DYR kan ikke gjøre det du gjør akkurat nå. Hvert sjette menneske har ikke lært å lese — ofte på grunn av manglende skolegang — og av dem som har lært det, er det mange som ikke gjør det regelmessig. Evnen til å lese har likevel stor betydning, for ved hjelp av det trykte ord kan du lære om andre land, bli kjent med mennesker som kan berike ditt liv, og skaffe deg praktisk kunnskap som hjelper deg til å mestre livets bekymringer.

Evnen til å lese har innvirkning på hvor mye en ungdom får ut av skolegangen. Når han søker arbeid, kan hans leseevne avgjøre hvilken type arbeid han kan få, og hvor mange timer han må arbeide for å tjene til livets opphold. Husmødre som leser godt, kan dra bedre omsorg for familien ved å sørge for riktig kosthold og god hygiene og ved å forebygge sykdom. Mødre som er flinke til å lese, kan dessuten øve svært positiv innflytelse på barnas intellektuelle utvikling.

Det største utbyttet du har av å lese, er selvfølgelig at det hjelper deg til å ’finne kunnskap om Gud’. (Ordsp. 2: 5) Mye av det vi er opptatt med i tjenesten for Gud, har med evnen til å lese å gjøre. Bibelen og bibelske publikasjoner blir lest på menighetsmøtene. Dine resultater i felttjenesten har nøye sammenheng med hvordan du leser. Og når du skal forberede deg til slik virksomhet, er du nødt til å lese. Av den grunn avhenger din åndelige vekst for en stor del av dine lesevaner.

Gjør god bruk av de muligheter du har

Noen som er i ferd med å lære Guds veier å kjenne, har begrenset skolegang. De trenger kanskje å få opplæring i å lese for å kunne gjøre større åndelige framskritt. Eller det kan være at de trenger personlig hjelp til å forbedre sin leseferdighet. På steder med slike behov går menighetene inn for å arrangere lese- og skrivekurser basert på en spesiell publikasjon som er utarbeidet for det formålet. Mange tusen har hatt stor nytte av dette tiltaket. Fordi det er viktig å kunne lese godt, arrangerer noen menigheter kurser som hjelper deltakerne til å forbedre sin leseferdighet. De blir holdt i forbindelse med den teokratiske tjenesteskolen. Også på steder der det ikke blir arrangert slike kurser, kan en gjøre fine framskritt ved å bruke noe tid hver dag på å lese høyt og ved å være regelmessig til stede på skolen og delta i programmet.

Dessverre har blant annet tegneserier og fjernsynet fått mange til å forsømme det å lese. Hvis en ser mye på fjernsyn og leser lite, kan det hemme utviklingen av leseferdigheten og evnen til å tenke og resonnere klart og uttrykke seg godt.

«Den tro og kloke slave» skaffer til veie publikasjoner som hjelper oss til å forstå Bibelen. De inneholder et vell av opplysninger om viktige åndelige sannheter. (Matt. 24: 45; 1. Kor. 2: 12, 13) De holder oss også orientert om hvordan verdensforholdene utvikler seg, og hva dette betyr. De hjelper oss til å bli bedre kjent med naturens verden, og de lærer oss hvordan vi kan mestre forskjellige årsaker til bekymring. Framfor alt viser de hvordan vi kan tjene Gud på rette måte, slik at vi oppnår hans godkjennelse. Slikt oppbyggende lesestoff hjelper deg til å utvikle deg som et åndelig menneske.

Evnen til å lese godt er selvfølgelig ikke en dyd i seg selv. Denne ferdigheten må brukes på rette måte. Vi må være selektive med hensyn til hva vi leser, slik vi også må være med hensyn til hva vi spiser. Hvorfor skulle vi spise noe som ikke inneholder virkelig næring eller til og med kan forgifte oss? På samme måte kan vi spørre: Hvorfor skulle vi lese noe, om enn bare flyktig, som kan forderve vårt sinn og hjerte? Bibelens prinsipper bør være den norm vi bedømmer all slags lesestoff ut fra. Før du avgjør hva du vil lese, er det fint å ha i tankene slike skriftsteder som Forkynneren 12: 12, 13; Efeserne 4: 22—24; 5: 3, 4; Filipperne 4: 8; Kolosserne 2: 8; 1. Johannes 2: 15—17; 2. Johannes 10.

Les med det rette motiv

Betydningen av å lese med det rette motiv kommer klart fram i evangelieberetningene. I Matteus’ evangelium ser vi for eksempel at Jesus stilte kunnskapsrike religiøse ledere slike spørsmål som: «Har dere ikke lest?», og: «Har dere aldri lest dette?» før han besvarte deres listige spørsmål ut fra Skriftene. (Matt. 12: 3, 5; 19: 4; 21: 16, 42; 22: 31) Én ting vi kan lære av det, er at hvis vi leser med et urett motiv, kan vi komme til å trekke feilaktige slutninger eller gå fullstendig glipp av poenget. Fariseerne leste i Skriftene fordi de trodde at de ville oppnå evig liv ved hjelp av dem. Men som Jesus påpekte, blir ikke en slik lønn gitt til dem som ikke elsker Gud og ikke godtar hans foranstaltning for frelse. (Joh. 5: 39—43) Fariseernes motiver var selviske, og derfor trakk de mange gale slutninger.

