15. Hvorfor lar dåpskandidatene seg døpe i vann?

¹⁵ Når vi innvier oss til Gud gjennom Kristus, gir vi uttrykk for at vi har bestemt oss for å bruke livet til å gjøre Guds vilje slik den kommer til uttrykk i Bibelen. Dåpskandidatene lar seg døpe i vann som symbol på en slik innvielse, akkurat som Jesus ble døpt i Jordan som symbol på at han framstilte seg for Gud. (Matteus 3: 13) Det er verdt å merke seg at Jesus bad ved denne svært viktige anledningen. — Lukas 3: 21, 22.

16. Hvordan kan vi på en passende måte gi uttrykk for glede når noen blir døpt?

¹⁶ Jesu dåp var en alvorlig, men gledelig begivenhet. Slik er det når det gjelder den kristne dåp i dag også. Når noen blir døpt som symbol på sin innvielse til Gud, kan vi gi uttrykk for glede ved å klappe respektfullt og ved å rose dem. Men bifallsrop, plystring og lignende bør unngås av hensyn til den hellighet som er forbundet med denne måten å gi uttrykk for tro på. Vi bør uttrykke vår glede på en verdig måte.

17, 18. Hva hjelper de eldste til å avgjøre om noen er skikket til å bli døpt?

¹⁷ I motsetning til dem som stenker spedbarn, eller som tvinger menneskemasser uten bibelkunnskap til å la seg døpe, tvinger Jehovas vitner aldri noen til å la seg døpe. De døper ikke dem som ikke er skikket til det åndelig sett. Selv før en person kan bli en udøpt forkynner av det gode budskap, må kristne eldste forvisse seg om at vedkommende forstår Bibelens grunnleggende lære, lever i samsvar med den og kan svare bekreftende på et slikt spørsmål som: «Ønsker du virkelig å være et av Jehovas vitner?»

¹⁸ Når noen har en meningsfylt andel i forkynnelsesarbeidet og gir uttrykk for at de ønsker å bli døpt, har kristne eldste som oftest samtaler med dem for å forvisse seg om at de er troende, at de har innviet seg til Jehova, og at de oppfyller de kravene Gud stiller til dem som skal bli døpt. (Apostlenes gjerninger 4: 4; 18: 8) De besvarer med egne ord over 100 spørsmål om Bibelens lære, noe som hjelper de eldste til å avgjøre om dåpskandidatene oppfyller de bibelske kravene for å bli døpt. Det kan være noen som ikke er skikket, og de får derfor ikke bli døpt.

Er det noe som holder deg tilbake?

19. Hvem er det som blir Jesu medarvinger, i betraktning av det som står i Johannes 6: 44?

¹⁹ Mange av dem som er blitt tvunget til massedåp, har kanskje lært at de kommer til himmelen når de dør. Men Jesus sa om dem som følger i hans fotspor: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Jehova har dratt 144 000 til Jesus Kristus for at de skal være hans medarvinger i det himmelske rike. Tvungen dåp har aldri helliget noen til en slik ærefull plass i Guds ordning. — Romerne 8: 14—17; 2. Tessaloniker 2: 13; Åpenbaringen 14: 1.

20. Hva kan være til hjelp for enkelte som ennå ikke er døpt?

²⁰ Særlig siden midten av 1930-årene har en stor skare som håper å få overleve «den store trengsel» og leve evig på jorden, sluttet seg til dem som tilhører Jesu «andre sauer». (Åpenbaringen 7: 9, 14; Johannes 10: 16) De er skikket til å bli døpt fordi de har innrettet sitt liv etter Guds Ord og elsker Gud av ’hele sitt hjerte, sin sjel, sin styrke og sitt sinn’. (Lukas 10: 25—28) Noen er klar over at Jehovas vitner ’tilber Gud med ånd og sannhet’, men de har ennå ikke fulgt Jesu eksempel ved å la seg døpe og på den måten offentlig gitt til kjenne at de oppriktig elsker Jehova og viser ham udelt hengivenhet. (Johannes 4: 23, 24; 5. Mosebok 4: 24; Markus 1: 9—11) Hvis de ber oppriktige og konkrete bønner angående dette viktige skrittet, kan de bli ansporet og få mot til å innrette seg etter Guds Ord, foreta en uforbeholden innvielse til Jehova Gud og bli døpt.

21, 22. Hvorfor unnlater noen å innvie seg og bli døpt?

²¹ Noen holder seg tilbake fra å innvie seg og la seg døpe fordi de er så oppslukt av verdslige anliggender eller av å skaffe seg materiell rikdom at de har begrenset tid til åndelige ting. (Matteus 13: 22; 1. Johannes 2: 15—17) Hvilken glede ville de ikke ha erfart om de hadde forandret innstilling og fått andre mål! Hvis de hadde nærmet seg Jehova, ville de ha blitt åndelig beriket, fått hjelp til å gjøre bekymringene sine mindre og erfart den fred og tilfredshet det gir å gjøre Guds vilje. — Salme 16: 11; 40: 8; Ordspråkene 10: 22; Filipperne 4: 6, 7.

