Bruk din utdannelse til å lovprise Jehova
«Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sannferdig.» — JOHANNES 7: 18.
1. Når og hvordan fikk de første former for undervisning sin begynnelse?
DE FØRSTE former for undervisning fikk sin begynnelse for svært lenge siden. Det skjedde like etter at Jehova Gud, den store Læremester og Veileder, hadde skapt sin førstefødte Sønn. (Jesaja 30: 20, NW; Kolosserne 1: 15) Her var det en som kunne bli undervist av den store Læremester selv! I løpet av utallige tusener av år i nær forening med Faderen fikk denne Sønnen — som skulle bli kjent som Jesus Kristus — en uvurderlig opplæring i Jehova Guds egenskaper, gjerninger og hensikter. Senere, som menneske på jorden, kunne Jesus si: «Jeg [gjør ikke] noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» — Johannes 8: 28.
2—4. a) Hvordan var omstendighetene omkring løvhyttefesten i år 32, ifølge Johannes, kapittel 7? b) Hvorfor var jødene forundret over den måten Jesus underviste på?
2 Hvordan brukte Jesus den utdannelsen han hadde fått? I de tre og et halvt årene han utførte sin jordiske tjeneste, underviste han utrettelig andre i det han hadde lært. Det gjorde han imidlertid med et overordnet mål i tankene. Hva var det? La oss se hva Jesus sa i Johannes, kapittel 7, hvor han forklarte både hvem som var opphavet til det han lærte andre, og hva som var hensikten med det.
3 Tenk på hva som var bakgrunnen for det Jesus sa. Det var om høsten i år 32, nesten tre år etter at han var blitt døpt. Jødene var samlet i Jerusalem til løvhyttefesten. De første dagene av høytiden hadde det vært mye snakk om Jesus. Midtveis i høytiden gikk Jesus til templet og begynte å undervise. (Johannes 7: 2, 10—14) Som alltid viste han seg å være en stor lærer. — Matteus 13: 54; Lukas 4: 22.
4 Vers 15 i Johannes, kapittel 7, sier: «Jødene begynte derfor å undre seg og sa: ’Hvordan har det seg at denne mannen er skriftkyndig, når han ikke har studert ved skolene?’» Vet du hvorfor de undret seg? Jesus hadde ikke gått på noen av rabbinerskolene, så han hadde ingen utdannelse — trodde de! Likevel kunne Jesus med letthet finne fram i De hellige skrifter og lese bestemte avsnitt derfra. (Lukas 4: 16—21) Ja, denne tømmermannen fra Galilea underviste dem i Moseloven! (Johannes 7: 19—23) Hvordan var det mulig?
5, 6. a) Hvordan forklarte Jesus hvor han hadde sin lære fra? b) Hva brukte Jesus sin utdannelse til?
5 Som vi leser i versene 16 og 17, forklarte Jesus: «Det jeg lærer, er ikke mitt, men hører ham til som har sendt meg. Hvis noen ønsker å gjøre hans vilje, skal han vite angående læren om den er fra Gud, eller om jeg taler av meg selv.» De ville vite hvor Jesus hadde sin utdannelse fra, og han sa dem rett ut at han var blitt undervist av Gud. — Johannes 12: 49; 14: 10.
6 Hvordan brukte Jesus sin utdannelse? Ifølge Johannes 7: 18 sa han: «Den som taler av seg selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sannferdig, og det er ingen urettferdighet i ham.» Så passende det var at Jesus brukte sin utdannelse til å bringe ære til Jehova, ’han som vet alt’! — Job 37: 16.
7, 8. a) Hvordan bør vi bruke vår utdannelse? b) Nevn fire mål som er grunnleggende for en likevektig utdannelse.
7 Vi lærer dermed noe viktig av Jesus — vi bør ikke bruke vår utdannelse til å opphøye oss selv, men til å lovprise Jehova. Det finnes ingen bedre måte å bruke sin utdannelse på. Hvordan kan du så bruke din utdannelse til å lovprise Jehova?