Kjærlighet til Jehova er det reneste motiv vi kan ha for å lese hans Ord. Slik kjærlighet ansporer oss til å lære Guds vilje å kjenne, for kjærligheten «gleder seg ved sannheten». (1. Kor. 13: 6) Selv om vi tidligere ikke har likt å lese, vil det at vi elsker Jehova ’av hele vårt sinn’, få oss til å bruke sinnet energisk for å tilegne oss kunnskap om ham. (Matt. 22: 37) Kjærlighet vekker interesse, og interesse stimulerer læring.

Vurder hvor fort du bør lese

Lesning går hånd i hånd med gjenkjennelse. Mens du leser akkurat nå, gjenkjenner du ord og husker hva de betyr. Du kan øke lesehastigheten hvis du lærer deg å gjenkjenne større enheter. I stedet for å stoppe opp for å se på hvert enkelt ord kan du prøve å se på flere ord om gangen. Etter hvert som du utvikler denne evnen, vil du oppdage at du lettere forstår det du leser.

Når du leser dypere stoff, kan det derimot være at du får mer ut av innholdet ved å bruke en annen metode. Da Jehova formante Josva til å lese i Skriftene, sa han: «Denne lovboken skal ikke vike fra din munn, og du skal . . . lese i den med dempet stemme.» (Jos. 1: 8) Å snakke med dempet stemme er noe en person ofte gjør når han sitter i dype tanker. Det hebraiske ordet som er gjengitt med ’lese med dempet stemme’, blir derfor også oversatt med «meditere». (Sal. 63: 6; 77: 12; 143: 5) Når vi mediterer, tenker vi grundig over noe; vi går ikke fort fram. Ved å lese på en ettertenksom måte lar vi Guds Ord virke sterkere på vårt sinn og hjerte. Bibelen inneholder profetier, veiledning, ordspråk, poesi, guddommelige domsbudskaper, detaljerte opplysninger om Jehovas hensikt og en lang rekke eksempler fra det virkelige liv — som alt sammen er verdifullt for dem som ønsker å vandre på Jehovas veier. Det er virkelig nyttig å lese Bibelen på en måte som gjør at innholdet blir innprentet i vårt sinn og hjerte.

Lær å konsentrere deg

Mens en leser, er det fint å se seg selv i de situasjonene som blir beskrevet. Prøv å se de forskjellige personene for ditt indre øye, og vær følelsesmessig engasjert i det de opplever. Dette er forholdsvis lett når en leser en slik beretning som den om David og Goliat, som er nedskrevet i 1. Samuelsbok, kapittel 17. Men selv detaljerte opplysninger i 2. Mosebok og 3. Mosebok om oppføringen av tabernaklet eller innsettelsen av presteskapet blir levende når du ser for deg dimensjonene og materialene eller forestiller deg duften av røkelsen, det ristede kornet og de dyrene som ble frambåret som brennofre. Tenk på hvor ærefryktinngytende det må ha vært å utføre prestetjeneste. (Luk. 1: 8—10) Det at sanser og følelser blir aktivisert på denne måten, gjør det lettere å oppfatte betydningen av det en leser, og å huske det.

Hvis du ikke passer på, kan det imidlertid fort skje at du mister konsentrasjonen. Du kan ha blikket festet på siden, men tankene kan være et annet sted. Blir det spilt musikk? Står TV-en på? Er det noen andre i familien som prater? Hvis det lar seg gjøre, er det best å lese på et rolig sted. Men det som distraherer, kan også komme innenfra. Kanskje du har hatt en hektisk dag. Hvor lett er det ikke å gjenoppleve dagens hendelser i tankene! Det er selvfølgelig bra å tenke tilbake på ting som har skjedd — men du bør ikke gjøre det mens du leser. Du er kanskje konsentrert til å begynne med, og det kan til og med være at du innleder lesningen med en bønn. Men etter hvert begynner tankene å flakke. Prøv igjen. Tving deg selv til å holde oppmerksomheten rettet mot det stoffet du leser. Gradvis vil du oppleve at du blir flinkere.

Hva gjør du når du støter på et ord du ikke forstår? Noen ukjente ord blir kanskje definert eller drøftet i teksten. Det kan også være at sammenhengen viser hva de betyr. Hvis ikke, bør du ta deg tid til å slå opp ordet i en ordbok, hvis du har en slik tilgjengelig, eller merke av ordet, så du kan spørre noen om betydningen senere. På den måten kan du utvide ordforrådet og øke leseforståelsen.

Opplesning

Apostelen Paulus sa til Timoteus at han skulle fortsette å legge vekt på opplesning, altså lesning til gagn for andre. (1. Tim. 4: 13) Virkningsfull opplesning innebærer mer enn bare å framsi ordene i en tekst. Oppleseren trenger å forstå ordenes betydning og oppfatte de tankene de uttrykker. Bare da kan han formidle stoffet korrekt og gjenskape de spesielle følelsene det rommer. Dette krever selvfølgelig grundig forberedelse og øving. Derfor formante Paulus: «Fortsett flittig å ta deg av opplesning.» Du får verdifull opplæring i denne ferdigheten på den teokratiske tjenesteskolen.

