Opplysninger

◼ Tilbudet fra 1. til 17. oktober: Vakttårnet og Våkn opp! Tilby Hva krever Gud av oss? til dem som viser interesse, og gå spesielt inn for å starte bibelstudier. Fra 18. oktober til 14. november: Spesiell kampanje med Hold deg våken! Fra 15. til 30. november: Hør på den store Lærer eller Hva krever Gud av oss? Desember: Det største menneske som noen gang har levd. Et alternativt tilbud kan være Min bok med fortellinger fra Bibelen, Bibelen — Guds eller menneskers ord? eller Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Januar: En hvilken som helst bok som er utgitt før 1990, hvis menigheten har noen på lager. Ellers kan alle tilby Menneskets søken etter Gud.

◼ Innlegget i denne utgaven av Vår tjeneste for Riket er planen for den teokratiske tjenesteskolen i 2005. Ta vare på det, så du kan ha det for hånden gjennom hele 2005.

◼ Avdelingskontoret effektuerer ikke litteraturbestillinger som enkeltpersoner i menigheten sender inn. Den presiderende tilsynsmann bør sørge for at det hver måned før litteraturbestillingen blir sendt til avdelingskontoret, blir opplyst om det i menigheten, slik at alle som er interessert i å skaffe seg bestemte publikasjoner, kan få sagt fra til litteraturtjeneren. Husk hvilke publikasjoner som regnes som spesielle artikler og bare skal bestilles etter en konkret bestilling fra noen i menigheten.

Områdestevnene i 2005

1. til 3. juli

OSLO (LetoHallen, Gardermoen Messe- og Konferansesenter): Kretsene 1, 2, 3 og 4a

TRONDHEIM (Nidarøhallen):

Kretsene 7b og 8

8. til 10. juli

ALTA (Finnmarkshallen): Kretsene 9 og 10

STAVANGER (Stavanger Idrettshall): Kretsene 4b, 5, 6 og 7a

Den teokratiske tjenesteskoles repetisjon

Spørsmålene nedenfor vil bli drøftet muntlig på den teokratiske tjenesteskolen i uken fra 25. oktober 2004. Skoletilsynsmannen vil lede en 30-minutters repetisjon basert på stoff som har vært behandlet på skolen i uken fra 6. september til og med uken fra 24. oktober 2004. [Merk: Der det ikke står noen henvisninger etter spørsmålet, må du selv finne ut hvor svarene står. — Se Dra nytte av den teokratiske tjenesteskolen, sidene 36 og 37.]

TALEREGENSKAPER

1. Hvordan kan vi la tonen være positiv når vi holder en tale om et trekk ved vår kristne virksomhet? [be s. 203, avsn. 3, 4] Hvis vi har tillit til at våre trosfeller elsker Jehova og ønsker å behage ham, vil denne tilliten komme til uttrykk i det vi sier. (2. Tess. 3: 4, 5; Filem. 21) Selv når det er nødvendig med tilrettevisninger, kan tonen i talen være positiv hvis vi legger hovedvekten på hvordan vi kan unngå å gjøre oss skyldig i urett oppførsel, hvordan vi kan overvinne vanskeligheter, og hvordan Jehovas krav beskytter oss. (Sal. 119: 9—11)

2. Hva vil det si å repetere, og hvorfor er det viktig? [be s. 206, avsn. 1—4] Å repetere vil si å gjenta tanker som vi spesielt vil at tilhørerne skal huske. Jehova Gud og Jesus Kristus har ved sitt eksempel vist hvordan repetisjon bør brukes. (5. Mos. 6: 5; 10: 12; 11: 13; Mark. 9: 34—37; 10: 35—45) Hvis våre tilhørere husker det vi sier, kan det ha innvirkning på hva de tror, og hvordan de lever.

