Hvordan du kan bli flinkere til å føre samtaler

SYNES du det er lett å prate med andre? Mange blir nervøse bare ved tanken på å føre en samtale, særlig med en de ikke kjenner. Slike personer kan være sjenerte. De spør kanskje seg selv: «Hva skal jeg snakke om? Hvordan kan jeg innlede samtalen? Hvordan kan jeg holde den i gang?» Selvsikre, utadvendte personer kan ha en tendens til å dominere samtaler. For dem kan det være en utfordring å få andre til å uttale seg fritt og å lytte til det de sier. Så enten vi er sjenerte eller utadvendte, trenger vi alle å fortsette å utvikle samtalekunsten.

Begynn hjemme

For å bli flinkere til å føre samtaler er det fint å begynne hjemme. Oppbyggende samtaler kan bidra mye til en families lykke.

Det viktigste grunnlaget for å kunne føre slike samtaler er at vi virkelig bryr oss om hverandre. (5. Mos. 6: 6, 7; Ordsp. 4: 1—4) Når vi gjør det, ønsker vi å kommunisere, og vi lytter når en annen gjerne vil si noe. En annen viktig faktor er at vi har noe meningsfylt på hjertet. Hvis vi har et regelmessig program for personlig lesning og studium av Bibelen, har vi mye å snakke med hverandre om. God bruk av heftet Gransk Skriftene daglig kan stimulere til drøftelser. I løpet av dagen har vi kanskje en fin opplevelse i felttjenesten. Vi kan lese et eller annet som er lærerikt eller morsomt. Vi bør gjøre det til en vane å fortelle om slike ting når familien prater hyggelig sammen. Det gjør at det også blir lettere for oss å føre samtaler med folk utenfor familiekretsen.

Samtaler med fremmede

Mange kvier seg for å innlede en samtale med en de ikke kjenner. Men fordi Jehovas vitner har kjærlighet til Gud og til sin neste, gjør de seg oppriktige anstrengelser for å lære hvordan de kan snakke med andre for å gjøre dem kjent med bibelske sannheter. Hva kan hjelpe deg til å bli flinkere på dette området?

Filipperne 2: 4 inneholder et viktig prinsipp, for der får vi denne oppfordringen: ’Ha ikke med personlig interesse bare øye for deres egne saker, men ha også med personlig interesse øye for de andres saker.’ Se det på denne måten: Når du treffer en person for første gang, betrakter han deg som en fremmed. Hvordan kan du få ham til å slappe av? Et varmt smil og en vennlig hilsen hjelper. Men det er mer du bør være oppmerksom på.

Du kan ha avbrutt ham i det han tenkte på. Hvis du prøver å få ham til å snakke om det du har i tankene, uten å ta hensyn til det han har i tankene, vil han da reagere positivt? Hva gjorde Jesus da han traff en kvinne ved en brønn i Samaria? Hun var opptatt av å få tak i vann. Jesus tok utgangspunkt i det da han innledet en samtale med henne, og han fikk snart i gang en livlig åndelig drøftelse. — Joh. 4: 7—26.

Hvis du er observant, kan også du oppfatte hva folk sannsynligvis har i tankene. Ser en person glad eller trist ut? Er han eldre, kanskje svakelig? Ser du tegn på at det er barn i huset? Later det til at vedkommende er materielt velstående, eller til at han sliter med å skaffe seg det nødvendige til livets opphold? Ser du utsmykninger i hjemmet eller personlige smykker som vitner om religiøs tilknytning? Hvis du tar slike ting i betraktning i din innledende hilsen, kan det være at vedkommende betrakter deg som en som han har noe til felles med.

Hvis du ikke møter beboeren ansikt til ansikt, men kanskje bare hører stemmen hans gjennom en lukket dør, hvilken slutning kan du da trekke? Han lever kanskje i frykt. Kan du bruke den opplysningen til å innlede en samtale gjennom døren?

Noen steder kan du få i gang en samtale med en beboer ved å fortelle noe om deg selv — din bakgrunn, hvorfor du har oppsøkt ham, hvorfor du tror på Gud, hvorfor du begynte å studere Bibelen, og hvordan Bibelen har hjulpet deg. (Apg. 26: 4—23) Når du gjør det, må du selvfølgelig bruke godt skjønn og ha hensikten klart for deg. En slik framgangsmåte kan i sin tur få beboeren til å fortelle deg noe om seg selv og hvordan han ser på saker og ting.

I noen kulturer er det vanlig å være gjestfri mot fremmede. Det hender kanskje ofte at folk ber deg komme inn og sitte ned. Hvis du etter å ha satt deg spør høflig om hvordan det står til med familien, og lytter oppmerksomt til svaret, kan det være at beboeren er like lydhør overfor det du har på hjertet. Andre viser enda større interesse for besøkende, så de innledende hilsenene kan være ganske omfattende. Mens disse blir utvekslet, kan beboeren oppdage at han har en del til felles med deg. Det kan føre til en oppbyggende drøftelse av åndelige spørsmål.

