Øyekontakt

ØYNENE våre formidler holdninger og følelser. De kan angi overraskelse eller frykt. De kan vitne om medlidenhet eller kjærlighet. Noen ganger kan de røpe usikkerhet eller uttrykke sorg. En eldre mann sa om sine landsmenn, som hadde lidd mye: «Vi taler med øynene.»

Andre kan gjøre seg opp en mening om oss og om det vi sier, på grunnlag av hvor vi retter blikket. I mange kulturer er folk tilbøyelige til å stole på en som ser dem vennlig i øynene. Omvendt kan det være at de tviler på oppriktigheten eller kompetansen til en som ser ned på føttene sine eller på noe annet i stedet for å se på den han snakker til. I enkelte andre kulturer blir vedvarende øyekontakt betraktet som uhøflig, aggressivt eller utfordrende. Det er særlig tilfellet når en snakker med en person av det annet kjønn eller med en høvding eller en annen rangsperson. Og i noen områder blir det ansett for å være respektløst at en yngre person søker direkte øyekontakt når han snakker med en eldre person.

Men på steder der det ikke er anstøtelig, kan det å se en annen i øynene når en kommer med en viktig uttalelse, gi større vekt til det en sier. Det kan bli betraktet som et tegn på at en taler med overbevisning. Legg merke til hvordan Jesus reagerte da disiplene uttrykte stor forbauselse og sa: «Hvem kan egentlig bli frelst?» Bibelen forteller: «Jesus så dem i øynene og sa til dem: ’For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.’» (Matt. 19: 25, 26) Bibelen viser også at apostelen Paulus la nøye merke til reaksjonene hos dem han talte til. En gang var det blant Paulus’ tilhørere en mann som hadde vært lam fra fødselen. Apostlenes gjerninger 14: 9, 10 sier: «Denne mannen hørte Paulus tale, og da Paulus betraktet ham oppmerksomt og så at han hadde tro til å bli gjort frisk, sa han med høy røst: ’Reis deg og stå oppreist på føttene dine.’»

Forslag som gjelder felttjenesten. Vis vennlighet og varme når du henvender deg til folk i felttjenesten. Der det passer, kan du stille tankevekkende spørsmål for å få i gang en samtale om et emne som kan være av felles interesse. Prøv samtidig å få øyekontakt — eller i det minste å se på den andre på en respektfull og vennlig måte. Når øynene dine utstråler indre glede og du har et varmt smil om munnen, er det svært tiltalende. En slik fremtreden kan fortelle en annen mye om hva slags person du er, og hjelpe ham til å slappe mer av mens dere snakker sammen.

Legg merke til uttrykket i den andres øyne. Det kan gi deg en pekepinn om hvordan du bør håndtere situasjonen. Hvis han er sint eller egentlig ikke er interessert, kan det være at du ser det på ham. Hvis han ikke forstår deg, kan du bli klar over det. Hvis han er i ferd med å bli utålmodig, kan du vanligvis oppdage det. Hvis han er levende interessert, vil også det være tydelig. Uttrykket i øynene hans kan fortelle deg om du bør endre tempoet, anstrenge deg mer for å få ham med i samtalen, avslutte drøftelsen eller kanskje gå videre og demonstrere hvordan en kan studere Bibelen.

Enten du forkynner offentlig eller leder et hjemmebibelstudium, bør du prøve å ha respektfull øyekontakt med den du snakker med. Ikke stirr på ham, for det kan bli pinlig. (2. Kong. 8: 11) Men se ham ofte i øynene på en naturlig og vennlig måte. I mange land blir dette oppfattet som et uttrykk for oppriktig interesse. Når du leser fra Bibelen eller fra en annen publikasjon, har du selvfølgelig blikket festet på det du leser. Men for å understreke et punkt kan du se direkte på vedkommende et lite øyeblikk. Hvis du ser opp med jevne mellomrom, kan du også merke deg hans reaksjon på det du leser.

Hvis du er sjenert og synes det er vanskelig å se andre i øynene, så gi ikke opp. Etter hvert som du får øvelse, blir passende øyekontakt naturlig for deg, og det kan hjelpe deg til å kommunisere med andre på en mer virkningsfull måte.

