bibelen eller å komme på Jehovas vitners møter, hvordan vil da dine nærmeste noen gang forstå at det er helt livsviktig å ha nøyaktig kunnskap fra Bibelen? — Johannes 17: 3; 2. Tessaloniker 1: 6—8.
7 Vi kan illustrere situasjonen på denne måten: Sett at en i familien din har altfor sterk trang til alkohol. Ville det være til gagn for ham hvis du ignorerte alkoholproblemet hans eller så gjennom fingrene med det? Ville det være best om du bevarte freden ved å gi etter og ved å la være å gjøre noe med problemet hans? Nei, du er sikkert enig i at det ville være best om du prøvde å hjelpe ham med å overvinne alkoholproblemet, selv om det skulle bety at du måtte tåle at han ble sint og kom med trusler. (Ordspråkene 29: 25) Hvis du virkelig elsker din familie, vil du heller ikke gi etter hvis familien skulle prøve å få deg til å slutte å studere Bibelen. (Apostlenes gjerninger 5: 29) Det er bare ved at du tar et fast standpunkt, at du kan hjelpe familien til å forstå at det betyr liv for oss å leve etter Kristi lære.
8. Hvordan er det til gagn for oss at Jesus trofast gjorde Guds vilje?
8 Noen ganger kan det være temmelig vanskelig å sette Gud på førsteplassen. Men husk at Satan også gjorde det vanskelig for Jesus å gjøre Guds vilje. Likevel gav Jesus aldri opp; han utholdt til og med smertene på en torturpæl for vår skyld. «Jesus Kristus [er] vår Frelser,» sier Bibelen. «Han døde for oss.» (Titus 3: 6; 1. Tessaloniker 5: 10) Er vi ikke takknemlige for at Jesus ikke gav etter for motstanden? Fordi han utholdt en offerdød, har vi mulighet til å oppnå evig liv i en fredelig og rettferdig, ny verden ved å vise tro på hans utøste blod. — Johannes 3: 16, 36; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Muligheter for en rik belønning
9. a) Hvordan kan de kristne være med på å frelse andre? b) Hva kan vi si om Timoteus’ familie?
9 Har du tenkt på at du også kan være med på å frelse andre, deriblant dine kjære slektninger? Apostelen Paulus formante Timoteus: «Hold ved med disse ting [som du har lært], for ved å gjøre dette skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Timoteus 4: 16) Timoteus levde i et hjem som var splittet religiøst sett, for hans greske far var ikke troende. (Apostlenes gjerninger 16: 1; 2. Timoteus 1: 5; 3: 14) Vi vet ikke om Timoteus’ far noen gang kom til tro, men muligheten for det ble betraktelig større ved at hans kone, Eunike, og Timoteus hadde en trofast livsførsel.
10. Hva kan kristne som har en ikke-troende ektefelle, gjøre for sin ektefelle?
10 Bibelen viser at gifte menn og kvinner som standhaftig forsvarer Bibelens sannhet, kan bidra til at deres ikke-kristne ektefelle blir frelst, ved å hjelpe dem til å bli troende. Apostelen Paulus skrev: «Hvis en bror har en ikke-troende hustru og hun likevel samtykker i å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne; og hvis en kvinne har en ikke-troende mann og han likevel samtykker i å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate sin mann. For hvordan vet du, hustru, om du ikke vil kunne frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du ikke vil kunne frelse din hustru?» (1. Korinter 7: 12, 13, 16) Apostelen Peter beskrev hvordan hustruer i virkeligheten kunne frelse sin mann, da han formante: «Underordne dere under deres egne menn, for at de, hvis det er noen som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten et ord ved sine hustruers livsførsel.» — 1. Peter 3: 1.
11, 12. a) Hvilken belønning har tusenvis av kristne fått, og hva gjorde de for å få den? b) Fortell en opplevelse om en som ble belønnet for sin trofaste utholdenhet.
11 I de senere år er det mange tusen som er blitt Jehovas vitner etter at de har motarbeidet sine slektningers kristne virksomhet i mange måneder og til og med mange år. Tenk for en belønning dette er for kristne som har vært standhaftige, og for en velsignelse det er for dem som en gang har vært motstandere! En 74 år gammel kristen eldste sa med følelse i stemmen: «Jeg takker ofte min kone og barna for at de holdt fast ved sannheten i de årene jeg motarbeidet dem.» Han sa at han i tre år hardnakket nektet til og med sin kone å snakke med ham om Bibelen. «Men hun var litt av en psykolog,» sa han, «for hun begynte å forkynne for meg mens hun masserte føttene mine. Så takknemlig jeg er for at hun ikke gav opp, selv om jeg motarbeidet henne!»
