Hvordan vi kan forkynne på offentlige steder
1. Hvordan etterligner de kristne i vår tid de kristne i det første århundre, og hva har det ført til?
1 I likhet med Jesu første disipler prøver de kristne i vår tid å forkynne det gode budskap overalt hvor det er noen å treffe. (Apg. 16: 13; 17: 17; 20: 20, 21) Når de forkynner på offentlige steder, finner de interesserte personer som de kanskje aldri hadde kommet i kontakt med i hus-til-hus-arbeidet.
2. Hvorfor må vi vise god dømmekraft når vi forkynner på offentlige steder, og hvordan kan vi bidra til god orden?
2 Når vi forkynner på offentlige steder, er det viktig at vi har god dømmekraft. Som regel er det best om vi går fram på en diskré måte. Hvis det for eksempel er for mange forkynnere i det samme området eller i de samme forretningene, kan det være at noen blir urolige eller irriterte. Det kan føre til at arbeidet vårt ikke blir forbundet med den verdighet det fortjener, og at vi ikke oppnår så mye som vi kanskje ellers kunne ha oppnådd. Hva kan gjøres for at dette ikke skal skje? Noen menigheter som har mange områder der man kan forkynne på offentlige steder, har kommet til at det er bra å dele disse områdene inn i egne distriktskart. (1. Kor. 14: 40) Vi kan også bidra til god orden ved at vi bare forkynner i vår egen menighets distrikt, hvis ikke tjenesteutvalget har truffet konkrete avtaler med en annen menighet om å hjelpe til i dens distrikt. — Se Vår tjeneste for Riket for november 1998, side 6, avsnittene 18 og 19.
3. Hvilken framgangsmåte har noen erfart gir gode resultater når de forkynner på offentlige steder?
3 Hvordan vi kan henvende oss til folk: Da Jesus snakket med en samaritansk kvinne ved en brønn, begynte han med en kort bemerkning og sa mer og mer etter hvert som hun viste interesse. (Joh. 4: 7—26) Denne framgangsmåten kan også være fin å bruke i forskjellige situasjoner i vår tid. Noen synes at de blir mer innstilt på å forkynne på offentlige steder hvis de bruker et par minutter på å hilse på folk og vise dem personlig interesse før de kommer inn på budskapet om Riket. De sier noe om et emne av lokal interesse, noe som ofte fører til en liten prat. Når andre gir uttrykk for hva som opptar dem, hører de godt etter. Så går det ikke lang tid før de får sagt noe oppmuntrende om noe som står i Bibelen. — Rom. 15: 4.
4. Hvordan kan vi bygge videre på den interessen vi finner?
4 Følg opp interessen: Hver gang vi har en fin samtale med noen, bør vi prøve å ordne det slik at vi kan stimulere interessen videre. Hvordan kan vi gjøre det? Når samtalen nærmer seg slutten, kan vi kanskje ta fram en notisbok og si: «Det var veldig hyggelig å prate med deg. Er det noen mulighet for at vi kan fortsette en annen gang?» Eller vi kan si: «Jeg skulle gjerne ha vist deg en artikkel som jeg tror du ville like å lese. Kan jeg komme til deg med den der du bor, eller der du jobber?» Noen forkynnere spør ganske enkelt: «Hvilket nummer kan jeg treffe deg på?» Det gir ofte god respons.
5. Hvilket mål bør vi ha når vi forkynner på offentlige steder?
5 Mange som har fått høre om sannheten for første gang på et offentlig sted, har tatt imot tilbudet om et bibelstudium. Slike studier kan bli ledet i vedkommendes hjem, der han jobber, på et passende offentlig sted eller over telefonen. Vårt mål når vi forkynner på offentlige steder, er — som alltid — å starte bibelstudier.