8 Å utdanne betyr å «øve opp, undervise (person) i ferdighet, fag, kunst, vitenskap med sikte på erverv ell[er] virksomhet». La oss nå se på fire grunnleggende mål med en likevektig utdannelse og hvordan hvert av dem kan hjelpe oss til å lovprise Jehova. En likevektig utdannelse bør hjelpe oss (1) til å lære å lese godt, (2) til å lære å skrive tydelig, (3) til å utvikle oss mentalt og moralsk og (4) til å få den praktiske opplæring vi trenger for å kunne klare oss i dagliglivet.
Å lære å lese godt
9. Hvorfor er det viktig å kunne lese godt?
9 Det første punktet er å lære å lese godt. Hvorfor er det så viktig å være flink til å lese? Et leksikon sier: «Lesing . . . er grunnleggende for læring og er en av de viktigste ferdighetene i hverdagen. . . . Mennesker som leser godt, er med på å skape et blomstrende, produktivt samfunn. Samtidig får de selv et rikere, mer tilfredsstillende liv.» — The World Book Encyclopedia.
10. Hvordan kan det at vi leser Guds Ord, hjelpe oss til å få et rikere og mer tilfredsstillende liv?
10 Hvis lesing generelt kan hjelpe oss til å få «et rikere, mer tilfredsstillende liv», hvor mye mer vil det ikke da forholde seg slik når vi leser Guds Ord! Vårt sinn og hjerte blir åpnet for Jehovas tanker og hensikter, og en klar forståelse av dem gir livet vårt mening. Dessuten er «Guds ord . . . levende og utfolder kraft,» sier Hebreerne 4: 12. Når vi leser Guds Ord og mediterer over det som står der, blir vi dratt til dets Forfatter, og vi blir tilskyndt til å gjøre forandringer i vårt liv for å behage ham mer fullstending. (Galaterne 5: 22, 23; Efeserne 4: 22—24) Vi blir også drevet til å gjøre andre kjent med de dyrebare sannhetene vi leser om. Alt dette fører til at den store Læremester, Jehova Gud, blir lovprist. Det er så avgjort ingen bedre måte å bruke sine leseferdigheter på!
11. Hva bør et likevektig program for personlig studium innbefatte?
11 Vi blir alle, både unge og gamle, oppmuntret til å lære oss å lese godt, for lesing spiller en viktig rolle i vårt kristne liv. Et likevektig program for personlig studium innbefatter i tillegg til regelmessig bibellesing også lesing av den bibelske teksten i Gransk skriftene daglig, lesing av Vakttårnet og Våkn opp! og forberedelse til kristne møter. Og hva med den kristne tjeneste? Det er klart at vi må ha gode leseferdigheter både for å forkynne offentlig, for å foreta gjenbesøk hos interesserte og for å lede bibelstudier.
Å lære å skrive tydelig
12. a) Hvorfor er det viktig å lære seg å skrive tydelig? b) Hva er det viktigste skrivearbeid som noen gang er blitt utført?
12 Det andre målet er at en likevektig utdannelse bør hjelpe oss til å lære å skrive tydelig. Å skrive tjener ikke bare til å formidle ord og tanker, men også til å bevare dem. For mange hundre år siden skrev cirka 40 jødiske menn ned på papyrus eller pergament de ordene som kom til å utgjøre de inspirerte skrifter. (2. Timoteus 3: 16) Dette var så avgjort det viktigste skrivearbeid som noen gang er blitt utført! Jehova ledet utvilsomt avskrivningen av disse hellige ordene i århundrenes løp, slik at de er blitt ført fram til oss på en pålitelig måte. Er vi ikke takknemlige for at Jehova har latt sine ord bli nedskrevet framfor å basere alt på muntlige overleveringer? — Jevnfør 2. Mosebok 34: 27, 28.
