Det rørte ved hans hjerte
«Vi var 13 barn i familien,» skriver Gloria Adame, «fire gutter og ni jenter. Far hadde arbeidet i De forente stater, og da han kom hjem til Mexico i 1984, hadde familien vår begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han var ikke glad for det og begynte å motarbeide oss. Det virket som om hjertet hans ble hardere for hver dag som gikk.
Vi var svært glad i faren vår, og vi ønsket at han skulle ha gagn av den livgivende kunnskapen som vi fikk del i. Dag etter dag bad vi inntrengende til Jehova om at han måtte gjøre det mulig for oss å snakke med far om Jehovas løfter. Jehova hørte vår bønn, for han gav oss mot til å samles hver kveld i stuen, hvor far vanligvis satt og så på fjernsyn. Der pleide mor og vi jentene å lese dagsteksten sammen.
Mor ledet drøftelsen, og etter å ha lest kommentaren bad vi etter tur. Da vår yngste søster, Marie, som var bare fem år, bad, sa hun inntrengende: ’Jehova, vær så snill å bløtgjøre fars hjerte slik at han også kan bli et vitne for deg.’ Det virket som om far ikke hørte etter, for han pleide å skru opp lyden på fjernsynet. Men etter hvert som tiden gikk, begynte han å dempe lyden, og en kveld slo han av fjernsynet.
Den kvelden spurte mor som vanlig hvem det var sin tur til å lese dagsteksten. Til vår store overraskelse sa far: ’Det er min tur.’ Vi ble forbløffet, men sa ingen ting. Mor rakte ham heftet Gransk Skriftene daglig uten å stille noen spørsmål. Etter at far hadde ledet drøftelsen, spurte mor hvem sin tur det var til å be. ’Det er min tur,’ sa far.
Vi var målløse. Midt i bønnen klarte vi ikke lenger å holde tårene tilbake. Far begynte også å gråte, og han bad Jehova om å tilgi ham fordi han hadde spottet Ham. Han bad også mor om å tilgi ham for at han hadde motarbeidet oss.
I 1986 ble det altså slutt på fars motstand. I 1990 flyttet familien vår til Texas i De forente stater. Med tiden innviet far sitt liv til Jehova og ble døpt i vann som symbol på sin innvielse. Sju av oss søstre ble også døpt. I april 1997 ble far utnevnt til en kristen eldste. Fram til denne dag har dagsteksten vært svært viktig for oss som familie, og bønn til Jehova er et fundament for vårt familieliv.»
[Bilder på side 31]
1. Fire døtre som er pionerer i Mexico. Marie foran
2. Juanita og Isaac Adame sammen med noen av barna sine. Gloria lengst til høyre