Er det mulig å snakke med de døde?
FOTBALLAG i Brasil søker av og til hjelp gjennom spiritistiske medier. Hvorfor? For å få råd fordi de frykter at en motstander skal vinne. En avis sier at «millioner av mennesker føler seg sterkt tiltrukket av muligheten til å kunne kommunisere direkte med det overnaturlige for å finne løsninger på alle slags problemer». I enkelte land rådfører høytstående politikere, kunstnere og forretningsmenn seg regelmessig med åndene. Mange prøver å rådføre seg med de døde for å bli helbredet eller for å løse et problem i familien eller et økonomisk problem, fordi de tror at de døde er mer opplyst.
Men er det riktig å forsøke å snakke med de døde? Er det egentlig mulig å gjøre det? Og er det noen farer forbundet med det? Du vil kanskje bli forbauset når du får se hva Bibelen sier.
Hva hendte i Sauls tilfelle?
Tenk over denne beretningen fra virkeligheten som vi finner i Bibelen: Fordi kong Saul i det gamle Israel fryktet sin fiende, filisterne, oppsøkte han et spiritistisk medium i En-Dor. Han bad henne om å mane fram den avdøde profeten Samuel. Da Saul hørte hennes beskrivelse av en gammel mann kledd i en kappe, trakk han den slutning at denne skikkelsen var Samuel. Hvilket budskap kom han med? Israel skulle falle i filisternes hender, og neste dag skulle Saul og sønnene hans være hos «Samuel», noe som antydet at de ville dø i kampen mot filisterne. (1. Samuelsbok 28: 4—19) Gikk det slik?
Ikke helt. Saul ble hardt skadet i kampen mot filisterne, men han døde fordi han begikk selvmord. (1. Samuelsbok 31: 1—4) Og trass i spådommen om at alle Sauls sønner skulle dø sammen med ham, overlevde sønnen Isjbosjet.
Men var det riktig å rådføre seg med de døde? Nei, det var det ikke. Bibelen sier: «Slik døde Saul fordi han hadde vist troløshet mot [Jehova] . . . og fordi han hadde rådspurt dødningeånder [et spiritistisk medium, NW].» (1. Krønikebok 10: 13) Kan vi lære noe av dette? Ja. Saul døde fordi han bad et spiritistisk medium om å rådspørre de døde. Hvorfor? Jo, for når han gjorde det, var han ulydig mot Guds tydelige lov: «Hos deg må . . . ingen . . . spørre gjenferd [et spiritistisk medium, NW] og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde. For alle som gjør slikt, har [Jehova] avsky for.» (5. Mosebok 18: 10—12) Hvorfor er det å søke råd hos de døde avskyelig i Guds øyne? Før vi besvarer det spørsmålet, kan vi spørre:
Er det egentlig mulig?
Hvis noen skal kunne snakke med de døde, må de døde være i live. De må ha en udødelig sjel. Men Bibelen sier: «Og Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» (1. Mosebok 2: 7, EN) Mennesket er derfor en sjel. Det har ikke en udødelig sjel som lever videre etter at kroppen er død. Bibelen sier også: «Den sjel som synder, den skal dø.» (Esekiel 18: 4, GN) Videre sies det: «De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting . . . For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 5, 10.
De døde er derfor ikke mer opplyst, men befinner seg i en ubevisst tilstand. Så det er umulig å snakke med dem. Når vi handler i samsvar med Guds lov og ikke søker råd hos de døde, unngår vi å bli bedratt. Likevel er det mulig å motta budskaper fra åndeverdenen, slik beretningen om kong Saul viser.
Men hva er kilden?
For det første er bedrageri vanlig blant dem som hevder at de kan komme i kontakt med de døde. The World Book Encyclopedia sier: «Det er blitt vist at medier lurer folk ved spiritistiske seanser til å tro at ånder kan kommunisere med de levende. Forskerne kan forklare mye av det som foregår ved slike seanser. Noen medier er for eksempel buktalere. Noen har assistenter eller bruker forskjellige innretninger som skal lure folk. Andre benytter seg av hypnose. Mange av dem som deltar i spiritistiske seanser, har et sterkt ønske om å komme i kontakt med en avdød de hadde kjær. Dette ønske kan få dem til å tro at ethvert budskap som mediet kommer med, er fra åndeverdenen.»