13. Hva er det som viser at israelittene kunne skrive?
13 I gammel tid var det bare visse privilegerte klasser som kunne lese og skrive, for eksempel de skriftlærde i Mesopotamia og Egypt. Israel var en skarp kontrast til nasjonene ellers, for alle i Israel ble oppfordret til å lære å lese og skrive. Budet i 5. Mosebok 6: 8, 9 om at israelittene skulle skrive på dørstolpene i huset sitt, forutsetter at de kunne skrive, selv om dette budet åpenbart var billedlig ment. Barna lærte tidlig å skrive. Noen forskere tror at Geser-kalenderen, et av de eldste eksemplene på gammelhebraisk skrift, er noe en skoleelev har brukt under utenatlæring.
14, 15. Nevn noen positive og gagnlige måter som vi kan bruke våre skriveferdigheter på.
14 Men hvordan kan vi bruke våre skriveferdigheter på en positiv og gagnlig måte? Blant annet ved å notere på kristne møter og stevner. Og ved å skrive et brev, selv om brevet er «i få ord», kan vi oppmuntre en som er syk, eller takke en åndelig bror eller søster som har vært snill eller gjestfri mot oss. (1. Peter 5: 12) Hvis noen i menigheten har mistet en av sine kjære i døden, kan et lite brev eller kort ’tale trøstende’ til den personen for oss. (1. Tessaloniker 5: 14) En kristen søster som mistet sin mor, som døde av kreft, fortalte: «En venn av meg skrev et hyggelig brev. Det var til stor hjelp, for jeg kunne lese det om og om igjen.»
15 En utmerket måte å bruke våre skriveferdigheter på er å lovprise Jehova ved å forkynne om Riket pr. brev. Noen ganger kan det være nødvendig å holde kontakten med nyinteresserte som bor isolert. Det kan være at sykdom midlertidig gjør det vanskelig for oss å gå fra hus til hus. Da kan vi kanskje i et brev si det vi ellers ville ha sagt personlig.
16, 17. a) Hvilken opplevelse illustrerer verdien av å forkynne om Riket pr. brev? b) Kan du fortelle en lignende opplevelse?
16 Tenk over denne opplevelsen: For mange år siden skrev et av Jehovas vitner et brev til en enke etter å ha sett dødsannonsen til mannen hennes i lokalavisen. Hun forkynte om Riket, men fikk ikke noe svar. Så, i november 1994, over 21 år senere, fikk hun et brev fra kvinnens datter. Datteren skrev:
17 «I april 1973 skrev du til min mor for å trøste henne etter at far var død. Jeg var ni år den gangen. Mor begynte å studere Bibelen, men hun er ennå ikke blitt en tjener for Jehova. Men studiet hennes førte etter hvert til at jeg kom i kontakt med sannheten. I 1988 begynte jeg å studere Bibelen — 15 år etter at mor fikk brevet fra deg. Den 9. mars 1990 ble jeg døpt. Jeg er så takknemlig for det brevet du skrev for mange år siden, og er glad for å kunne fortelle deg at det kornet du sådde, med Jehovas hjelp virkelig har båret frukt. Mor gav meg brevet ditt, og jeg vil gjerne komme i kontakt med deg. Jeg håper inderlig at dette brevet kommer fram.» Brevet fra datteren, som inneholdt hennes adresse og telefonnummer, kom fram til den forkynneren som hadde skrevet for så mange år siden. Prøv å forestille deg hvor overrasket den unge kvinnen ble da hun fikk telefon fra forkynneren — som fremdeles skriver brev for å gjøre andre kjent med håpet om Riket!