Når du holder en tale. Bibelen forteller at før Jesus begynte på Bergprekenen, «løftet [han] sine øyne og så på sine disipler». (Luk. 6: 20) Lær av hans eksempel. Hvis du skal tale til en gruppe, bør du se på tilhørerne og så gjøre en pause i noen sekunder før du sier noe. På mange steder vil dette innbefatte å ha øyekontakt med noen i forsamlingen. Et slikt lite opphold kan hjelpe deg til å overvinne den første nervøsiteten. Det hjelper også tilhørerne til å bli oppmerksom på den holdningen eller følelsen som ansiktet ditt uttrykker. I tillegg gir en slik framgangsmåte tilhørerne tid til å falle til ro og gjøre seg klar til å følge med i det du skal si.

Se på tilhørerne under talen. Se ikke bare på gruppen som et hele. Se på enkeltpersoner. I nesten alle kulturer blir det forventet at en foredragsholder har en viss øyekontakt med tilhørerne.

Å se på tilhørerne innebærer mer enn bare å bevege blikket rytmisk fra den ene siden til den andre. Opprett respektfull øyekontakt med én person i forsamlingen og si en hel setning til ham. Se deretter på en annen og si en setning eller to til ham. Se ikke på noen så lenge at han begynner å føle seg brydd, og konsentrer deg ikke bare om noen få i forsamlingen. Fortsett å velge ut stadig nye personer i forsamlingen på denne måten, men når du først taler til én person, så tal virkelig til ham og merk deg hans reaksjon før du retter blikket mot en annen.

Du bør ha notatene dine på talerstolen eller i hånden eller i Bibelen, slik at du bare behøver å gjøre en rask øyebevegelse for å se på dem. Hvis du er nødt til å bøye hodet for å se på notatene, går det ut over kontakten med tilhørerne. Du bør tenke over både hvor ofte du skal se på notatene, og når du skal gjøre det. Hvis du ser på notatene samtidig som du kommer til et klimaks i talen, går du ikke bare glipp av tilhørernes reaksjon, men framføringen mister også noe av sin kraft. Det er også uheldig om du stadig rådfører deg med notatene, for da mister du kontakten med tilhørerne.

Når du kaster en ball til noen, følger du med for å se om han tar imot. Hver tanke i talen din kan betraktes som en «ball» som du kaster til tilhørerne. Reaksjonen deres kan vise om de tar imot den — det kan framgå av et nikk, et smil, et oppmerksomt blikk. Hvis du har god øyekontakt, kan du forvisse deg om at tilhørerne får med seg det du sier.

Hvis du får i oppdrag å lese høyt for menigheten, bør du da prøve å se på tilhørerne under lesningen? Hvis du leser fra Bibelen og tilhørerne følger med i sine egne bibler, vil de færreste av dem være klar over om du ser opp eller ikke. Men det at du ser på tilhørerne, kan bidra til å gjøre opplesningen mer levende fordi du er helt på det rene med deres reaksjon. Og hvis det er noen i forsamlingen som ikke følger med i bibelen sin og kanskje lar tankene flakke, kan det å få øyekontakt med oppleseren hjelpe dem til igjen å konsentrere seg om det som blir lest. Du vil selvfølgelig bare kunne se opp et lite øyeblikk; du bør ikke gjøre det på en slik måte at du snubler i lesningen. Med tanke på det bør du holde Bibelen i hånden og ha hodet løftet, ikke senke haken ned mot brystet.

Av og til får eldste i oppdrag å framføre et manuskriptforedrag på et områdestevne. For å kunne gjøre det på en virkningsfull måte må de ha erfaring, forberede seg grundig og øve mye. Bruk av manuskript begrenser selvfølgelig den øyekontakten en kan ha med tilhørerne. Men hvis foredragsholderen har forberedt seg godt, bør han kunne se på tilhørerne fra tid til annen og likevel finne igjen den neste setningen i manuskriptet. På den måten kan han lettere holde på tilhørernes oppmerksomhet og hjelpe dem til å få fullt utbytte av den viktige åndelige undervisningen han formidler.