Begeistring

BEGEISTRING gir en tale liv. Det er viktig å presentere lærerikt stoff, men det er en livfull, begeistret framføring som bidrar til å fange tilhørernes oppmerksomhet. Uansett hvilken kulturell bakgrunn eller personlighet du har, kan du lære å vise begeistring.

Tal med følelse. Da Jesus snakket med en samaritansk kvinne, sa han at de som tilber Jehova, må gjøre dette «med ånd og sannhet». (Joh. 4: 24) Deres tilbedelse må komme fra et hjerte som er fylt av verdsettelse, og være i harmoni med den sannhet som finnes i Guds Ord. Når noen har slik dyp verdsettelse, viser han det ved den måten han snakker på. Han er ivrig etter å snakke med andre om Jehovas kjærlige foranstaltninger. Ansiktsuttrykket, gestene og stemmen gjenspeiler det han virkelig føler.

Hva kan så være grunnen til at en taler som elsker Jehova, og som tror på det han sier, mangler begeistring når han framfører en tale? Det er ikke nok at han forbereder seg på hva han skal si. Han må leve seg inn i stoffet, være følelsesmessig engasjert i det. Sett at han får i oppdrag å tale om Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Når han framfører talen, må han være opptatt av mer enn de tørre fakta. Han må være fylt av verdsettelse av hva Jesu offer betyr både for ham selv og for tilhørerne. Han må føle takknemlighet mot Jehova Gud og Kristus Jesus for denne enestående foranstaltningen. Han trenger å tenke på de storslåtte utsikter til liv som åpner seg for menneskene på grunnlag av den — evig lykke og fullkommen helse i et gjenopprettet jordisk paradis! Han må med andre ord sørge for at hjertet er engasjert.

Bibelen forteller at den skriftlærde Esra, en lærer i Israel, hadde «beredt sitt hjerte til å rådføre seg med Jehovas lov og gjøre etter den og til å undervise . . . i Israel». (Esra 7: 10) Hvis vi gjør det samme — ikke bare forbereder hva vi skal si, men også forbereder vårt hjerte — vil vi tale fra hjertet. Og når vi forkynner sannheten på en slik oppriktig måte, kan vi lettere hjelpe våre tilhørere til å framelske ekte kjærlighet til sannheten.

Tenk på tilhørerne. En annen viktig forutsetning for å kunne vise begeistring er at du er overbevist om at tilhørerne har behov for å høre det du har å si. Når du forbereder en tale, bør du derfor ikke bare samle lærerikt stoff, men også be til Jehova om at han må hjelpe deg til å bruke dette stoffet på en slik måte at tilhørerne får utbytte av det. (Sal. 32: 8; Matt. 7: 7, 8) Tenk over hvorfor de trenger å bli kjent med stoffet, hvordan de kan dra nytte av det, og hvordan du kan legge det fram på en slik måte at de forstår verdien av det.

Arbeid med stoffet inntil du har noe som du synes er virkelig bra. Det behøver ikke å være nytt stoff, men du finner kanskje en original måte å vinkle det på. Hvis du utarbeider noe som hjelper tilhørerne til å styrke sitt forhold til Jehova, verdsette hans foranstaltninger, mestre livets påkjenninger i denne gamle ordning eller oppnå gode resultater i sin tjeneste, har du all grunn til å framføre talen med begeistring.

Hva om du har fått et leseoppdrag? For å kunne legge begeistring i opplesningen kreves det mer enn at du kan uttale ordene korrekt og dele dem inn i passende grupper. Studer stoffet. Hvis du skal lese et stykke fra Bibelen, kan du foreta visse undersøkelser. Forviss deg om at du forstår den grunnleggende meningen i teksten. Tenk over hvordan du selv og tilhørerne kan dra nytte av den, og les med et ønske om å formidle dette til dem som lytter til deg.

Forbereder du deg til felttjenesten? Gjennomgå det samtaletemaet og de skriftstedene du planlegger å bruke. Tenk også over hva folk i distriktet er opptatt av. Hva har vært framme i nyhetene? Hvilke problemer er utbredt? Når du er i stand til å vise folk at Guds Ord inneholder løsningene på nettopp de problemene de er berørt av, er du ivrig etter å gjøre dette, og begeistringen kommer av seg selv.

Vis begeistring ved en livfull framføring. Begeistring kommer klarest til uttrykk ved en livfull framføring. En slik livfullhet bør gjenspeile seg i ansiktsuttrykket ditt. Du må høres overbevist ut, men ikke virke overlegen.

Det er nødvendig å vise likevekt. Noen har en tendens til å la seg begeistre av alt mulig. De må kanskje bli hjulpet til å forstå at når en taler blir svulstig eller altfor følelsesfull, vil tilhørerne bli mer opptatt av ham enn av budskapet. De som er sjenerte, trenger på den annen side å bli oppmuntret til å være mer uttrykksfulle.

Begeistring smitter. Hvis du har god kontakt med tilhørerne og taler med begeistring, vil tilhørerne føle denne begeistringen. Apollos talte på en livfull måte, og han ble omtalt som en veltalende mann. Hvis du er glødende i ånden, vil din livfulle framføring tilskynde tilhørerne til handling. — Apg. 18: 24, 25; Rom. 12: 11.

Begeistring som passer til stoffet. Pass på at du ikke viser så stor begeistring gjennom hele talen at tilhørerne blir utmattet. Hvis du da formaner tilhørerne til å handle på grunnlag av det du har drøftet, vil du tale for trette ører. Dette understreker nødvendigheten av at en utarbeider stoff som gir rom for variasjon i framføringen. Prøv å unngå å gli inn i en stil som gjenspeiler likegyldighet. Hvis du er nøye når du velger ut stoffet, vil du være svært interessert i det. Men noen punkter gir naturlig nok grunn til mer begeistring i framføringen enn andre, og disse bør du flette inn i talen med passende mellomrom.

Særlig hovedpunktene bør presenteres med begeistring. Talen må ha høydepunkter, klimakser, som du bygger opp til. Ettersom dette er hovedtankene i talen, er de vanligvis punkter som er utformet med tanke på at de skal motivere tilhørerne. Etter at du har overbevist tilhørerne, må du anspore dem, vise dem hvilket utbytte de har av å anvende det du har drøftet. Din begeistring hjelper deg til å nå tilhørernes hjerte. Du må ikke presse fram en livfull framføring. Du må ha en grunn til å vise begeistring, og stoffet i talen gir deg en slik grunn.