Å utvikle oss mentalt, moralsk og åndelig
18. Hvordan gav foreldre i bibelsk tid barna sine opplæring på det mentale og det moralske plan?
18 Et tredje mål er at en likevektig utdannelse bør hjelpe oss til å utvikle oss mentalt og moralsk. I bibelsk tid ble opplæringen av barna på det mentale og det moralske plan betraktet som en av hovedoppgavene til foreldrene. Barna lærte ikke bare å lese og skrive; enda viktigere var det at de ble undervist i Guds Lov, som berørte alle livets gjøremål. Deres utdannelse innbefattet derfor undervisning i deres religiøse plikter og i prinsippene for ekteskapet, familieforhold og seksualmoral og i de forpliktelser de hadde overfor sine medmennesker. Denne utdannelsen hjalp dem til å utvikle seg, ikke bare mentalt og moralsk sett, men også åndelig sett. — 5. Mosebok 6: 4—9, 20, 21; 11: 18—21.
19. Hvor kan vi få en utdannelse som lærer oss hva som er de beste moralnormene å leve etter, og som hjelper oss til å utvikle oss åndelig sett?
19 Hvordan er det i dag? Verdslig skolegang er viktig. Skolen hjelper oss til å utvikle oss mentalt. Men hvor kan vi få en utdannelse som vil lære oss hva som er de beste moralnormene å leve etter, og som vil hjelpe oss til å utvikle oss på det åndelige plan? I den kristne menighet har vi tilgang til et program for teokratisk undervisning som ikke finnes noe annet sted på jorden. Gjennom vårt personlige studium av Bibelen og bibelske publikasjoner, på menighetens møter og på stevnene kan vi få denne uvurderlige, fremadskridende undervisningen — undervisning fra Gud — og det gratis! Hva lærer vi som følge av det?
20. Hva lærer Gud oss, og hva fører det til?
20 Når vi begynner å studere Bibelen, blir vi kjent med Bibelens «grunnleggende lære». (Hebreerne 6: 1) Etter hvert begynner vi å ta til oss «fast føde» — dypere sannheter. (Hebreerne 5: 14) Men vi lærer også guddommelige prinsipper som viser oss hvordan vi skal leve for å behage Gud. Vi lærer for eksempel å sky vaner og handlinger som ’besmitter kjødet’, og vi lærer å ha respekt for myndighet og for andres liv og eiendom. (2. Korinter 7: 1; Titus 3: 1, 2; Hebreerne 13: 4) Dessuten forstår vi hvor viktig det er å være ærlige og samvittighetsfulle i vårt arbeid, og hvor gagnlig det er å følge Bibelens normer for seksualmoral. (1. Korinter 6: 9, 10; Efeserne 4: 28) Etter hvert som vi blir flinkere til å anvende disse prinsippene i vårt liv, vokser vi åndelig sett og kommer i et nærere forhold til Gud. Vår gudfryktige oppførsel gjør oss dessuten til gode samfunnsborgere, uansett hvor vi bor. Og det kan føre til at andre begynner å ære Ham som er kilden til undervisningen — Jehova Gud. — 1. Peter 2: 12.
Praktisk opplæring for dagliglivet
21. Hva slags praktisk opplæring fikk barn i bibelsk tid?
21 Et fjerde mål med en likevektig utdannelse er å gi en person den praktiske opplæring han trenger for å kunne klare seg i dagliglivet. Den undervisning foreldre i bibelsk tid gav, innbefattet praktisk opplæring. Jentene fikk opplæring i husholdningsfag. Det siste kapitlet i Ordspråkene viser at dette omfattet mange og varierte oppgaver. De lærte å spinne, veve, lage mat, gjøre vanlig husarbeid, drive en liten forretning og ta hånd om eiendomstransaksjoner. Guttene fikk vanligvis opplæring i farens yrke; det kunne dreie seg om jordbruk, handel eller et håndverk. Jesus lærte tømrerfaget av sin adoptivfar, Josef; derfor ble han ikke bare kalt «tømmermannens sønn», men også «tømmermannen». — Matteus 13: 55; Markus 6: 3.
22, 23. a) Hva bør utdannelsen forberede barn til? b) Hva bør være vårt motiv hvis vi velger videre skolegang når det ser ut til å være nødvendig?
