Hvordan du kan lage en disposisjon

MANGE som får i oppdrag å holde en tale, skriver den møysommelig ned. De begynner med innledningen og arbeider seg fram til avslutningen. Før talen er ferdig, kan de ha laget mange utkast. De holder kanskje på i timevis.

Er det slik du lager talene dine? Har du lyst til å lære en enklere metode? Hvis du lærer hvordan du kan lage en disposisjon, behøver du ikke lenger å skrive ned alt sammen. Det gjør at du får mer tid til å øve på framføringen av talen. Den blir ikke bare enklere å holde, men den blir også mer interessant og ansporende for tilhørerne.

Når det gjelder de offentlige foredragene som blir holdt i menigheten, blir det skaffet til veie en disposisjon. Men slik er det ikke med de fleste andre taler. Du får kanskje bare oppgitt et emne eller et tema. Eller det kan være at du får i oppdrag å basere talen på trykt materiale. Noen ganger får du ganske enkelt noen få instrukser. Til alle slike oppdrag trenger du å utarbeide din egen disposisjon.

Eksemplet på side 41 gir deg innblikk i hvordan en kortfattet disposisjon kan settes opp. Legg merke til at hvert hovedpunkt begynner ved venstre marg og er skrevet med store bokstaver. Under hovedpunktene er det ført opp tanker som underbygger dem. Tilleggspunkter som utdyper disse tankene, er ført opp under dem igjen og rykket inn et stykke fra venstre marg. Studer denne disposisjonen nøye. Legg merke til at de to hovedpunktene er direkte knyttet til temaet. Legg også merke til at underpunktene ikke ganske enkelt er interessante tanker. I stedet underbygger de det hovedpunktet de hører inn under.

Når du utarbeider en disposisjon, behøver den ikke å se ut akkurat som dette eksemplet. Men hvis du oppfatter de prinsippene som er inne i bildet, blir det lettere for deg å ordne stoffet og lage en god tale uten at det tar altfor mye tid. Hvordan kommer du i gang?

Hvordan en analyserer, velger ut og ordner stoffet

Du trenger et tema. Med «tema» sikter vi ikke til et generelt emne som kanskje kan uttrykkes med et enkelt ord, men til den sentrale tanken som du ønsker å formidle. Temaet viser fra hvilken synsvinkel du har tenkt å redegjøre for emnet. Hvis du har fått oppgitt et tema, bør du analysere hvert ord nøye. Hvis du skal utdype det oppgitte temaet på grunnlag av trykt materiale, bør du studere dette materialet med temaet i tankene. Hvis du bare har fått oppgitt et emne, er det opp til deg å velge temaet. Men før du gjør det, kan det være nyttig å foreta en del undersøkelser. Ved å ha et åpent sinn kan du ofte få nye ideer.

Mens du er opptatt med dette, kan du stadig spørre deg selv: «Hvorfor er dette stoffet viktig for mine tilhørere? Hva er hensikten med talen?» Hensikten bør ikke bare være å gjennomgå stoff eller å holde en fargerik tale, men å formidle noe som er til gagn for tilhørerne. Når hensikten tar form, er det fint å skrive den ned. Minn deg selv om hensikten gjentatte ganger mens du utarbeider talen.

Etter at du har fastsatt hensikten og har valgt et tema i tråd med den (eller analysert hvordan det oppgitte temaet passer til hensikten), kan du foreta mer målrettede undersøkelser. Se etter stoff som har særlig verdi for tilhørerne. Ikke nøy deg med alminneligheter, men prøv å finne konkrete punkter som er lærerike og virkelig nyttige. Vær realistisk med hensyn til hvor mye tid du skal bruke på undersøkelser. I de fleste tilfellene har du snart mer stoff enn du kan bruke, så du er nødt til å være selektiv.

Finn ut hvilke hovedpunkter du trenger å drøfte for å utdype temaet og oppnå hensikten med talen. De danner skjelettet, den grunnleggende disposisjonen. Hvor mange hovedpunkter bør det være? Det er kanskje nok med to i en kort drøftelse, og det holder vanligvis med fem selv i et foredrag på en time. Jo færre hovedpunkter du har, desto lettere er det for tilhørerne å huske dem.

Så snart du har temaet og hovedpunktene klart for deg, bør du ordne det stoffet du har funnet. Finn ut hva som har direkte tilknytning til hovedpunktene. Velg ut opplysninger som gjør framføringen av stoffet friskere. Når du velger ut skriftsteder som skal underbygge hovedpunktene, bør du merke deg tanker som hjelper deg til å drøfte skriftstedene på en meningsfylt måte. Plasser hver tanke under det hovedpunktet der den hører hjemme. Hvis noe av stoffet ikke passer til noen av hovedpunktene, er det best å la være å bruke det — selv om det er svært interessant — og heller plassere det i et arkiv med tanke på senere bruk. Behold bare det beste stoffet. Hvis du prøver å ta med for mye, blir du nødt til å snakke for fort, og behandlingen av stoffet blir overfladisk. Det er bedre å formidle noen få tanker som virkelig har verdi for tilhørerne, og å gjøre dette godt. Ikke gå over tiden.

På dette stadiet, om ikke før, kan du ordne punktene etter deres innbyrdes logiske sammenheng. Det gjorde evangelieskribenten Lukas. Etter at han hadde samlet en mengde opplysninger som hadde med hans emne å gjøre, skrev han dem ned «i logisk rekkefølge». (Luk. 1: 3) Du kan ordne stoffet kronologisk eller etter emne, kanskje ved å gå fra årsak til virkning eller fra problem til løsning, avhengig av hva som best hjelper deg til å oppnå hensikten med talen. Plutselige sprang fra én tanke til en annen er ikke bra. Tilhørerne bør ledes fra den ene tanken til den neste, uten at det oppstår noen kløft mellom dem som en ikke lett kan bygge bro over. De opplysningene du legger fram, bør få tilhørerne til å trekke logiske konklusjoner. Når du ordner punktene, bør du tenke på hvordan framføringen av stoffet vil fortone seg for tilhørerne. Kan de lett følge din tankerekke? Blir de tilskyndt til å handle på grunnlag av det de får høre, i tråd med det som er hensikten med talen?

Lag deretter en innledning som vekker interesse for emnet og viser tilhørerne at det du skal drøfte, har virkelig verdi for dem. Det kan være til hjelp å skrive ned de første setningene. Tenk til slutt ut en motiverende avslutning som hjelper deg til å oppnå hensikten med talen.

Hvis du utarbeider disposisjonen tidlig nok, har du tid til å finpusse den før du holder talen. Du ser kanskje at det er behov for å underbygge visse punkter med noe statistikk, en illustrasjon eller en opplevelse. Hvis du bruker en aktuell hendelse eller noe som er av lokal interesse, kan tilhørerne lettere se at stoffet angår dem. Når du ser igjennom talen, blir du kanskje klar over at du kan gjøre mer for å tilpasse stoffet til tilhørerne. Den prosessen som består i å analysere og forbedre, er viktig for at en skal klare å ordne godt stoff på en slik måte at en kan holde en virkningsfull tale.

Noen talere trenger kanskje mer omfattende notater enn andre gjør. Men hvis du ordner stoffet under bare noen få hovedpunkter, fjerner det som ikke virkelig underbygger disse, og lar tankene komme i logisk rekkefølge, vil du oppdage at du med litt erfaring ikke lenger trenger å skrive ned alt du skal si. Det sparer du mye tid på. Kvaliteten av talene dine blir også bedre. Derved kommer det tydelig fram at du virkelig drar nytte av den opplæringen du får på den teokratiske tjenesteskolen.