Finn tid til å lese

«Den flittiges planer fører visselig til fordeler, men enhver som har hastverk, styrer visselig mot armod.» (Ordsp. 21: 5) Hvor sant er ikke det når det gjelder vårt ønske om å lese! For å oppnå fordelene må vi planlegge godt, så ikke andre gjøremål fortrenger lesningen.

Når pleier du å lese? Har du utbytte av å lese tidlig om morgenen? Eller er du mer opplagt senere på dagen? Hvis du kan sette av om så bare 15 til 20 minutter hver dag til å lese, vil du bli overrasket over hvor mye du kan komme igjennom. Nøkkelen er regelmessighet.

Hvorfor har Jehova valgt å la sine storslåtte hensikter bli nedskrevet i en bok? For at folk skal kunne rådføre seg med hans skrevne Ord. Det gjør at de kan tenke over Jehovas underfulle gjerninger, fortelle om dem til barna sine og legge seg dem på sinne. (Sal. 78: 5—7) Det beste vi kan gjøre for å vise verdsettelse av Jehovas gavmildhet på dette området, er å være flittige til å lese hans livgivende Ord.

HAR du noen gang stått og betraktet folk som kjøper frukt? De fleste ser på fargen og størrelsen for å finne ut hvor moden frukten er. Noen lukter på den. Andre tar på den og til og med klemmer på den. Atter andre veier den; de tar en frukt i hver hånd for å finne ut hvilken som er tyngst og dermed mest saftig. Hva er disse menneskene opptatt av? De analyserer detaljer, vurderer forskjeller, tenker tilbake på tidligere kjøp og sammenligner det de ser nå, med det de vet fra før. Fordi de vurderer saken nøye, er utbyttet en deilig smaksopplevelse.

Det utbyttet en har av å studere Guds Ord, er selvfølgelig langt større. Når slikt studium får en sentral plass i vårt liv, blir vår tro sterkere, vår kjærlighet dypere og vår tjeneste mer produktiv, og de avgjørelser vi treffer, vitner i høyere grad om skjelneevne og gudgitt visdom. Om en slik vinning sier Ordspråkene 3: 15: «Av alle andre ting som du gleder deg over, kan ingen sidestilles med den.» Erfarer du en slik vinning? Den måten du studerer på, kan ha sitt å si. — Kol. 1: 9, 10.

Hva er studium? Det er noe mer enn overfladisk lesning. Det innebærer at en bruker sine mentale evner for å undersøke et emne inngående. Det betyr at en analyserer det en leser, sammenligner det med det en vet fra før, og merker seg begrunnelsene for det som blir framholdt. Når du studerer, bør du tenke grundig igjennom de punktene som er nye for deg. Tenk også over hvordan du personlig kan bli flinkere til å anvende bibelsk veiledning. Som et vitne for Jehova bør du i tillegg tenke over de mulighetene du har til å bruke stoffet for å hjelpe andre. Studium innbefatter avgjort meditasjon.

Kom i den rette sinnsstemning

Når du gjør deg klar til å studere, finner du fram slike ting som bibelen din, den publikasjonen du har tenkt å bruke, en blyant eller en penn og kanskje en notisbok. Men gjør du deg også klar i ditt hjerte? Bibelen forteller at Esra ’beredte sitt hjerte til å rådføre seg med Jehovas lov og gjøre etter den og til å undervise i forordninger og i rett i Israel’. (Esra 7: 10) Hva innebærer det å berede sitt hjerte?

Bønn hjelper oss til å nærme oss studiet av Guds Ord med den rette innstilling. Vi ønsker at vårt hjerte, vårt innerste jeg, skal være mottagelig for den veiledningen Jehova gir oss. Ved begynnelsen av hver studieøkt bør du anmode Jehova om å få hjelp av hans ånd. (Luk. 11: 13) Be ham om å hjelpe deg til å forstå betydningen av det du skal studere, hvordan det er knyttet til hans hensikt, hvordan det kan hjelpe deg til å skjelne mellom godt og ondt, hvordan du bør anvende hans prinsipper i ditt liv, og hvordan stoffet berører ditt forhold til ham. (Ordsp. 9: 10) Mens du studerer, bør du «fortsette å be Gud» om visdom. (Jak. 1: 5) Når du oppriktig gransker deg selv i lys av det du lærer, bør du søke Jehovas hjelp til å bli kvitt urette tanker eller skadelige begjær. Vend deg alltid til Jehova «med takksigelse» for de ting han åpenbarer. (Sal. 147: 7) Det at vi benytter oss av bønn i forbindelse med vårt studium, fører til fortrolig vennskap med Jehova, for det hjelper oss til å reagere positivt på det han sier til oss gjennom sitt Ord. — Sal. 145: 18.