22 En likevektig utdannelse vil også i dag forberede en til å ta hånd om en familie en gang i framtiden. Det som apostelen Paulus sa ifølge 1. Timoteus 5: 8, viser at det å sørge for sin familie er en hellig forpliktelse. Han skrev: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» Utdannelsen bør derfor forberede barn til å påta seg de forpliktelser som venter dem senere i livet, og også utruste dem til å bli arbeidsomme samfunnsborgere.
23 Hvor mye verdslig utdannelse bør vi skaffe oss? Det kan variere fra land til land. Men hvis arbeidsmarkedet krever at man har mer utdannelse enn den obligatoriske skolegangen, er det opp til foreldrene å rettlede barna sine når det skal treffes en avgjørelse angående videregående utdannelse. De bør vurdere både de mulige fordelene og de mulige ulempene ved slik videre skolegang. Men hva bør være motivet for å velge å gå videre på skole når det ser ut til å være nødvendig? Det bør så avgjort ikke være å oppnå rikdom eller å opphøye seg selv. (Ordspråkene 15: 25; 1. Timoteus 6: 17) Husk det vi lærte av Jesu eksempel — vi bør bruke vår utdannelse til å lovprise Jehova. Hvis vi velger å utdanne oss videre, bør motivet være ønsket om å forsørge oss selv for å kunne tjene Jehova så mye som mulig i den kristne tjeneste. — Kolosserne 3: 23, 24.
24. Hva lærer vi av Jesu eksempel, som vi aldri bør glemme?
24 La oss derfor være iherdige i våre bestrebelser for å skaffe oss en likevektig utdannelse. Måtte vi dra full nytte av det fremadskridende programmet for teokratisk undervisning som blir fulgt i Jehovas organisasjon. Og måtte vi aldri glemme det vi lærte av Jesus Kristus, det best utdannede menneske som noen gang har vandret på jorden: Vi bør bruke vår utdannelse, ikke til å opphøye oss selv, men til å lovprise den største av alle Læremestere, Jehova Gud!
Hva svarer du?
◻ Hvordan brukte Jesus sin utdannelse?
◻ Hvorfor er det viktig å lære å lese godt?
◻ Hvordan kan vi bruke våre skriveferdigheter til å bringe ære til Jehova?
◻ Hvordan kan den undervisning Gud gir, hjelpe oss til å utvikle oss både moralsk og åndelig sett?
◻ Hva slags praktisk opplæring bør en likevektig utdannelse omfatte?
[Ramme på side 13]
Praktisk hjelp til lærere
På områdestevnene «Glade lovprisere» i 1995/1996 frigav Selskapet Vakttårnet en ny brosjyre, som heter «Jehovas vitner og utdannelse». Denne 32-siders brosjyren i fire farger er særlig beregnet på dem som arbeider i skolen. Hittil er den blitt oversatt til 58 språk.
Hvorfor er det utgitt en brosjyre beregnet på skolefolk? Formålet er å hjelpe dem til bedre å forstå trosoppfatningene til elever som er barn av Jehovas vitner. Hva inneholder brosjyren? På en klar og positiv måte forklarer den hvordan vi ser på slike ting som videre skolegang, fødselsdager og jul og flagghilsen. Brosjyren forsikrer også lærerne om at vi ønsker at barna våre skal få så mye som mulig ut av skolegangen, og at vi går inn for å samarbeide med skolen fordi vi er aktivt interessert i våre barns utdannelse.
Hvordan kan vi bruke denne brosjyren? Ettersom den er beregnet på skolefolk, er det fint om vi gir den til lærere, rektorer og andre som arbeider i skolen. Måtte denne nye brosjyren hjelpe alle lærere til å forstå de synspunkter og trosoppfatninger vi har, og hvorfor vi av og til benytter oss av retten til å være annerledes. Foreldre oppfordres til å bruke brosjyren som grunnlag for en personlig samtale med sine barns lærere.
[Bilde på side 10]
I det gamle Israel satte man utdannelse høyt