Ordvalg

ORD er kraftfulle kommunikasjonsmidler. Men for at ordene våre skal utrette det vi ønsker, må vi velge dem med omhu. Et ord som egner seg i ett tilfelle, kan ha en uheldig virkning i andre situasjoner. Et fargerikt uttrykk som blir brukt på feil måte, kan bli «et ord som volder smerte». Slike ordvalg kan rett og slett skyldes tankeløshet, mangel på omtanke for andre. Noen ord kan ha en dobbelt betydning, der den ene av dem er anstøtelig eller nedsettende. (Ordsp. 12: 18; 15: 1) På den annen side gir «et godt ord», et oppmuntrende ord, glede i hjertet hos den som hører det. (Ordsp. 12: 25) Det krever anstrengelser å finne de rette ordene, selv for en som er vis. Ifølge Bibelen var Salomo klar over at han trengte å finne fram til «tiltalende ord» og «rette ord, sannhets ord». — Fork. 12: 10.

På enkelte språk finnes det visse uttrykk som skal brukes når en henvender seg til dem som er eldre eller innehar myndighet, mens det finnes andre uttrykk som skal brukes når en henvender seg til sine likemenn eller dem som er yngre. Det blir oppfattet som uhøflig å la være å rette seg etter dette. Det er også upassende å bruke hedrende uttrykk om seg selv som ifølge lokal skikk og bruk bare kan brukes om andre. Når det gjelder det å vise andre ære, fastsetter Bibelen en norm som kan være høyere enn det loven eller lokal skikk og bruk krever. Den oppfordrer de kristne til å ’ære alle slags mennesker’. (1. Pet. 2: 17) De som gjøre dette av hjertet, taler til mennesker i alle aldere på en måte som vitner om respekt.

Mange som ikke er sanne kristne, bruker et grovt og vulgært språk. De føler kanskje at uttalelsene deres får større vekt på den måten. Eller det kan være at det rett og slett gjenspeiler et sørgelig mangelfullt ordforråd. Hvis noen har hatt for vane å bruke et slikt språk før de lærte Jehovas veier å kjenne, kan det være vanskelig for dem å slutte med det. Likevel lar det seg gjøre. Guds ånd kan hjelpe en person til å forandre sine språkvaner. Men han må også være villig til å bygge opp et ordforråd som er fylt av gode ord — ord som overbringer det som er gagnlig, ord som bygger opp — og så bruke dem regelmessig. — Rom. 12: 2; Ef. 4: 29; Kol. 3: 8.

Språkbruk som er lett å forstå. Et grunnleggende krav til god tale er at den er lett å forstå. (1. Kor. 14: 9) Hvis tilhørerne har vanskelig for å forstå de ordene du bruker, er det som om du skulle snakke et fremmed språk til dem.

Noen ord har fått en særegen betydning blant folk som arbeider i en bestemt bransje. Slike ord kan være en del av deres hverdagsspråk. Men hvis du bruker dem i en gal sammenheng, kan det hindre deg i å kommunisere godt. Hvis du dessuten går for mye i detaljer, kan tilhørerne begynne å tenke på andre ting, selv om du bruker alminnelige ord og uttrykk.

En omtenksom taler velger ord som er forståelige også for dem som har begrenset skolegang. Han etterligner Jehova ved å vise omtanke for «den ringe». (Job 34: 19) Hvis taleren likevel skulle finne det nødvendig å bruke et uvanlig ord, bør han la dette ordet inngå i enkle formuleringer som får fram hva det betyr.

Enkle, velvalgte ord overbringer tanker på en virkningsfull måte. Korte setninger og enkle fraser er lette å forstå. Innimellom kan du bruke en del lengre setninger, så framføringen ikke blir stakkato. Men særlig når du skal uttrykke tanker som du vil at tilhørerne skal huske, bør du velge enkle ord og konsise setninger.

Variasjon og nøyaktighet i framstillingen. Det er ingen mangel på gode ord. I stedet for å ty til de samme uttrykkene i alle situasjoner, kan du variere ordbruken. Da blir framstillingen både fargerik og meningsfylt. Hvordan kan du utvide ordforrådet?