En slik lærevillighet skiller Jehovas folk ut fra andre som studerer. Blant dem som mangler gudhengivenhet, er det populært å betvile og bestride det som står skrevet. Men vi har en annen innstilling. Vi stoler på Jehova. (Ordsp. 3: 5—7) Hvis det er noe vi ikke forstår, drar vi ikke arrogant den slutning at det må være feil. Samtidig som vi leter og graver etter svarene, venter vi på Jehova. (Mi. 7: 7) I likhet med Esra har vi som mål å anvende det vi lærer, og å bringe det videre til andre. Med en slik hjertetilstand har vi alle forutsetninger for å få rikt utbytte av vårt studium.

Hvordan en bør studere

I stedet for at du går rett løs på det første avsnittet og arbeider deg igjennom stoffet fra begynnelse til slutt, kan det være nyttig at du først tar deg tid til å se over hele den artikkelen eller det kapitlet du skal studere. Start med å analysere ordlyden i tittelen. Dette er det temaet du skal studere. Legg så nøye merke til hvordan underoverskriftene er knyttet til temaet. Undersøk eventuelle illustrasjoner, oversikter eller rammer som står sammen med teksten. Spør deg selv: «Hva viser denne korte gjennomgangen at jeg kan regne med å få lære? På hvilken måte har dette verdi for meg?» Med en slik framgangsmåte blir studiet målrettet.

Nå er tiden inne til å tilegne seg selve stoffet. Studieartikler i Vakttårnet og enkelte bøker har trykte spørsmål. Etter hvert som du leser avsnittene, er det nyttig å merke av svarene. Selv om det ikke er noen studiespørsmål, kan du likevel merke av viktige punkter som du har lyst til å huske. Hvis en tanke er ny for deg, bør du bruke litt ekstra tid for å være sikker på at du forstår den godt. Vær på utkikk etter illustrasjoner eller argumenter som kan være nyttige for deg i felttjenesten, eller som du kan tenke deg å bruke i en tale du snart skal holde. Tenk etter om du vet om noen som kan få styrket sin tro hvis du gjør dem kjent med det stoffet du studerer. Merk av de punktene som du kan tenke deg å bruke, og repeter dem når du har studert stoffet ferdig.

Under studiet bør du slå opp de skriftstedene det er henvist til. Prøv å finne ut hvilken tilknytning hvert enkelt skriftsted har til hovedtanken i avsnittet.

Det kan være at du støter på punkter som du ikke så lett forstår, eller som du kan tenke deg å undersøke grundigere. I stedet for å la deg avspore av dem kan du notere at du vil se nærmere på dem siden. Slike punkter blir ofte klarere for deg etter hvert som du arbeider deg igjennom stoffet. Hvis ikke, kan du foreta ytterligere undersøkelser. Hvilke ting kan det være aktuelt å notere med tanke på et slikt nærmere studium? Kanskje det blir sitert et skriftsted som du ikke helt forstår. Eller det kan være at du ikke ser hvilken sammenheng skriftstedet har med det emnet som blir drøftet. Kanskje du føler at du forstår en bestemt tanke i stoffet, men ikke godt nok til å forklare den for andre. I stedet for bare å forbigå slike punkter kan det være fornuftig å undersøke dem etter at du er ferdig med det du har begynt å studere.

Da apostelen Paulus skrev sitt detaljerte brev til de kristne hebreerne, gjorde han en pause midtveis for å si: «Dette er hovedpunktet.» (Hebr. 8: 1) Gir du deg selv en slik påminnelse fra tid til annen? Tenk over hvorfor Paulus gjorde det. I de foregående kapitlene i sitt inspirerte brev hadde han allerede vist at Kristus som Guds store Øversteprest hadde gått inn i selve himmelen. (Hebr. 4: 14 til 5: 10; 6: 20) Men ved å skille ut og understreke dette hovedpunktet i begynnelsen av kapittel 8 fikk Paulus leserne til å tenke grundig igjennom hvilken betydning det hadde for dem personlig. Han påpekte at Kristus hadde trådt fram for Guds person til beste for dem og hadde gjort det mulig for dem å få adgang til dette himmelske «hellige sted». (Hebr. 9: 24; 10: 19—22) Det at deres håp var så sikkert, ville motivere dem til å anvende den videre veiledningen som brevet inneholdt når det gjaldt tro, utholdenhet og kristen livsførsel. Når vi på samme måte holder oppmerksomheten rettet mot hovedpunktene i vårt studium, kan vi lettere få med oss hvordan temaet blir utdypet, og innprente i vårt sinn de gode grunnene vi har til å handle i harmoni med det.

Vil ditt personlige studium tilskynde deg til handling? Det er et viktig spørsmål. Når du lærer noe, kan du spørre deg selv: «Hvilken betydning bør dette ha for min innstilling og mine mål i livet? Hvordan kan jeg anvende disse opplysningene for å løse et problem, treffe en avgjørelse eller nå et mål? Hvordan kan jeg bruke dem i familielivet, i felttjenesten, i menigheten?» Tenk over disse spørsmålene under bønn, og mediter over virkelige situasjoner der du kan sette kunnskapen ut i livet.

Etter at du har meditert over et kapittel eller en artikkel, bør du ta deg tid til en kort repetisjon. Se om du kan huske hovedpunktene og argumentene til støtte for dem. Det får stoffet til å feste seg i sinnet, så du kan bruke det senere.