²² Andre sier at de elsker Jehova, men de unnlater å innvie seg og bli døpt fordi de tror at de på den måten kan unngå å bli krevd til ansvar. Men hver enkelt av oss må avlegge regnskap overfor Gud. Allerede da vi hørte ordet om Jehova, fikk vi et ansvar. (Esekiel 33: 7—9; Romerne 14: 12) Israelittene i gammel tid ble som et ’utvalgt folk’ født inn i en nasjon som var innviet til Jehova, og de var derfor forpliktet til å tjene ham trofast i samsvar med hans veiledning. (5. Mosebok 7: 6, 11) Ingen blir født inn i en slik nasjon i dag, men hvis vi har fått korrekt bibelsk undervisning, må vi vise tro og handle i samsvar med det vi har lært.

23, 24. Hva kan få noen til å nøle med å la seg døpe?

²³ Noen vegrer seg for å bli døpt fordi de er redd for at de ikke har nok kunnskap. Vi har imidlertid alle mye å lære, for ’menneskene kan aldri utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet fra begynnelsen til enden’. (Forkynneren 3: 11) Tenk på tilfellet med den etiopiske evnukken. Selv om han som proselytt hadde en viss kjennskap til Skriftene, kunne han ikke svare på alle spørsmål angående Guds hensikter. Men etter at han hadde lært om Jehovas foranstaltning for frelse gjennom Jesu gjenløsningsoffer, ble han straks døpt i vann. — Apostlenes gjerninger 8: 26—38.

²⁴ Noen nøler med å innvie seg til Gud fordi de frykter at de ikke skal klare å leve opp til sin innvielse. Den 17 år gamle Monique sier: «Jeg har nølt med å bli døpt fordi jeg har vært redd for at jeg ikke skulle klare å leve opp til min innvielse.» Men hvis vi setter vår lit til Jehova av hele vårt hjerte, ’gjør han våre stier rette’. Han hjelper oss til å ’fortsette å vandre i sannheten’ som trofaste innviede tjenere. — Ordspråkene 3: 5, 6; 3. Johannes 4.

25. Hvilket spørsmål bør vi nå tenke over?

²⁵ Hvert år er det tusener som blir tilskyndt til å innvie seg og bli døpt fordi de har fått ubetinget tillit til Jehova og oppriktig kjærlighet til ham. Og alle innviede tjenere for Gud ønsker å være trofaste mot ham. Vi lever imidlertid i kritiske tider og blir utsatt for forskjellige trosprøver. (2. Timoteus 3: 1—5) Hvordan kan vi leve opp til vår innvielse til Jehova? Det blir drøftet i den neste artikkelen.

Fortsett å tjene Jehova med et fast hjerte

«Mitt hjerte er fast, Gud, mitt hjerte er fast.» — SALME 57: 7.

1. Hvordan kan vi ha den samme overbevisning som David hadde?

JEHOVA kan hjelpe oss til å holde standhaftig fast ved den sanne kristne tro som innviede tjenere for ham. (Romerne 14: 4) Vi kan derfor ha den samme overbevisning som salmisten David gav uttrykk for da han sang: «Mitt hjerte er fast, Gud.» (Salme 108: 1) Hvis vårt hjerte er fast, blir vi motivert til å leve opp til vår innvielse til Gud. Og når vi ser hen til ham for å få veiledning og styrke, kan vi forbli urokkelige og faste i vår beslutning om å bevare vår ulastelighet, idet vi «alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning». — 1. Korinter 15: 58.

2, 3. Hva ligger det i Paulus’ befalinger i 1. Korinter 16: 13?

² Apostelen Paulus’ ord til Jesu etterfølgere i det gamle Korint gjelder så avgjort også de kristne i vår tid: «Hold dere våkne, stå fast i troen, oppfør dere som menn, bli sterke!» (1. Korinter 16: 13) På gresk står alle disse befalingene i nåtid og uttrykker således vedvarende handling. Hva ligger det i denne formaningen?

³ Vi kan ’holde oss våkne’ åndelig sett ved å stå Djevelen imot og holde oss nær til Gud. (Jakob 4: 7, 8) Tillit til Jehova hjelper oss til å være forent og til å ’stå fast i den kristne tro’. Alle blant oss — også de mange kvinnene — ’oppfører seg som menn’ ved modig å tjene Gud som Rikets forkynnere. (Salme 68: 11) Vi ’blir sterke’ når vi stadig ser hen til vår himmelske Far for å få styrke til å gjøre hans vilje. — Filipperne 4: 13.

4. Hvilke skritt går forut for den kristne dåp?

⁴ Vi tok standpunkt for sannheten da vi uten forbehold innviet oss til Jehova og ble