Tilhørerne oppmuntret og styrket

UANSETT hvilke problemer Guds tjenere møter, bør de kunne finne oppmuntring i den kristne menighet. Med tanke på det bør de eldste gå inn for å holde taler og gi veiledning som er oppmuntrende. De eldste må vise seg å være «som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land». — Jes. 32: 2.

Hvis du er en eldste, holder du da taler som gir andre trøst og ny styrke? Setter talene dine mot i dem som bestreber seg på å tjene Jehova trofast? Gir de tilhørerne kraft til å fortsette å gjøre Guds vilje trass i folks likegyldighet eller motstand? Hva om noen av tilhørerne er mismodige, sliter med alvorlige økonomiske problemer eller lider av en alvorlig sykdom som det ikke finnes noen kjent kur mot? Du kan ’styrke dine brødre med din munns ord’. — Job 16: 5.

Utnytt den muligheten du har som taler, til å vise dine brødre hvordan de kan få håp og styrke ved å vende seg til Jehova og dra nytte av hans åndelige gaver. — Rom. 15: 13; Ef. 6: 10.

Minn om det Jehova har gjort. En viktig ting du kan gjøre for å sette mot i andre, er å peke på hvordan Jehova har hjulpet sitt folk gjennom vanskeligheter i fortiden. — Rom. 15: 4.

Jehova bad Moses om å sette mot i Josva og styrke ham før israelittene gikk inn i det lovte land, som på den tiden var bebodd av fiendtlige nasjoner. Hvordan gjorde Moses det? I Josvas nærvær minnet han hele nasjonen om det Jehova hadde gjort for dem da de forlot Egypt. (5. Mos. 3: 28; 7: 18) Han trakk også fram de seirene Jehova hadde gitt dem over amorittene. Så formante han Josva: «Vær modig og sterk.» (5. Mos. 31: 1—8) Når du skal oppmuntre dine brødre, hjelper du dem da til å få kraft og styrke ved å minne dem om det Jehova allerede har gjort for dem?

Noen kan være så nedtynget av problemene sine at de lurer på om de noen gang får oppleve Rikets velsignelser. Minn dem om hvor pålitelige Jehovas løfter er. — Jos. 23: 14.

I enkelte land opplever våre brødre at myndighetene forbyr forkynnelsen av det gode budskap. I slike tilfeller kan kjærlige eldste gi sine trosfeller ny styrke ved å vise til det Jesu Kristi apostler opplevde. (Apg. 4: 1 til 5: 42) Og det at de framhever hvordan Gud ledet begivenhetene på Esters tid, vil uten tvil sette mot i brødrene.

Det hender at noen er til stede på menighetsmøtene, men ikke gjør ytterligere framskritt. De føler kanskje at Gud aldri kan tilgi dem fordi de tidligere har levd et dårlig liv. I så fall kan du fortelle om hvordan Jehova behandlet kong Manasse. (2. Krøn. 33: 1—16) Eller du kan fortelle om folk i det gamle Korint som forandret livsførsel, ble kristne og ble erklært rettferdige av Gud. — 1. Kor. 6: 9—11.

Føler enkelte at de problemene de opplever, er tegn på at de har mistet Guds gunst? Kanskje du da kan minne dem om det Job opplevde, og hvordan han ble rikt velsignet fordi han bevarte sin ulastelighet overfor Jehova. (Job 1: 1—22; 10: 1; 42: 12, 13; Sal. 34: 19) Jobs falske trøstere hadde med urette påstått at Job måtte ha begått en eller annen synd. (Job 4: 7, 8; 8: 5, 6) Da Paulus og Barnabas styrket disiplene og «oppmuntret dem til å bli i troen», sa de derimot: «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» (Apg. 14: 21, 22) Du kan i dag på samme måte styrke dem som gjennomgår prøvelser, ved å påpeke at utholdenhet under trengsler er noe som kreves av alle kristne og har stor verdi i Guds øyne. — Ordsp. 27: 11; Matt. 24: 13; Rom. 5: 3, 4; 2. Tim. 3: 12.