Hva en bør studere

Vi som tilhører Jehovas folk, har rikelig å studere. Men hvor skal vi begynne? Det er fint at vi hver dag studerer skriftstedet og kommentaren i heftet Gransk Skriftene daglig. Hver uke er vi til stede på menighetsmøter, og når vi forbereder oss til dem, får vi større utbytte av dem. I tillegg til dette har noen fornuftig nok satt av tid til å studere en del av våre kristne publikasjoner som ble utgitt før de lærte sannheten å kjenne. Andre ser seg ut en del av den ukentlige bibellesningen og foretar et dypere studium av disse versene.

Hva om du ikke har anledning til å studere grundig alt det stoffet som skal drøftes på de ukentlige menighetsmøtene? Unngå den fallgruven det er å fare raskt igjennom stoffet bare for å bli ferdig med det, eller enda verre, ikke studere noen ting fordi du ikke kan rekke over alt sammen. Finn i stedet ut hvor mye du kan studere, og gjør dette grundig. Gjør det hver uke. Prøv med tiden å utvide studieprogrammet, slik at det omfatter alle møtene.

’Bygg opp din husstand’

Jehova vet at familieoverhoder må arbeide hardt for å forsørge familien. «Ta hånd om ditt arbeid utendørs, og gjør deg ferdig med det ute på marken,» sier Ordspråkene 24: 27. De kan likevel ikke ignorere familiens åndelige behov. Derfor fortsetter verset: «Deretter må du også bygge opp din husstand.» Hvordan kan familieoverhoder gjøre dette? Ordspråkene 24: 3 sier: «Ved skjelneevne vil [en husstand] vise seg å være grunnfestet.»

Hvordan kan skjelneevne gagne din husstand? Skjelneevne er den mentale evne å kunne se bak det som ligger åpent i dagen. En kan godt si at et virkningsfullt familiestudium begynner med et studium av familien selv. Gjør familiens medlemmer åndelige framskritt? Hør godt etter når du prater med dem. Har de en klagende eller bitter ånd? Er det materielle goder som blir satt i høysetet? Når du samarbeider med barna i felttjenesten, føler de seg da vel når de står fram som Jehovas vitner overfor sine jevnaldrende? Liker de å delta i familiens program for bibellesning og bibelstudium? Gjør de virkelig Jehovas vei til sin måte å leve på? Ved å følge godt med kan du se hva du som familieoverhode trenger å gjøre for å innplante og bygge opp åndelige egenskaper hos hvert familiemedlem.

Finn fram artikler i Vakttårnet og Våkn opp! som kan dekke konkrete behov. Fortell så familien på forhånd hva dere skal studere, så alle kan tenke over stoffet. Bevar en kjærlig atmosfære under studiet. Uten å refse noen eller gjøre noen forlegen bør du framheve verdien av det stoffet dere drøfter, og anvende det på familiens behov. Engasjer hvert enkelt familiemedlem. Hjelp alle til å se hvordan Jehovas Ord er ’fullkomment’ i den forstand at det inneholder nettopp det vi trenger i livet. — Sal. 19: 7.

Det utbyttet en har

Observante personer uten åndelig fatteevne kan studere universet, verdensbegivenhetene og til og med seg selv, men ikke få med seg den egentlige betydningen av det de ser. På den annen side kan mennesker som regelmessig studerer Guds Ord og får hjelp av hans ånd, se hvordan disse tingene vitner om Guds henders verk, oppfyller bibelske profetier og åpenbarer Guds hensikt, som går ut på at lydige mennesker skal bli velsignet. — Mark. 13: 4—29; Rom. 1: 20; Åp. 12: 12.

Hvor enestående dette enn er, har vi ingen grunn til å bli stolte. Nei, det at vi daglig gransker Guds Ord, hjelper oss i stedet til å forbli ydmyke. (5. Mos. 17: 18—20) Det beskytter oss også mot «syndens bedragerske makt», for når Guds Ord er levende i vårt hjerte, er det mindre sannsynlig at synden skal virke så tiltrekkende at vi ikke greier å motstå den. (Hebr. 2: 1; 3: 13; Kol. 3: 5—10) Derved kan vi «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham, mens [vi] fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning». (Kol. 1: 10) Å gjøre det er målet med å studere Guds Ord, og å nå dette målet er den største vinning du kan få.

KONG SALOMO «grunnet og foretok en grundig undersøkelse, slik at han kunne sette mange ordspråk sammen på en ordnet måte». Hvorfor? Fordi han var interessert i å skrive «rette ord, sannhets ord». (Fork. 12: 9, 10) Lukas ’gikk nøye igjennom alle ting fra først av’ for å kunne gjenfortelle hendelsene i Kristi liv i logisk rekkefølge. (Luk. 1: 3) Begge disse tjenerne for Gud foretok undersøkelser.

Hva vil det si å foreta undersøkelser? Det dreier seg om å lete nøye etter opplysninger om et bestemt emne. Det innbefatter lesning, og det krever at en anvender prinsippene for studium. Det kan også innebære at en rådfører seg med andre.

