Bruk av disposisjon

TANKEN på å tale ut fra en disposisjon virker skremmende på mange. De føler seg tryggere hvis de har skrevet ned eller lært utenat alt de skal si.

Men i virkeligheten snakker vi alle uten manuskript hver eneste dag. Vi gjør det når vi prater med familie og venner. Vi gjør det når vi deltar i felttjenesten. Og vi gjør det når vi ber inderlige bønner, enten for oss selv eller på vegne av en gruppe.

Når du holder en tale, spiller det da noen rolle om du bruker et fullt manuskript eller en disposisjon? Selv om det kan være lettere å komme med nøyaktige uttalelser og bruke velvalgte formuleringer når en leser fra et manuskript, er det vanskeligere å nå tilhørernes hjerte når en bruker en slik framføringsmåte. Når du leser mer enn noen få setninger, blir gjerne tempoet og tonefallet annerledes enn det som er din naturlige, konverserende stil. Hvis du er mer opptatt av papirene dine enn av tilhørerne, kan det være at mange ikke lytter så oppmerksomt som de ville ha gjort hvis de hadde følt at du virkelig tenkte på dem og tilpasset stoffet til deres livssituasjon. For at talen virkelig skal være motiverende, er det best å tale uten fullt manuskript.

Tanken bak den teokratiske tjenesteskolen er at den skal hjelpe oss i hverdagen. Når vi treffer venner, trekker vi ikke fram et stykke papir og leser opp tankene våre for dem for å være sikker på at vi ordlegger oss best mulig. I felttjenesten har vi ikke med oss et manuskript til opplesning, av frykt for at vi ellers kunne glemme noen punkter som vi hadde tenkt å gjøre folk kjent med. Når du framfører demonstrasjoner på skolen om hvordan en kan forkynne under slike forhold, bør du øve deg på å snakke så naturlig som mulig. Med god forberedelse vil du oppdage at en disposisjon, som du enten har skrevet ned eller bare har utformet i tankene, vanligvis er nok til å minne deg om de hovedtankene du har planlagt å drøfte. Men hvordan kan du få den selvtilliten du trenger for å tale ut fra en disposisjon?

Organiser tankene. For å kunne bruke en disposisjon når du taler, må du organisere tankene. Det betyr ikke at du skal velge ut de ordene du planlegger å bruke. Det betyr ganske enkelt at du skal tenke før du taler.

I hverdagen kan det hende at en impulsiv person buser ut med ting som han senere skulle ønske at han ikke hadde sagt. En annen kan snakke i hytt og vær og hoppe fra den ene tanken til den andre. Begge disse tendensene kan du unngå hvis du stopper opp og lager en enkel disposisjon i tankene før du begynner å snakke. Ha først målet klart for deg, finn deretter ut hvilke skritt du må ta for å nå det, og begynn så å snakke.

Er du i ferd med å forberede deg til felttjenesten? Ta deg ikke bare tid til å pakke feltvesken, men også til å organisere tankene. Hvis du bestemmer deg for å bruke en av de foreslåtte presentasjonene i Vår tjeneste for Riket, bør du lese over den flere ganger for at hovedtankene skal feste seg. Uttrykk kjernen i presentasjonen med én eller to korte setninger. Tilpass ordlyden til din egen måte å snakke på og til forholdene i distriktet. Det kan være nyttig å tenke ut en disposisjon. Hva kan den omfatte? (1) Som innledning kan du komme inn på noe som mange i lokalsamfunnet er opptatt av. Oppfordre beboeren til å uttale seg. (2) Ha i tankene noe konkret du kan si om emnet; ta med ett eller to skriftsteder som viser hva Gud har lovt å gjøre for å ordne opp i situasjonen. Hvis anledningen byr seg, bør du understreke at han skal gjøre dette ved hjelp av sitt rike, sin himmelske regjering. (3) Tilskynd beboeren til å foreta seg noe på grunnlag av det dere har drøftet. Du kan tilby litteratur og/eller et bibelstudium og treffe en konkret avtale om å fortsette drøftelsen.