Prøv å få dine tilhørere til å tenke over hvordan Jehova har oppfylt sine løfter i deres eget liv. Når de får en slik påminnelse, kan det være at de innser hvordan Jehova allerede har tatt seg av dem personlig, slik han har lovt. I Salme 32: 8 leser vi: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» Ved å oppfordre tilhørerne til å tenke tilbake på hvordan Jehova har ledet eller styrket dem, kan du hjelpe dem til å forstå på en svært personlig måte at Jehova har omsorg for dem, og at han virkelig vil hjelpe dem gjennom enhver prøvelse de for tiden måtte stå overfor. — Jes. 41: 10, 13; 1. Pet. 5: 7.

Vis at du gleder deg over det Gud gjør nå. Når du bestreber deg på å oppmuntre dine brødre, bør du henlede oppmerksomheten på det Jehova gjør akkurat nå. Ved å snakke om disse tingene på en måte som viser at du gleder deg over dem, kan du vekke lignende følelser i tilhørernes hjerte.

Tenk over hvordan Jehova hjelper oss til å mestre livets bekymringer. Han viser oss den beste måten å leve på. (Jes. 30: 21) Han forklarer hvorfor det finnes kriminalitet, urettferdighet, fattigdom, sykdom og død, og han forteller hvordan han skal gjøre slutt på alt dette. Han har gitt oss et kjærlig brorskap. Han skjenker oss det dyrebare privilegium å kunne be til ham. Han betror oss det privilegium å være hans vitner. Han åpner våre øyne så vi kan se at Kristus allerede er blitt innsatt som Konge i himlene, og at de siste dager for den gamle ordning raskt nærmer seg sin ende. — Åp. 12: 1—12.

I tillegg til å minne om disse velsignelsene bør du framheve betydningen av menighetsmøtene og stevnene våre. Når du snakker om disse foranstaltningene på en måte som viser at du virkelig verdsetter dem, styrker du andres beslutning om ikke å unnlate å komme sammen med sine brødre. — Hebr. 10: 23—25.

Rapporter som viser hvordan Jehova velsigner våre anstrengelser i felttjenesten, er også en kilde til styrke. Da Paulus og Barnabas i det første århundre var på vei til Jerusalem, vakte de «stor glede hos alle brødrene» ved å fortelle i detalj om omvendelsen av folk av nasjonene. (Apg. 15: 3) Du kan på samme måte vekke glede hos brødrene ved å fortelle oppbyggende opplevelser.

Du kan oppmuntre andre ytterligere ved å hjelpe dem til å innse verdien av det de gjør. Ros dem for den andelen de har i den kristne tjeneste. Ros slike som ikke kan gjøre så mye på grunn av høy alder eller sykdom, men som trofast holder ut. Minn dem om at Jehova ikke glemmer den kjærlighet de har vist hans navn. (Hebr. 6: 10) En tro som er av prøvd kvalitet, har uvurderlig verdi. (1. Pet. 1: 6, 7) Våre brødre må minnes om dette.

Tal med følelse om vårt håp for framtiden. De inspirerte løftene om ting som skal komme, er en viktig kilde til oppmuntring for alle som elsker Gud. Det kan godt være at de fleste av dine tilhørere har hørt om disse løftene mange ganger. Men den verdsettelse du viser når du snakker om dem, kan gjøre dem mer levende, styrke tilliten til at de vil bli oppfylt, og få tilhørernes hjerte til å strømme over av takknemlighet. Ved å anvende det du har lært på den teokratiske tjenesteskolen, kan du bli flinkere til å vise den rette følelse.

Jehova er selv den viktigste kilden til oppmuntring og styrke for sitt folk. Men du kan samarbeide med ham i å formidle slike velsignelser. Når du taler til menigheten, så gjør god bruk av den muligheten du har til å gjøre dette.