I hvilke situasjoner er det nødvendig å foreta undersøkelser? Her er noen eksempler. Når du studerer eller leser Bibelen for deg selv, kan det dukke opp spørsmål som er viktige for deg. Noen du forkynner for, kan stille et spørsmål som du gjerne skulle ha hatt konkrete opplysninger om for å kunne besvare. Du kan ha fått i oppdrag å holde en tale.

La oss se på den situasjonen der du har fått i oppdrag å holde en tale. Det stoffet du er blitt bedt om å behandle, kan virke nokså generelt. Hvordan kan du anvende det lokalt? Gjør stoffet mer interessant ved å foreta undersøkelser. Hvis du trekker fram et par statistiske opplysninger eller et eksempel som passer til stoffet, og som angår tilhørerne personlig, kan et punkt som kanskje fortonte seg som en selvfølgelighet, bli lærerikt og til og med ansporende. Det trykte materialet du arbeider med, kan være utarbeidet med tanke på lesere verden over, så du trenger å utdype, illustrere og anvende punktene for en bestemt menighet eller person. Hvordan skal du ta fatt på en slik oppgave?

Før du setter i gang med å lete etter opplysninger, bør du tenke over hvilke tilhørere du har. Hva vet de fra før? Hva trenger de å vite? Fastslå deretter hva som er hensikten med talen. Er det å forklare? å overbevise? å gjendrive? eller å motivere? Å forklare betyr at en kommer med ytterligere opplysninger for å gjøre noe tydeligere. Selv om de grunnleggende kjensgjerningene kan bli forstått, trenger du å gå nærmere inn på når og hvordan ting skal gjøres. Å overbevise krever at en oppgir grunner som viser hvorfor det forholder seg slik som det blir sagt. Det innbefatter å legge fram fakta. Å gjendrive forutsetter at en har inngående kjennskap til begge sider av et stridsspørsmål og foretar en grundig analyse av de momentene som er blitt trukket fram. Vi er selvfølgelig ikke bare opptatt av å finne gode argumenter, men ønsker å vite hvordan vi kan legge fram fakta på en vennlig måte. Å motivere innebærer at en når hjertet. Det går ut på at en ansporer sine tilhørere og bygger opp deres ønske om å handle på grunnlag av det de får høre. Eksempler fra det virkelige liv som viser hvordan noen har handlet på en slik måte trass i vanskeligheter, kan bidra til at en når hjertet.

Er du nå klar til å begynne? Ikke helt. Vurder hvor mye stoff du trenger. Tiden kan være en viktig faktor. Hvis du skal legge fram opplysningene for andre, hvor lang tid har du da på deg til å gjøre det? Fem minutter? Førtifem minutter? Er det fastsatt en bestemt tid, slik det er på et menighetsmøte? Eller er det mulig å være fleksibel, slik det er på et bibelstudium eller et hyrdebesøk?

Tenk til slutt over hvilke hjelpemidler du har tilgang til. Finnes det flere hjelpemidler i biblioteket i Rikets sal enn det du har hjemme? Kan brødre som har tjent Jehova i mange år, være villige til å la deg bruke deres hjelpemidler? Finnes det et offentlig bibliotek i området som du om nødvendig kan gå til for å rådføre deg med diverse oppslagsverk?

Vårt fremste hjelpemiddel — Bibelen

Hvis du foretar undersøkelser omkring betydningen av et skriftsted, kan du begynne med selve Bibelen.

Undersøk sammenhengen. Spør deg selv: «Hvem ble disse ordene rettet til? Hva viser versene før og etter med hensyn til omstendighetene rundt denne uttalelsen eller med hensyn til holdningen hos dem som var berørt?» Slike opplysninger kan ofte hjelpe oss til å forstå et skriftsted, og de kan dessuten skape mer liv i en tale der du får sjansen til å bruke dem.

For eksempel blir Hebreerne 4: 12 ofte sitert for å vise hvilken makt Guds Ord har til å røre ved folks hjerte og øve innflytelse i deres liv. Sammenhengen gir oss en dypere forståelse av hvordan dette kan ha seg. Disse versene dreier seg om det israelittene opplevde i de 40 årene de vandret i ødemarken før de gikk inn i det landet som Jehova hadde lovt Abraham. (Hebr. 3: 7 til 4: 13) «Guds ord», hans løfte om å føre dem til et hvilested i samsvar med Abrahamspakten, var ikke dødt. Det var levende og gikk mot sin oppfyllelse. Israelittene hadde all grunn til å vise tro på det. Men da Jehova førte dem fra Egypt til Sinai-fjellet og videre mot det lovte land, viste de gang på gang at de manglet tro. Deres reaksjon på den måten Gud oppfylte sitt ord på, åpenbarte hva som bodde i deres hjerte. I vår tid avdekker Guds løftes ord på lignende måte hva som bor i menneskenes hjerte.