Når du leser, kan du merke av alle ord som du ikke helt forstår, og slå dem opp i en ordbok. Velg ut noen av ordene, og gå inn for å bruke dem når det passer. Vær nøye med å uttale dem korrekt og å bruke dem i en sammenheng der de lett blir forstått og ikke stikker seg unødig ut. Ved å utvide ordforrådet kan du oppnå større variasjon når du taler. Men det er på sin plass med en liten advarsel: Når noen uttaler eller bruker ord galt, kan andre komme til å trekke den slutning at han egentlig ikke vet hva han snakker om.

Hensikten med å utvide ordforrådet er å opplyse, ikke å imponere tilhørerne. Komplisert tale og lange ord fører gjerne til at oppmerksomheten blir rettet mot taleren. Vårt ønske bør være å formidle verdifulle opplysninger og å gjøre dem interessante for tilhørerne. Husk det bibelske ordspråket: «De vises tunge gjør godt med kunnskap.» (Ordsp. 15: 2) Ved å bruke gode ord, rette ord som er lette å forstå, gjør vi vår tale forfriskende og stimulerende i stedet for kjedelig og uinteressant.

Etter hvert som du utvider ordforrådet, bør du være nøye med å bruke rette ord. To ord kan ha lignende, men litt forskjellige betydninger som passer i forskjellige sammenhenger. Hvis du er kjent med dette, kan du tale klarere og unngå å støte tilhørerne. Lytt oppmerksomt til personer som har et godt språk. Noen ordbøker oppgir under hvert ord synonymer, ord med samme eller nesten samme betydning. Ved å bruke ordbøker blir du ikke bare kjent med forskjellige ord og uttrykk for samme tanke, men også med forskjellige betydningsnyanser. Dette er svært nyttig når du skal finne det rette ordet i en bestemt sammenheng. Før du føyer et nytt ord til ordforrådet ditt, bør du forvisse deg om at du vet hva det betyr, hvordan det uttales, og når det passer å bruke det.

Formuleringer som er konkrete, overbringer et klarere budskap enn formuleringer som er generelle. En taler kan si: «På den tiden ble mange mennesker syke.» Eller han kan si: «I løpet av noen få måneder etter den første verdenskrig døde omkring 21 millioner mennesker i spanskesyken.» Det gir utvilsomt et helt annet inntrykk når taleren tydelig forteller hva han mener med «på den tiden», «mange mennesker» og ’ble syke’. For å kunne uttrykke deg på en slik måte må du både kjenne sakens fakta og velge dine ord med omhu.

Når du bruker det rette ordet, kan du også få fram poenget uten å måtte bruke mange ord. Ordrike formuleringer fordunkler gjerne tankene. Enkle formuleringer gjør det derimot lettere for andre å få med seg og huske viktige opplysninger. De er velegnet til å formidle nøyaktig kunnskap. Jesus Kristus utmerket seg ved å bruke et enkelt språk i sin undervisning. Lær av ham. (Se eksempler på dette i Matteus 5: 3—12 og Markus 10: 17—21.) Øv på å uttrykke deg konsist med velvalgte ord.

Ord som formidler kraft og følelse og gir framstillingen farge. Når du skal utvide ordforrådet, bør du ikke bare tenke på nye ord, men også på ord som er beskrivende. Merk deg for eksempel verb som uttrykker kraft, adjektiver som gir framstillingen farge, og uttrykk som formidler varme, bærer preg av vennlighet eller vitner om oppriktighet.

