’Jehova skal lovprises i rikt mål’
Herrens aftensmåltid feires 16. april
1 Forventningene stiger etter hvert som vi nærmer oss 16. april 2003, den kvelden vi skal minnes Jesu død. Sammen med flere millioner trosfeller verden over skal vi være med på å herliggjøre Jehovas navn. Jehova fortjener virkelig at vi lovpriser ham for gjenløsningen, for ved hjelp av den vil han gi alle lydige mennesker storslagne velsignelser. I likhet med salmisten roper vi ut, av hele vårt hjerte: «Jehova er stor og skal lovprises i rikt mål.» — Sal. 145: 3.
2 På denne tiden av året er det spesielt på sin plass at vi mediterer over Jehovas godhet og den takknemlighetsgjeld vi står i til ham fordi han sendte «sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle vinne liv ved ham». (1. Joh. 4: 9, 10) Når vi lydig feirer Herrens aftensmåltid, blir vi i vårt hjerte minnet om at «Jehova er nådig og barmhjertig . . . og stor i kjærlig godhet». (Sal. 145: 8) Det at Jehova ordnet med en gjenløsning, er faktisk hans største uttrykk for kjærlighet overfor menneskeheten. (Joh. 3: 16) Når vi reflekterer over hans kjærlighet og tenker over Jesu trofasthet og ulastelighet, blir vi motivert til å lovprise Jehova. Vi vil i all evighet lovprise ham for den grenseløse kjærlighet han har vist oss ved å gjøre det mulig for oss å oppnå evig liv. — Sal. 145: 1, 2.
3 Hjelp andre til å lovprise Jehova: Vår takknemlighet for den store gave som gjenløsningen er, får oss til å oppfordre andre til å lovprise Jehova sammen med oss. Salmisten skrev under inspirasjon: «De skal sprudle over med omtalen av din godhets overflod, og på grunn av din rettferdighet skal de rope av glede.» (Sal. 145: 7) Bare i løpet av forrige tjenesteår brukte Jehovas vitner verden over mer enn en milliard timer på å forkynne. Hva førte denne innsatsen til? Hver uke var det gjennomsnittlig over 5100 som ble døpt som symbol på at de hadde innviet seg til Jehova. Alt i alt var det 15 597 746 til stede på minnehøytiden. Over 9 millioner av disse har ikke begynt å lovprise Jehova ennå som forkynnere av det gode budskap, så vi ser at det er gode muligheter for fortsatt økning! Som Rikets forkynnere setter vi høyt det privilegium det er å kunngjøre det gode budskap og vende folks hjerte til Jehova, hans Sønn og Riket.
4 En fin måte å oppmuntre andre til å ære Jehova på er å innby dem til Herrens aftensmåltid. Har du laget en liste over alle du gjerne vil invitere, og over andre som kanskje trenger å få en påminnelse om dagen og klokkeslettet? Har du invitert alle som står på listen din? Hvis ikke, så prøv å få gjort det i løpet av den tiden som er igjen. Hjelp dem til å forstå hensikten med feiringen. Gå inn for å hilse på de besøkende som kommer til minnehøytiden. Hjelp dem til å føle seg velkommen, presenter dem for andre og si at det var hyggelig at de kom.
5 Det at nye kommer på minnehøytiden, kan stimulere dem til å gjøre åndelige framskritt. En interessert som har posttraumatisk stresslidelse, kom til minnehøytiden, enda lidelsen hans gjør det veldig vanskelig for ham å gå ut blant folk. Da han ble spurt om hva han syntes om møtet, sa han: «Det var en høyst hellig kveld, og jeg var der.» Siden den gang har han begynt å komme på møtene.
6 Etter minnehøytiden: Hva kan vi gjøre for å hjelpe disse interesserte til å bli lovprisere av Jehova? De eldste vil merke seg de nye som kommer på minnehøytiden, og sørge for at kvalifiserte forkynnere besøker dem kort tid etter for å snakke med dem om de fine tingene de lærte og var vitne til. Noen vil kanskje ha et hjemmebibelstudium. De bør også bli invitert til alle de ukentlige menighetsmøtene, siden de kan øke sin bibelkunnskap ved å komme regelmessig på møtene.
7 Det blir truffet tiltak for å oppmuntre alle uregelmessige og uvirksomme til å komme fast på møtene. Hvis de eldste spør deg om å hjelpe en uvirksom til å begynne å gå på feltet igjen, så si deg villig til å hjelpe til. Det at vi viser en slik kjærlig omtanke for våre brødre, er i samsvar med apostelen Paulus’ formaning: «La oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» — Gal. 6: 10.
8 Måtte vi alle gjøre oss spesielle anstrengelser for å være på minnehøytiden 16. april! Vi ønsker ikke å gå glipp av denne hellige anledningen til å lovprise Jehova. La oss, både nå og i all evighet, lovprise Jehova for hans store gjerninger! — Sal. 145: 21.