Naturlig fremtreden

VED å uttrykke deg på en naturlig måte kan du lettere vinne andres tillit. Ville du stole på det som ble sagt av en som talte til deg skjult bak en maske? Ville det spille noen rolle om ansiktet på masken var penere enn den talendes eget ansikt? Neppe. Så vær deg selv, i stedet for å bruke en forkledning.

Naturlig fremtreden bør ikke forveksles med skjødesløshet. Dårlig grammatikk, gal uttale og mumling er ikke på sin plass. Slang bør også unngås. Vi ønsker alltid å legge den rette verdighet for dagen, både i vår tale og i vår måte å være på. En som er naturlig i sin fremtreden, er verken overdrevent formell eller altfor opptatt av å imponere andre.

I felttjenesten. Når du nærmer deg et hus eller går bort til noen på et offentlig sted i den hensikt å forkynne, er du da nervøs? Det er de fleste av oss, men enkelte sliter mer med dette enn andre gjør. Anspenthet kan få stemmen til å bli anstrengt eller skjelvende, og nervøsitet kan gi seg utslag i keitete bevegelser med hendene eller hodet.

Det kan være en rekke grunner til at en forkynner har dette problemet. Kanskje han tenker på hvilket inntrykk han gjør, eller lurer på om presentasjonen hans vil være vellykket. Ikke noe av dette er uvanlig, men det oppstår problemer når en blir altfor opptatt av slike ting. Hvis du er nervøs når du skal ut i felttjenesten, hva kan du så gjøre med det? Forbered deg godt og be inderlig til Jehova. (Apg. 4: 29) Tenk på hvor barmhjertig Jehova er når han gir folk anledning til å oppnå fullkommen helse og evig liv i paradiset. Tenk på dem du prøver å hjelpe, og det behovet de har for å høre det gode budskap.

Husk også at folk har en fri vilje, noe som betyr at de enten kan ta imot budskapet eller avvise det. Slik var det også da Jesus forkynte i det gamle Israel. Ditt oppdrag er rett og slett å forkynne. (Matt. 24: 14) Selv når folk ikke gir deg anledning til å snakke, er det at du har henvendt deg til dem, et vitnesbyrd i seg selv. Du vil ha lyktes fordi du har latt Jehova bruke deg til å gjennomføre sin vilje. Men hva vil skje i de tilfellene da du får anledning til å si noe? Hvis du lærer deg å ha tankene rettet mot andres behov, vil du kunne snakke på en naturlig og tiltalende måte.

Hvis du opptrer og snakker på samme måte i felttjenesten som du gjør i hverdagen, vil de du snakker med, slappe mer av. Det kan også være at de blir mer lydhøre for det bibelske budskapet du ønsker å gjøre dem kjent med. I stedet for å holde en forelesning for dem bør du prøve å få i gang en samtale. Vær vennlig. Vis personlig interesse for dem, og sett pris på de kommentarene de kommer med. På steder der språket eller kulturen krever at en følger visse regler for å vise respekt når en snakker med fremmede, bør du rette deg etter dette. Men du kan alltid være parat til å møte folk med et varmt smil.

På podiet. Når du taler til en gruppe, er det vanligvis best å ha en naturlig, konverserende stil. Når forsamlingen er stor, må du selvfølgelig tale på en slik måte at du høres tydelig. Hvis du prøver å lære talen utenat, eller hvis du har for omfattende notater, blir du sannsynligvis altfor opptatt av eksakte formuleringer. Det er viktig å formulere seg på en god måte, men når en blir altfor opptatt av dette, blir framføringen stiv og formell. Naturligheten forsvinner. Tenk på forhånd grundig over hvilke tanker du ønsker å overbringe, men vær mest opptatt av selve tankene, ikke av de eksakte formuleringene.

Det forholder seg på samme måte når du blir intervjuet på et møte. Vær godt forberedt, men ikke les opp svarene eller lær dem utenat. Snakk med naturlig modulasjon, så kommentarene dine får en tiltalende spontanitet.

Selv ønskverdige taleregenskaper kan virke unaturlige på tilhørerne hvis de blir overdrevet. Du bør for eksempel snakke tydelig og uttale ordene korrekt, men ikke i den grad at det høres oppstyltet og kunstig ut. Gode understrekende eller beskrivende gester kan gi en tale liv, men gester som er stive eller overdrevne, trekker oppmerksomheten bort fra det du sier. Bruk tilstrekkelig stemmestyrke, men ikke snakk unaturlig høyt. Det er fint at du innimellom har glød i framføringen, men du bør unngå å være svulstig. Modulasjon, begeistring og følelse bør alt sammen brukes på en måte som ikke henleder oppmerksomheten på deg selv eller får tilhørerne til å føle seg ille berørt.

For noen faller det naturlig å uttrykke seg presist, også når de ikke holder en tale. Andre er mer uhøytidelige i sin måte å snakke på. Det viktige er at du bruker et godt språk i hverdagen og oppfører deg med kristen verdighet. Når du er på podiet, vil det da være lettere for deg å snakke og opptre med tiltalende naturlighet.

Ved opplesning. Å kunne opptre naturlig når en leser høyt for andre, krever en viss innsats. For å klare det må du finne ut hva som er de sentrale tankene i det stoffet du skal lese, og merke deg hvordan de blir behandlet. Ha dem klart for deg, for ellers kommer du bare til å lese ord. Undersøk uttalen av ord du ikke kjenner. Øv på å lese høyt, slik at du kan lese med et passende tonefall og gruppere ordene slik at tankene kommer tydelig fram. Gjør det om og om igjen inntil du leser flytende. Gjør deg så godt kjent med stoffet at du høres livlig og konverserende ut når du leser det. Da er du naturlig.

Det vi leser høyt, er som oftest våre bibelske publikasjoner. I tillegg til at vi har leseoppdrag på den teokratiske tjenesteskolen, leser vi skriftsteder i felttjenesten og når vi holder taler fra podiet. Brødre får i oppdrag å lese det stoffet som blir drøftet på Vakttårn-studiet og på menighetsbokstudiet. Enkelte kvalifiserte brødre får i oppdrag å lese manuskripter høyt på områdestevner. Enten du leser fra Bibelen eller fra andre publikasjoner, bør du lese replikker på en slik måte at stoffet blir levende. Hvis replikkene kommer fra forskjellige personer, kan du forandre stemmen noe for hver av dem. Her er det imidlertid på sin plass med en liten advarsel: Vær ikke for dramatisk, men gjør lesningen levende på en naturlig måte.

Opplesning som har et naturlig preg, er konverserende. Den virker ikke kunstig, men overbevisende.