3. Hvordan kan vi framheve temaet for talene våre? [be s. 210, avsn. 1—5, rammen] Når vi utarbeider talen, bør vi velge ut hovedpunkter og supplerende opplysninger som virkelig bidrar til å utdype temaet. I løpet av framføringen bør vi gjenta synonymer til nøkkelord eller tanker i temaet.

4. Hvordan kan vi avgjøre hva som er hovedpunktene i en tale vi har fått i oppdrag å holde? [be s. 212, avsn. 1—4] Vi kan avgjøre hva som er hovedpunktene, ved for det første å vurdere hva tilhørerne vet om emnet. For det andre bør vi ha klart for oss hvorfor vi ønsker å tale til disse tilhørerne om det emnet vi har tenkt å tale over. Det at vi vurderer stoffet på bakgrunn av disse to tingene, vil hjelpe oss til å beholde bare det som trengs.

5. Hvorfor bør vi passe på at vi ikke har for mange hovedpunkter? [be s. 213, avsn. 2—4] Det er viktig at tilhørerne får nok tid til å sette seg inn i hvert hovedpunkt, slik at stoffet blir godt innprentet i deres sinn. Hvis tankene er gruppert under bare noen få hovedpunkter og vi behandler disse hver for seg, vil talen være lett å følge og vanskelig å glemme.

OPPDRAG NR. 1

6. Hvilken utvikling i sivilisasjonen før vannflommen kan ha gjort det vanskelig for folk å tro at alt rundt dem skulle ta slutt? [w02 1.3. s. 5, 6] Sivilisasjonen før vannflommen hadde ett språk. (1. Mos. 11: 1) Folk levde i flere hundre år og kunne derfor bygge videre på det de hadde lært i århundrenes løp. Kain var i stand til å bygge en by. (1. Mos. 4: 17) Det ble utrettet ting innen forskjellige kunstarter. (1. Mos. 4: 21) Menneskene hadde utviklet teknologi, som førte til industrier. (1. Mos. 4: 22) Utviklingen på disse områdene og folks livsstil gjorde det vanskelig for dem å gi akt på Noahs forkynnelse «før flommen kom og feide dem alle bort». (Matt. 24: 38, 39; 2. Pet. 2: 5)

7. Hvorfor er det verdt å merke seg at Jesu samtidige tiltalte ham som «Lærer» og ikke som «Helbreder»? (Luk. 3: 12; 7: 40) [w02 1.5. s. 4, avsn. 3; s. 6, avsn. 5] Jesus helbredet alle slags sykdommer og funksjonshemninger, og det var et bevis for at han var Messias. Det gav også folk grunnlag for å tro på løftet om framtidige fysiske helbredelser. (Jes. 33: 24) Men Jesu viktigste arbeid gikk ut på å lære andre om den varige, framtidige løsningen på menneskenes problemer — Guds rike. (Luk. 4: 43)

8. Hvordan framhever Ordspråkene 11: 24, 25 verdien av å delta i tjenesten i så stor utstrekning som en kan? [w02 15.7. s. 30, avsn. 3—5] «De som sprer» ved å forkynne og undervise i Guds Ord, øker sin egen forståelse og verdsettelse av det. De som på den annen side ikke bruker sin kunnskap, står i fare for å miste den kunnskap de har. Så det at vi sjenerøst gir av oss selv i tjenesten, er ikke bare til gagn for andre, men også oss selv.

9. Hvilket moralsk stridsspørsmål oppstod i og med opprøret i Eden, og hvilke konsekvenser har dette opprøret fått? (1. Mos. 3: 1—6) [w02 1.10. s. 5, avsn. 6; s. 6, avsn. 2, 3] Stridsspørsmålet dreide seg om hvorvidt Jehovas herredømme over dem han hadde skapt, var rettmessig. Hadde Skaperen rett til å kreve full lydighet av menneskene? Ville menneskene få det bedre hvis de handlet uavhengig av ham? Opprøret mot Jehovas overherredømme har ført til synd og død, og menneskenes historie har vært preget av krig, urettferdighet, undertrykkelse og lidelse.

