Lyder Bruns oversettelse og «Ungdomsoversettelsen».

De som tok avskrifter av bibelske manuskripter, har undertiden føyd noe til den greske teksten, ja, de har vært mer tilbøyelige til å gjøre det enn til å utelate noe. Ved en omhyggelig tekstforskning har en imidlertid funnet fram til de tilføyelser som er blitt gjort. Det viser seg derfor at de korteste greske tekstene er de mest pålitelige.

Vi bør imidlertid ikke trekke den slutning at teksten i de kristne greske skrifter er blitt vesentlig forandret under overleveringen. En bibelforsker, Jack Finegan, har uttalt: «Det samlede antall manuskripter av Det nye testamente er meget imponerende. . . . Ingen annen gresk bok har på langt nær så mange tekstvitner. Det er sant at det er utallige avvikelser i teksten i de forskjellige manuskriptene av Det nye testamente, men de fleste av dem er av forholdsvis ubetydelig art . . . Ja, grundige bibelforskere har anslått at de avvikelsene som er vesentlige, neppe utgjør mer enn en tusendel av hele teksten.» — Light from the Ancient Past, side 352.

I alle de tilfellene da New World Translation utelater et vers som finnes i King James Version, er det i 1961-utgaven markert ved en tankestrek etterfulgt av det tallet som angir versets nummer. Detaljerte opplysninger om hvilke manuskripter som inneholder verset, og hvilke gamle manuskripter som ikke gjør det, kan en finne i fotnotene i den store ett-binds utgaven av New World Translation. — Se også The Watchtower for 1. februar 1962, sidene 88—92.

● Søylene som hørte til forhallen i Salomos tempel, ble kalt Jakin og Boas. Har disse navnene noen betydning? — J. G., USA.

Ja, det har de. Søylene tjente tydeligvis en symbolsk hensikt. En kan bedre forstå dette når en blir klar over at de var kolossalt store, ettersom hver søyle var over åtte meter høy og nesten to meter i diameter. Søylene var laget av kobber og hadde søylehoder med utsmykninger som var formet som granatepler og liljer. Ettersom de hadde en fremtredende plass foran templets forhall, var disse søylene virkelig iøynefallende. — 1 Kong. 7: 15—22.

Den søylen som sto på høyre side av forhallen, ble kalt Jakin, som betyr «han vil grunnlegge». Søylen som sto på venstre side, ble kalt Boas, som sannsynligvis betyr «i styrke». Ettersom hebraisk leses fra høyre mot venstre, ville en hebreer i fortiden først rette sin oppmerksomhet mot søylen på den høyre siden som hadde navnet Jakin. Deretter ville han legge merke til søylen med navnet Boas. På den måten ville disse navnene tydeligvis gi ham den tanken at «han vil grunnlegge i styrke».

Disse søylene sto fritt og støttet ikke noen del av bygningen. Det ser imidlertid ut til at det som lå til grunn for den betydning navnene deres hadde, var at Gud ville grunnlegge templet i styrke. Det betydde selvfølgelig også at Jehova godkjente den sanne tilbedelse som ble praktisert der.

Opplysninger

Tjenesten på feltet

Jehovas vitner vil i september fortsette med fryktløst å utbre sannheten selv om den er en plage for menneskene. (Jos. 24: 5) De vil også tilby folk boken «Det er umulig for Gud å lyve» sammen med en brosjyre for kr. 4,00.

Ukentlig studium ved hjelp av «Vakttårnet»

Uken fra 11. september: Tilsynsmenn for en lykkelig hjord. Side 392.

Uken fra 18. september: Hjordens lykke avhenger av hyrdens ledelse. Side 397.