12 En annen mann som motarbeidet sin familie, skrev: ’Jeg var min kones verste fiende, for etter at hun hadde fått sannheten, truet jeg henne, og vi kranglet hver dag; det vil si, det var alltid jeg som begynte å krangle. Men alt var helt forgjeves — min kone fortsatte å holde seg til Bibelen. I tolv år holdt jeg gående den intense kampen mot sannheten og mot min kone og mitt barn. For begge to var jeg Djevelens inkarnasjon.’ Etter hvert begynte han å analysere sitt liv. ’Jeg så hvor ondskapsfull jeg hadde vært,’ sa han. ’Jeg leste Bibelen, og takket være rettledningen i den er jeg nå et døpt vitne for Jehova.’ Tenk på den store belønningen hans kone fikk! Hun bidrog til å ’frelse sin mann’ ved trofast å holde ut motstand fra ham i tolv år.
Lær av Jesus
13. a) Hva er det viktigste ektefeller kan lære av Jesu livsførsel? b) Hvordan kan mennesker som synes det er vanskelig å underordne seg under Guds vilje, ha nytte av Jesu eksempel?
13 Det viktigste ektemenn og hustruer kan lære av Jesu livsførsel, er å være lydig mot Gud. «Jeg gjør alltid de ting som behager ham,» sa Jesus. «Jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.» (Johannes 5: 30; 8: 29) Han var også lydig en gang han fant et bestemt trekk ved Guds vilje ubehagelig. «Hvis du vil, så ta dette beger fra meg,» bad han. Men han tilføyde raskt: «Likevel, la ikke min vilje skje, men din.» (Lukas 22: 42) Jesus bad ikke Gud forandre sin vilje; han viste at han virkelig elsket Gud, ved lydig å underkaste seg hva som enn var Guds vilje med ham. (1. Johannes 5: 3) I enhver familiesituasjon og enten vi er enslige eller gift, er det helt nødvendig at vi i likhet med Jesus alltid lar Guds vilje komme først, for at det skal gå oss godt. Tenk over hvorfor det er det.
14. På hvilken uriktig måte resonnerer noen kristne?
14 Som vi har vært inne på, vil troende som lar Gud komme først i sitt liv, bestrebe seg på å bli hos sin ikke-troende ektefelle og vil i mange tilfeller kunne hjelpe ham eller henne til å oppnå frelse. Selv om begge ektefellene er troende, kan det være at ekteskapet langt fra er ideelt. På grunn av syndige tilbøyeligheter er det ikke alltid mann og kone har kjærlige tanker om hverandre. (Romerne 7: 19, 20; 1. Korinter 7: 28) Noen går til og med så langt at de ser seg om etter en ny ektefelle, selv om de ikke har noe bibelsk grunnlag for skilsmisse. (Matteus 19: 9; Hebreerne 13: 4) De resonnerer som så at for dem er dette det beste, og at det er for vanskelig å leve etter det Gud sier om at mann og kone skal holde sammen. (Malaki 2: 16; Matteus 19: 5, 6) Det er ingen tvil om at dette er et tilfelle hvor man tenker menneskers tanker og ikke Guds tanker.
15. Hvorfor er det til beskyttelse for oss å sette Gud på førsteplassen?
15 For en beskyttelse det er å sette Gud på førsteplassen! Ektepar som gjør det, vil prøve å holde sammen og å løse sine problemer ved å følge veiledningen i Guds Ord. Dermed slipper de alle de hjertesorgene som oppstår når man ignorerer hans vilje. (Salme 19: 8—12) Dette illustreres av hva et ungt ektepar erfarte da de holdt på å gå fra hverandre, men så bestemte seg for å følge Bibelens råd. Mange år senere sa hustruen, da hun tenkte over de gledene ekteskapet hadde gitt henne: «Jeg må sette meg ned og gråte når jeg tenker på at jeg kunne ha risikert å leve uten mannen min i alle disse årene. Så ber jeg til Jehova Gud og takker ham for hans råd og veiledning, som førte oss sammen og gav oss et så lykkelig ekteskap.»
Dere ektemenn og hustruer, etterlign Kristus!
16. Hvordan var Jesus et eksempel for både ektemenn og hustruer?
16 Jesus Kristus, som alltid lot Gud komme først i sitt liv, var et enestående eksempel for både ektemenn og hustruer, og de gjør vel i å overveie dette eksemplet nøye. Ektemenn har fått formaning om å etterligne den kjærlige måten som Jesus utøver sitt lederskap over medlemmene av den kristne menighet på. (Efeserne 5: 23) Og kristne hustruer kan lære av det lyteløse eksempel Jesus foregår med når det gjelder å underordne seg under Gud. — 1. Korinter 11: 3.
17, 18. På hvilke måter var Jesus et godt eksempel for ektemenn?
17 Bibelen gir dette påbudet: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» (Efeserne 5: 25) En viktig måte som Jesus viste kjærlighet til sin menighet av etterfølgere på, var å være deres nære venn. «Jeg har kalt dere venner,» sa Jesus, «for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gjort kjent for dere.» (Johannes 15: 15) Tenk på all den tiden som Jesus brukte på å snakke med disiplene — de mange, mange drøftelsene han hadde med dem — og på den tillit han viste dem! Er ikke det et utmerket eksempel for ektemenn?