Bibelen er full av eksempler på slik meningsfylt språkbruk. Gjennom profeten Amos kom Jehova med oppfordringen: «Søk det gode og ikke det onde . . . Hat det onde og elsk det gode.» (Am. 5: 14, 15) Profeten Samuel sa til kong Saul: «Jehova har i dag revet kongedømmet over Israel fra deg.» (1. Sam. 15: 28) Da Jehova talte til Esekiel, brukte han et språk som er vanskelig å glemme: «Alle de som er av Israels hus, har . . . harde panner og harde hjerter.» (Esek. 3: 7) For å understreke alvoret i israelittenes gale handlemåte spurte Jehova: «Skal et menneske av jord røve fra Gud? Men dere røver fra meg.» (Mal. 3: 8) Da Daniel beskrev en trosprøve som fant sted i Babylon, fortalte han levende at «Nebukadnesar [ble] fylt av heftig vrede» fordi Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego ikke ville tilbe billedstøtten på Dura-sletten. Av den grunn befalte Nebukadnesar at de skulle bindes og kastes i «den brennende ildovnen». For å hjelpe oss til å forstå hvor intenst het ovnen var, fortalte Daniel at kongen fikk mennene sine til å ’hete opp ovnen sju ganger mer enn det var vanlig å hete den opp’. Den var så het at kongens menn ble drept da de nærmet seg den. (Dan. 3: 19—22) Da Jesus talte til folk i Jerusalem noen dager før sin død, sa han med dyp følelse: «Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Men dere ville ikke. Se, deres hus blir overlatt til dere selv.» — Matt. 23: 37, 38.

Velvalgte ord kan gjøre framstillingen livfull. Hvis du bruker ord som appellerer til sansene, vil tilhørerne kunne «se» og «røre ved» de gjenstandene du snakker om, «smake» og «lukte» den maten du omtaler, og «høre» de lydene du beskriver, og de personene du siterer. Tilhørerne blir oppslukt av stoffet fordi du hjelper dem til å leve seg inn i det.

Ord som overbringer livaktige forestillinger, kan få folk til å le eller gråte. De kan inngi håp, gi en nedtrykt sjel livsviljen tilbake og tilskynde ham til å elske sin Skaper. Folk rundt om på jorden er blitt sterkt grepet av det håpet som blir vakt til live gjennom ordene i slike skriftsteder som Salme 37: 10, 11, 34, Johannes 3: 16 og Åpenbaringen 21: 4, 5.

Når du leser Bibelen og de publikasjonene som kommer fra «den tro og kloke slave», støter du på mange forskjellige ord og vendinger. (Matt. 24: 45) La dem ikke bare stå på trykk. Velg ut noen du liker, og gjør dem til en del av ditt aktive ordforråd.

Å snakke grammatikalsk riktig. Enkelte er klar over at de ikke alltid snakker grammatikalsk riktig. Men hva kan de gjøre med det?

Hvis du fremdeles går på skolen, kan du benytte deg av den muligheten du får der til å lære deg riktig grammatikk og gode ordvalg. Hvis du ikke er helt sikker på bakgrunnen for en bestemt grammatikkregel, så spør læreren. Ikke nøy deg med å lære akkurat det du trenger for å klare deg. Du har motivasjon som andre elever kanskje ikke har. Du ønsker å bli en dyktig Ordets tjener.

Hva om du er eldre og har vokst opp med et annet språk enn det du snakker nå? Eller hva om du ikke har fått særlig mye formell undervisning i ditt eget språk? Mist ikke motet. Gjør deg i stedet oppriktige anstrengelser for å bli flinkere, av hensyn til det gode budskap. Mye av det vi vet om grammatikk, har vi lært ved å høre andre snakke. Så lytt oppmerksomt til erfarne talere. Når du leser Bibelen og bibelske publikasjoner, kan du merke deg hvordan setningene er oppbygd, hvilke ord som blir brukt sammen, og hvilken sammenheng de blir brukt i. Gå inn for å etterligne disse gode eksemplene i din egen tale.

Populære underholdningsartister og sangere kan bruke uttrykk og talemåter som er i strid med grammatikkreglene. Folk har lett for å ta etter slike personer. Narkotikahandlere og andre som lever et kriminelt eller umoralsk liv, har ofte sin egen sjargong, der ordene har helt andre betydninger enn det de vanligvis har. Vi kristne bør ikke etterligne slike personer. Hvis vi gjorde det, ville andre forbinde oss med dem og den livsstilen de har. — Joh. 17: 16.

Gjør det til en vane å bruke et godt språk hver dag. Hvis du tillater deg å slurve med språket i hverdagen, kan du ikke vente at du skal klare å ordlegge deg godt ved spesielle anledninger. Men hvis du bruker et godt språk til daglig, blir det lett og naturlig å snakke slik når du er på podiet, og når du forkynner sannheten for andre.