De sentrale tankene framhevet

EN DYKTIG oppleser ser lenger enn til den enkelte setningen, ja til og med lenger enn til det avsnittet den står i. Når han leser, har han klart for seg de sentrale tankene i hele det stoffet han formidler. Dette har betydning for hva han legger trykk på.

Hvis en ikke går fram på denne måten, blir det ingen høydepunkter i framføringen. Det er ikke noe som skiller seg tydelig ut. Etter at opplesningen er over, kan det være vanskelig å huske noe som spesielt betydningsfullt.

Det at en går inn for å framheve de sentrale tankene, kan ofte forbedre opplesningen av en beretning fra Bibelen. Det kan også øke betydningen av at avsnittene blir lest høyt på et hjemmebibelstudium eller et menighetsmøte. Og det er særlig viktig at en framhever de sentrale tankene når en holder et manuskriptforedrag, noe som av og til blir gjort på områdestevnene våre.

Hvordan du kan gjøre det. På skolen kan du få i oppdrag å lese et stykke fra Bibelen. Hva bør du framheve? Hvis det stoffet du skal lese, inneholder en sentral tanke eller beskriver en viktig begivenhet, bør du få denne til å tre tydelig fram.

Enten det stykket du skal lese, er poesi eller prosa, ordspråk eller fortelling, har tilhørerne utbytte av at du leser det godt. (2. Tim. 3: 16, 17) For å kunne gjøre det må du ta i betraktning både det stykket du skal lese, og de tilhørerne du har.

Hvis du skal lese høyt fra en publikasjon på et bibelstudium eller et menighetsmøte, bør du spørre deg selv: «Hva er de sentrale tankene som skal framheves?» Betrakt svarene på de trykte studiespørsmålene som de sentrale tankene. Framhev også tanker som har sammenheng med den underoverskriften som stoffet hører inn under.

Det anbefales ikke at du gjør det til en vane å bruke manuskript når du holder taler i menigheten. Men det hender at det blir utarbeidet manuskripter til bruk for visse taler på områdestevnene, slik at de samme tankene kan bli framholdt på samme måte på alle stevnene. For å kunne framheve de sentrale tankene i et slikt manuskript må taleren først analysere stoffet grundig. Hva er hovedpunktene? Han bør være i stand til å finne disse. Hovedpunktene er ikke ganske enkelt tanker som han synes er interessante. De er de sentrale tankene som selve stoffet er bygd rundt. Noen ganger kan en sentral tanke stå konsist uttrykt i manuskriptet som innledning til en fortelling eller et resonnement. Men det er mer vanlig at det kommer en vektig uttalelse etter at det underbyggende stoffet er blitt lagt fram. Når taleren har funnet disse nøkkelpunktene, bør han merke dem av i manuskriptet. Vanligvis er det bare noen få av dem, sannsynligvis ikke flere enn fire—fem. Deretter bør han øve på å lese på en slik måte at tilhørerne lett legger merke til dem. Dette er høydepunktene i talen. Hvis de sentrale tankene blir framhevet på rette måte, er det mer sannsynlig at tilhørerne kommer til å huske dem. Det er dette taleren bør ha som mål.

Det er flere forskjellige metoder som en taler kan bruke for å framheve hovedpunktene på en slik måte at tilhørerne legger merke til dem. Han kan vise økt begeistring, forandre tempoet, legge mer følelse i framføringen og bruke passende gester, for å nevne noe.