Hva om det er mange mennesker i ditt distrikt som snakker et annet språk enn deg? Hvordan kan du nå disse menneskene? Hvis du lærer deg om så bare en enkel hilsen på noen av disse språkene, vil folk forstå at du er interessert i dem. Det kan bane veien for videre kommunikasjon.

Hvordan du kan holde en samtale i gang

For å kunne holde en samtale i gang må du være interessert i den andres tanker. Oppmuntre ham til å uttrykke seg hvis han er villig til å gjøre det. Velvalgte spørsmål kan få ham på glid. Det er vanligvis best å spørre om hans personlige mening, ettersom slike spørsmål gjerne besvares med noe mer enn et ja eller et nei. Etter at du har nevnt et problem som gjør seg gjeldende der på stedet, kan du for eksempel spørre: «Hva tror du er årsaken til denne situasjonen?», eller: «Hvordan mener du problemet kan løses?»

Når du stiller et spørsmål, må du lytte oppmerksomt til svaret. Gi uttrykk for din oppriktige interesse med et ord, et nikk eller en håndbevegelse. La være å avbryte. Tenk med et åpent sinn over det beboeren sier. ’Vær snar til å høre, sen til å tale.’ (Jak. 1: 19) Når du så kommer med din kommentar, bør du vise at du virkelig har lyttet til det han har sagt.

Vær samtidig klar over at det ikke er alle som svarer på spørsmålene dine. Noen reagerer kanskje bare med hevede øyenbryn eller et smil. Andre nøyer seg med å si ja og ha. Ikke bli frustrert over det. Vær tålmodig. Unngå å presse på for å få i gang en samtale. Hvis den andre er villig til å lytte, kan du benytte anledningen til å komme med noen oppbyggende tanker fra Bibelen. Med tiden kan han begynne å se på deg som en venn. Da vil han kanskje være villig til å gi mer åpent uttrykk for tankene sine.

Når du snakker med folk, bør du tenke framover. Hvis en person reiser en rekke spørsmål, kan du svare på noen av dem, men la det bli igjen et par til neste gang dere snakker sammen. Si at du kan foreta noen undersøkelser, og gå deretter tilbake og fortell ham hva du har funnet ut. Hvis han ikke stiller noen spørsmål, kan du avslutte samtalen med å nevne et spørsmål som du tror vil interessere ham. Si at dere kan snakke om det neste gang du kommer. Du kan få mange ideer til slike spørsmål ved å se i boken Resonner ut fra skriftene, brosjyren Hva krever Gud av oss? og nyere numre av Vakttårnet og Våkn opp!

Samtaler med trosfeller

Når du treffer et annet av Jehovas vitner for første gang, tar du da initiativet til å bli kjent med vedkommende? Eller forholder du deg bare taus? Kjærlighet til våre brødre bør få oss til å ønske å bli kjent med dem. (Joh. 13: 35) Hvordan kan du begynne? Du kan ganske enkelt si hva du heter, og spørre den andre om hva han heter. Hvis du spør om hvordan han ble kjent med sannheten, kommer det vanligvis i gang en interessant samtale som hjelper dere til å bli kjent med hverandre. Selv om du ikke klarer å uttrykke deg særlig flytende, viser anstrengelsene dine at du virkelig bryr deg om den andre, og det er det som teller.

Hvordan kan du føre en meningsfylt samtale med en i din egen menighet? Vis ekte interesse for ham og hans familie. Er møtet akkurat ferdig? Nevn noen tanker som du syntes var lærerike. Dette kan være nyttig for dere begge. Du kan nevne et interessant punkt i et av de nyeste numrene av Vakttårnet eller Våkn opp! Men ikke gjør det for å briljere eller for å sette den andres kunnskaper på prøve. Gjør det for å fortelle om noe du likte spesielt godt. Du kan snakke om et oppdrag som en av dere skal ha på den teokratiske tjenesteskolen, og utveksle noen tanker om hvordan det kan framføres. Du kan også fortelle opplevelser fra felttjenesten.

Vår interesse for mennesker fører naturlig nok ofte til samtaler om mennesker — hva de sier og gjør. Humor kan også være et innslag i samtalene våre. Kommer det vi sier, til å være oppbyggende? Hvis vi retter oss etter veiledningen i Guds Ord og lar oss lede av gudgitt kjærlighet, vil vår tale uten tvil være oppbyggende. — Ordsp. 16: 27, 28; Ef. 4: 25, 29; 5: 3, 4; Jak. 1: 26.

Før vi går ut i felttjenesten, forbereder vi oss. Kanskje du også kan forberede noe interessant å si når du prater med venner? Når du leser eller hører noe spennende, kan du merke deg punkter som du har lyst til å fortelle andre om. Med tiden vil du ha mye å velge mellom. Ved å gå fram på en slik måte kan du prate om mer enn rent dagligdagse ting. Måtte din tale framfor alt vise hvor dyrebart Guds Ord er for deg! — Sal. 139: 17.