Men er det bare av slike grunner vi bør følge Guds påbud om ikke å søke råd hos de døde? Nei, det å følge Guds påbud vil beskytte oss på en langt viktigere måte. Slike budskaper kommer virkelig fra åndeverdenen, men kilden til dem er mektige skapninger som ønsker å villede menneskene. Bibelen omtaler dem som «ondskapens åndehær» — Satan Djevelen og ulydige engler, kjent som demoner. (Efeserne 6: 12) Da kong Saul oppsøkte det spiritistiske mediet i En-Dor, var det en demon som utgav seg for å være den avdøde profeten Samuel.
Som vi så i tilfellet med Saul, har ikke demonene noe gagnlig å overbringe, og deres tilsynelatende hjelp er kortvarig. Som sin leder, Djevelen, er de løgnere. (Markus 3: 22; Johannes 8: 44) Den avdøde britiske forfatteren sir Arthur Conan Doyle, som også drev med psykisk forskning, skrev i denne forbindelse: «Vi har ulykkeligvis å gjøre med en absolutt kaldblodig løgnaktighet fra onde eller skadelige fornuftutstyrte skapningers side. Jeg antar at enhver som har undersøkt saken, har kommet over eksempler på overlagt bedrag, som av og til er blandet med gode og sanne meddelelser.» (The New Revelation, side 72) Du er selvfølgelig ikke interessert i å bli lurt, er du vel?
Tenk nå over dette: Historien forteller oss om slavehandelen og andre lidelser. Ville noen frivillig godta slike lidelser og ydmykelser? Selvfølgelig ikke. Hvorfor skulle vi da tillate oss selv å bli slaver under onde ånder? De ikke bare lyver, men de berøver folk deres frihet, og de kan til og med forlede dem til å begå voldshandlinger og mord. Den 29 år gamle José i Pernambuco i Brasil sa for eksempel at ’en ånd besatte ham og tvang ham til å drepe sin ett år gamle datter’. Ja, hvis man innlater seg med onde ånder, kan man komme i et slikt slaveri. Akkurat som de ulykkelige slavene i fortiden lengtet etter frihet, burde de som i dag er slaver under demonene, ønske å bli fri. En måte man kan oppnå denne friheten på, er å unnlate å oppsøke spiritistiske medier og ikke forsøke å få snakke med de døde. Er det i det hele tatt . . .
Behov for å snakke med de døde?
Nei, for vi er ikke uten hjelp. I likhet med barn som stoler på at de vil få hjelp av sin far, kan vi tillitsfullt be vår himmelske Far om hjelp, for han hjelper med glede oppriktige mennesker. (Lukas 11: 9—13) Guds profet Jesaja skrev: «Og når de sier til eder: Søk til dødningemanerne [de spiritistiske mediene, NW] og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende? Til ordet og til vitnesbyrdet!» — Jesaja 8: 19, 20, EN.
Ja, vi har et solid grunnlag for å ha tillit til Jehova Gud hvis vi gjør hans vilje og nekter å ha noen form for kontakt med onde ånder. Den kristne disippelen Jakob skrev: «Bøy dere da for Gud! Men stå djevelen imot, så skal han flykte fra dere.» (Jakob 4: 7) En mann som hadde drevet med spiritisme i 28 år, sa etter å ha studert Bibelen sammen med Jehovas vitner: «Vær aldri redd for hva Djevelen kan gjøre med dem som slutter å utøve spiritisme, men stol heller på Jehova Gud.»
Når vi fyller sinnet med sannheten fra Guds Ord og handler i samsvar med det, vil vi kunne «ta på Guds fulle [åndelige] rustning», slik at vi kan «holde stand mot djevelens lumske angrep» og ikke bli slaver under onde åndemakter. (Efeserne 6: 11) Å be regelmessig til Jehova vil i høy grad beskytte oss mot å bli plaget av demoner. — Ordspråkene 18: 10.
Hvor betryggende er det ikke å kjenne sannheten om de dødes tilstand! Døden er som en dyp søvn. (Johannes 11: 11) Og Jesus Kristus gav oss det løfte at de døde skulle få en oppstandelse. — Johannes 5: 28, 29.
En mann som hadde vært spiritist, og hans kone og barn lærte ut fra Bibelen at ingen behøver å forsøke å snakke med de døde eller med noen som utgir seg for å være dem. I likhet med denne familien og mange andre verden over kan også du oppnå åndelig frihet. (Johannes 8: 32) Lær sannheten om de døde og om Guds hensikt med menneskene. Da vil du kunne se fram til Jehovas nye ordning, hvor du vil kunne snakke med dem av dine kjære som har fått en oppstandelse, og du vil kunne glede deg over evig liv under fredelige forhold. — Jesaja 25: 8.
[Bilde på side 4]
Hvem var det egentlig som snakket da kong Saul søkte råd hos den avdøde profeten Samuel?