Sjekk krysshenvisningene. Noen bibler har krysshenvisninger. Har din det? I så fall kan disse være til hjelp. Merk deg et eksempel fra Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. I 1. Peter 3: 6 blir Sara trukket fram som et eksempel som er verdt å etterligne for kristne hustruer. En krysshenvisning til 1. Mosebok 18: 12 støtter opp under dette, for det verset viser at Sara omtalte Abraham som herre «inni seg». Hun underordnet seg altså på en oppriktig måte. I tillegg til å gi slik innsikt kan krysshenvisningene lede deg til skriftsteder som opplyser om oppfyllelsen av en bibelsk profeti eller et profetisk trekk ved lovpakten. Men vær samtidig klar over at enkelte krysshenvisninger ikke er ment å skulle gi slike forklaringer. Det kan ganske enkelt være at de henviser til parallelle tanker eller til biografiske eller geografiske opplysninger.

Bruk en bibelordbok. En bibelordbok er en alfabetisk fortegnelse over ord som er brukt i Bibelen. Den kan hjelpe deg til å finne skriftsteder som har tilknytning til det emnet du foretar undersøkelser omkring. Når du studerer disse, lærer du andre nyttige detaljer. Du ser vitnesbyrd om «det mønster» av sannhet som finnes i Guds Ord. (2. Tim. 1: 13) Ny verden-oversettelsen inneholder en kortfattet bibelordbok. Den store bibelordboken er mye mer omfattende. For hvert av de viktige ordene i Bibelen leder den deg til alle de skriftstedene der dette ordet forekommer.

Lær å bruke andre hjelpemidler

Rammen på side 33 regner opp en rekke andre hjelpemidler som «den tro og kloke slave» har skaffet til veie. (Matt. 24: 45—47) Mange av dem har en innholdsfortegnelse, og mange har et register bakerst som er utformet med tanke på at det skal lede deg direkte til bestemte opplysninger. Ved slutten av hvert år blir det trykt emneregistre i både Vakttårnet og Våkn opp! for det årets samling av artikler.

Når en vet hvilken type opplysninger disse bibelske studiepublikasjonene inneholder, går det raskere å foreta undersøkelser. La oss si at du ønsker å finne stoff om profetier, lærespørsmål, kristen oppførsel eller anvendelse av bibelske prinsipper. Vakttårnet inneholder sannsynligvis det du er på jakt etter. Våkn opp! tar for seg aktuelle hendelser, vår tids problemer, religion, vitenskap og folkeslag i forskjellige land. Kommentarer til alle beretningene i evangeliene i kronologisk orden finner du i Det største menneske som noen gang har levd. Vers-for-vers-drøftelser av hele bibelske bøker står i slike publikasjoner som Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, Gi akt på Daniels profeti! og de to bindene av Jesajas profeti — lys for hele menneskeheten. I Resonner ut fra skriftene finner du tilfredsstillende svar på hundrevis av bibelske spørsmål som en ofte møter i felttjenesten. For å få grundigere kjennskap til andre religioner, deres lære og deres historiske bakgrunn kan du gå til Menneskets søken etter Gud. En detaljert beretning om Jehovas vitners historie i nyere tid er trykt i Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike. For å finne opplysninger om hvordan det går med den verdensomspennende forkynnelsen av det gode budskap, kan du slå opp i den siste utgaven av Jehovas vitners årbok. Innsikt i De hellige skrifter er et bibelsk oppslagsverk med kart og illustrasjoner. Hvis du trenger detaljerte opplysninger om folkeslag, steder, gjenstander, språk eller historiske hendelser som har med Bibelen å gjøre, er dette et glimrende hjelpemiddel.

«Indeks til Vakttårnets publikasjoner». Denne indeksen, som er utgitt på over 20 språk, leder deg direkte til opplysninger i en hel rekke av publikasjonene våre. Den er delt inn i et emneregister og et skriftstedsregister. For å bruke emneregistret må du slå opp på et ord som representerer det emnet du ønsker å undersøke. For å bruke skriftstedsregistret må du slå opp på det skriftstedet som du ønsker å forstå bedre. Hvis det er blitt utgitt noe på norsk om det emnet eller det skriftstedet i de årene indeksen omfatter, finner du en liste med henvisninger som du kan slå opp. Bruk oversikten foran i indeksen for å tyde forkortelsene for de publikasjonene det er henvist til. (Ved å gjøre det forstår du for eksempel at w99 1.3. 15 sikter til Vakttårnet for 1999, nummeret for 1. mars, side 15.) Slike stikkord som «Opplevelser fra felttjenesten» og «Livshistorier fortalt av Jehovas vitner» kan være nyttige når en skal samle motiverende stoff til bruk i menigheten.

Ettersom det er lett å bli oppslukt av uvedkommende stoff når en foretar undersøkelser, bør du passe på at du ikke lar deg avspore. Konsentrer deg om å lete etter det stoffet du trenger til den oppgaven du holder på med. Hvis indeksen leder deg til en bestemt kilde, kan du slå opp på den siden eller de sidene det er henvist til, og så se på underoverskriftene og de innledende setningene i avsnittene for å finne det stoffet du har bruk for. Hvis du leter etter en forklaring av et bestemt skriftsted, kan du først finne skriftstedshenvisningen på den siden du er blitt henvist til. Undersøk så de kommentarene som står i nærheten av henvisningen.