18 Jesus var oppriktig interessert i sine disipler og var glad i dem. (Johannes 13: 1) Når de ikke forstod det han lærte dem, tok han seg tålmodig tid til å klargjøre det for dem når de var for seg selv. (Matteus 13: 36—43) Dere ektemenn, er deres kones åndelige ve og vel like viktig for dere? Tilbringer dere tid sammen med deres kone, og forvisser dere dere om at også hun har Bibelens sannheter klart for seg i sinn og hjerte? Jesus ble med apostlene ut i forkynnelsen, og det kan være at han gav dem individuell opplæring. Blir dere med deres kone ut i tjenesten? Går dere fra hus til hus sammen, og leder dere bibelstudier sammen?
19. Hvordan var Jesus et godt eksempel for ektemenn ved den måten han reagerte på apostlenes svakheter på?
19 Jesus var et godt eksempel for ektemenn særlig ved den måten han taklet apostlenes ufullkommenheter på. Under det siste måltidet han hadde med apostlene, merket han en viss rivalisering blant dem, en innstilling de hadde hatt flere ganger før. Kritiserte han dem strengt? Nei. Isteden vasket han ydmykt føttene til alle sammen. (Markus 9: 33—37; 10: 35—45; Johannes 13: 2—17) Er dere ektemenn like tålmodige mot deres kone? Hvis hun har en svakhet som viser seg gang på gang, klager dere da, eller prøver dere tålmodig å hjelpe henne og nå hennes hjerte ved deres eget eksempel? Hun vil sikkert reagere positivt på en slik kjærlig medfølelse, slik apostlene gjorde til slutt.
20. Hva bør kristne hustruer aldri glemme, og hvem er et godt eksempel for dem?
20 Hustruer trenger også å tenke på Jesus, som aldri glemte at «Kristi hode er Gud». Han underordnet seg alltid under sin himmelske Far. Hustruer bør ikke glemme at «en kvinnes hode er mannen», at deres ektemann er deres hode. (1. Korinter 11: 3; Efeserne 5: 23) Apostelen Peter formante kristne hustruer til å tenke på det eksempel som «de hellige kvinner» i tidligere tider hadde foregått med, særlig Sara, som «pleide å adlyde Abraham, idet hun kalte ham ’herre’». — 1. Peter 3: 5, 6.
21. Hvorfor var Abraham og Saras ekteskap et godt ekteskap, og hvorfor gikk det dårlig med ekteskapet til Lot og hans kone?
21 Etter alt å dømme gav Sara avkall på et komfortabelt hjem i en velstående by for å bo i telt i et fremmed land. Hvorfor gjorde hun det? Fordi hun foretrakk den livsstilen? Sannsynligvis ikke. Fordi mannen hennes bad henne om det? Det spilte nok inn, ettersom hun elsket og respekterte Abraham på grunn av hans gudlignende egenskaper. (1. Mosebok 18: 12, NW) Men den viktigste grunnen til at Sara ble med mannen sin, var at hun elsket Jehova og hadde et inderlig ønske om å følge hans ledelse. (1. Mosebok 12: 1) Hun fant glede i å være lydig mot Gud. Lots kone, derimot, nølte med å gjøre Guds vilje og så derfor lengselsfullt tilbake på det hun hadde forlatt i sin hjemby, Sodoma. (1. Mosebok 19: 15, 25, 26; Lukas 17: 32) For en tragisk slutt på dette ekteskapet — på grunn av hennes ulydighet mot Gud!
22. a) Hvilken selvransakelse gjør familiemedlemmer klokt i å foreta? b) Hva skal vi drøfte i den neste studieartikkelen?
22 Hvis du er gift, enten du er mann eller kvinne, er det helt nødvendig at du spør deg selv: «Blir Gud satt på førsteplassen i familien vår? Går jeg virkelig inn for å fylle den familierollen som Gud har gitt meg? Bestreber jeg meg ordentlig på å elske min ektefelle og hjelpe ham (eller henne) til å komme i et godt forhold til Jehova eller til å bevare et slikt forhold?» I de fleste familier er det også barn. I den neste artikkelen skal vi se nærmere på foreldrenes rolle og hvor viktig det er at både foreldrene og barna lar Gud komme først i sitt liv.
Husker du?
◻ Hva kan det være at Jesu lære fører til i mange familier?
◻ Hvilken belønning har tusenvis av standhaftige kristne fått?
◻ Hva vil hjelpe ektefeller til å sky umoral og skilsmisse?
◻ Hva kan ektemenn lære av Jesu eksempel?
◻ Hvordan kan hustruer gjøre sitt for at de skal få et lykkelig ekteskap?
[Bilde på side 10]
Hvordan bidrog Sara til at hun hadde et godt ekteskap?