10. Hvordan kan vi regne oss fram til årstallet for når den sanne tilbedelse ble gjenopprettet i Jerusalem? [si s. 285, avsn. 5] Kyros’ tiltredelsesår begynte etter at han hadde omstyrtet Babylon i 539 fvt. I sitt første regjeringsår (som regnes fra nisan 538 fvt. til nisan 537 fvt.) utstedte han dekretet om at jødene kunne frigis. (Esra 1: 1—3) «Da den sjuende måneden kom», var jødene tilbake i sine byer. (Esra 3: 1) Det stemmer med det at jødene må ha brukt betydelig tid på å gjøre de nødvendige forberedelser og foreta den lange reisen. Høsten 537 fvt. blir derfor regnet som det tidspunkt da tilbedelsen av Jehova ble gjenopprettet i Jerusalem.

DEN UKENTLIGE BIBELLESNING

11. Hvorfor ble Jehova harm da Bileam gikk med Balaks menn, når det var Han som hadde gitt ham beskjed om å gå med dem? (4. Mos. 22: 20—22) Jehova hadde sagt til Bileam at Bileam ikke skulle forbanne israelittene, men den griske profeten drog av sted i den hensikt å gjøre det for å få en belønning av moabittkongen Balak. (2. Pet. 2: 15; Jud. 11) Det var av denne grunn at Gud ble brennende harm. Bileam viste i likhet med Kain på en egenrådig måte forakt for det som var Guds vilje. (1. Mos. 4: 6—8) [w84 1.8. s. 29, avsn. 2; w04 1.8. s. 27, avsn. 3]

12. Kan mannen til en kristen kvinne gjøre de løftene hun har gitt, ugyldige? (4. Mos. 30: 6—8) Nei, for Jesu etterfølgere er ikke under Moseloven. Jehova handler nå med menneskene som enkeltpersoner når det gjelder løfter, og en kristen ektemann er ikke bemyndiget til å annullere eller ugyldiggjøre dem. En kristen kvinne bør naturligvis ikke avlegge løfter som er i strid med Guds Ord eller de bibelske forpliktelsene hun har overfor sin mann. (Fork. 5: 2—6) [w84 1.8. s. 29, avsn. 4; w04 1.8. s. 27, avsn. 4]

13. Hva står tilfluktsbyene for i vår tid? (4. Mos. 35: 6) [w95 15.11. s. 17, avsn. 8] De står ikke for et eller annet geografisk sted. De er et bilde på den foranstaltning Gud har truffet for at vi skal være beskyttet mot døden, mot den straff vi fortjener fordi vi har brutt hans bud om blodets hellighet. (1. Mos. 9: 6)

14. Skal budet i 5. Mosebok 6: 6—9 om å ’binde Guds lov på hånden og på hodet som et pannebånd’ oppfattes bokstavelig? Nei, ordlyden tyder på at dette har en symbolsk betydning. (2. Mos 13: 9; Ordsp. 7: 2, 3) Israelittene skulle alltid ha Guds bud for øye. De skulle bevare Guds lov i hjertet, lære sine barn den og vise ved sine handlinger (uttrykt ved hendene) at de fulgte den. Folket skulle vise offentlig at de overholdt Jehovas lov, som om den var skrevet på pannen deres, slik at alle kunne se den. [w84 15.9. s. 25, avsn. 1; w04 15.9. s. 26, avsn. 5]

15. Betyr det at ’din kappe ikke ble utslitt’, rett og slett at israelittene fikk nye klær etter hvert? (5. Mos. 8: 4) Nei. Ordningen med mannaen var et vedvarende mirakel. Det samme gjaldt det at klærne ikke ble utslitt og føttene ikke hovnet i løpet av de 40 årene i ørkenen. Hvis klærne bare ble fornyet på vanlig måte, ville det ikke ha vært noe mirakel. [w84 15.9. s. 25, avsn. 2; w04 15.9. s. 26, avsn. 1]