«Watchtower Library» på CD-ROM. Hvis du har tilgang til en datamaskin, kan du dra nytte av å bruke Watchtower Library på CD-ROM, som inneholder en stor samling av våre publikasjoner. Det brukervennlige søkeprogrammet gir deg muligheten til å lete etter et ord, en kombinasjon av ord eller en skriftstedshenvisning i en hvilken som helst av publikasjonene i Watchtower Library. Dette hjelpemidlet foreligger på en rekke språk.

Andre teokratiske biblioteker

I sitt andre inspirerte brev til Timoteus bad Paulus ham om å ta med «bokrullene, især pergamentene», til ham i Roma. (2. Tim. 4: 13) Paulus verdsatte altså visse skrifter og tok vare på dem. Du kan gjøre det samme. Tar du vare på dine personlige eksemplarer av Vakttårnet, Våkn opp! og Vår tjeneste for Riket, selv etter at de er blitt drøftet på menighetsmøtene? I så fall kan du foreta undersøkelser både ved hjelp av dem og ved hjelp av andre kristne publikasjoner som du har skaffet deg. De fleste menigheter har en samling av teokratiske publikasjoner i et bibliotek i Rikets sal. Dette biblioteket kan benyttes av alle i menigheten når de er til stede i Rikets sal.

Bygg opp et personlig arkiv

Vær våken for interessante opplysninger som du kan bruke når du taler og underviser. Hvis du ser at en avis eller et tidsskrift inneholder en nyhetsmelding, en statistikk eller et eksempel som du kan bruke i tjenesten, kan du klippe det ut eller ta en kopi av det. Få med datoen, tittelen på bladet og kanskje navnet på skribenten eller utgiveren. På menighetsmøtene kan du notere argumenter og illustrasjoner som kan hjelpe deg til å forklare sannheten for andre. Har du noen gang tenkt ut en god illustrasjon, men ikke fått muligheten til å bruke den med det samme? Skriv den ned, og oppbevar den i et arkiv. Når du har vært tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen en tid, har du utarbeidet en rekke taler. I stedet for å kaste notatene til disse talene kan du ta vare på dem. De undersøkelsene du har foretatt, kan komme til nytte.

Snakk med andre

Andre mennesker utgjør en rik informasjonskilde. Da Lukas skrev sin evangelieberetning, skaffet han seg tydeligvis mange opplysninger ved å snakke med øyenvitner. (Luk. 1: 1—4) Kanskje en medkristen kan kaste lys over et emne som du har bestrebet deg på å foreta undersøkelser omkring. Ifølge Efeserne 4: 8, 11—16 bruker Kristus «gaver i form av mennesker» for å hjelpe oss til å vokse i «den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn». Ved å snakke med dem som har erfaring i å tjene Gud, kan du få nyttige ideer. Samtaler med andre gir deg også innblikk i hva disse tenker, og det kan hjelpe deg til å utarbeide stoff som virkelig er praktisk.

Vurder resultatene

Etter at hveten er blitt skåret, må agnene fjernes fra kornet. Slik er det også med resultatene av de undersøkelsene du foretar. Før du kan bruke dem, må du skille det som er verdifullt, fra det som er overflødig.

Hvis du skal bruke opplysningene i en tale, kan du spørre deg selv: «Blir min presentasjon av emnet virkelig bedre hvis jeg tar med dette punktet? Eller kan det, selv om det er interessant stoff, lede oppmerksomheten bort fra det emnet jeg skal tale om?» Hvis du vurderer å bruke aktuelle hendelser eller stoff fra de stadig skiftende fagområdene vitenskap og medisin, bør du forvisse deg om at opplysningene er oppdatert. Vær også klar over at enkelte punkter i de eldre publikasjonene våre kan ha blitt justert, så du bør gjøre deg kjent med det nyeste som er blitt publisert om emnet.

Det er spesielt nødvendig å være på vakt hvis du velger å ta med opplysninger fra verdslige kilder. Glem aldri at Guds Ord er sannhet. (Joh. 17: 17) Jesus innehar nøkkelrollen i forbindelse med gjennomføringen av Guds hensikt. Derfor sier Kolosserne 2: 3: «I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter omhyggelig skjult.» Vurder resultatene av dine undersøkelser ut fra det perspektivet. Når det gjelder opplysninger fra verdslige kilder, bør du spørre deg selv: «Er dette stoffet overdrevet, spekulativt eller kortsynt? Ble det skrevet med et selvisk eller kommersielt motiv? Stemmer det overens med det andre autoritative kilder sier? Og framfor alt: Er det i harmoni med Bibelens sannhet?»

Ordspråkene 2: 1—5 oppfordrer oss til å fortsette å søke etter kunnskap, forstand og skjelneevne «som etter sølv» og «som etter skjulte skatter». Her er det snakk om både anstrengelser og rikt utbytte. Å foreta undersøkelser krever innsats, men å gjøre det hjelper deg til å finne ut hva Gud mener om forskjellige ting, å korrigere gale oppfatninger og å få et fast grep om sannheten. Det gir også talene dine mer innhold og liv, noe som gjør det til en glede både å framføre dem og å høre på dem.