Den eneste disposisjonen som du antagelig trenger for å holde en slik presentasjon, er en som du har utformet i tankene. Hvis du ønsker å rådføre deg med en skrevet disposisjon før det første besøket, vil disposisjonen sannsynligvis inneholde bare noen få ord til bruk under innledningen, en henvisning til ett eller to skriftsteder og en kort bemerkning om hva du vil ha med i avslutningen. Ved å utarbeide og bruke en slik disposisjon kan vi unngå å snakke i hytt og vær. Vi kan i stedet overbringe et klart budskap som er lett å huske.

Hvis du stadig blir møtt med et bestemt spørsmål eller en bestemt innvending i ditt distrikt, kan det være nyttig å foreta undersøkelser omkring det emnet. Vanligvis trenger du ikke mer enn to—tre grunnleggende punkter sammen med noen skriftsteder som danner grunnlaget for dem. «Bibelske samtaletemaer» eller underoverskrifter i Resonner ut fra skriftene gir deg kanskje akkurat den disposisjonen du trenger. Det kan være at du finner et godt sitat fra en annen kilde som du gjerne vil ha med. Lag en kort skrevet disposisjon, heft ved en fotokopi av sitatet og oppbevar dette i feltvesken. Når en beboer kommer med spørsmålet eller innvendingen, kan du si at du er glad for å få anledning til å oppgi en grunn for det du tror på. (1. Pet. 3: 15) Bruk disposisjonen som grunnlag for det svaret du kommer med.

Når du skal lede familien, en bokstudiegruppe eller menigheten i bønn, er det også nyttig å organisere tankene. Ifølge Lukas 11: 2—4 gav Jesus sine disipler en enkel disposisjon for en meningsfylt bønn. Ved innvielsen av templet i Jerusalem bad Salomo en lengre bønn. Han hadde tydeligvis tenkt over på forhånd hva han skulle si. Han henledet først oppmerksomheten på Jehova og hans løfte til David, så på templet og så i tur og orden på bestemte situasjoner og grupper av mennesker. (1. Kong. 8: 22—53) Vi kan lære av disse eksemplene.

En disposisjon til en tale bør være enkel. Skal du lage en disposisjon til en tale? Hvor mye bør den inneholde?

Husk at meningen med en disposisjon er at den skal hjelpe deg til å huske tanker. Du føler kanskje at det kan være nyttig å skrive ned noen få setninger til bruk som innledning. Men utover det bør du fokusere på tanker, ikke ord. Hvis du skriver ned disse tankene i form av setninger, bør du helst bruke korte setninger. De få hovedpunktene du har tenkt å utdype, bør tre tydelig fram i disposisjonen. Du kan skrive dem med store bokstaver, understreke dem eller merke dem av med merkepenn. Under hvert hovedpunkt kan du føre opp de tankene du vil bruke for å utdype det. Noter henvisninger til de skriftstedene du har tenkt å lese. Det er vanligvis best å lese dem fra selve Bibelen. Skriv opp de illustrasjonene du vil bruke. Du har kanskje også funnet et betydningsfullt sitat fra en verdslig kilde som det kan passe å ha med. Gjør notatene omfattende nok til at du kan overbringe konkrete opplysninger. Disposisjonen vil være enklere å bruke hvis den er ryddig.

Noen bruker disposisjoner som er svært kortfattede. En disposisjon kan bestå av noen få nøkkelord, henvisninger til skriftsteder som taleren har tenkt å sitere etter hukommelsen, og tegninger eller bilder som hjelper ham til å huske tanker. Med disse enkle notatene kan en taler presentere punktene i logisk rekkefølge og på en konverserende måte. Det er det som er målet med denne leksjonen.

På sidene 39 til 42 i denne boken finner du et kapittel som heter «Hvordan du kan lage en disposisjon». Det er nyttig å lese igjennom det kapitlet når du arbeider med det punktet vi drøfter her, «Bruk av disposisjon».

Hvordan disposisjonen skal brukes. Målet ditt nå er imidlertid ikke bare å utarbeide en disposisjon til en tale. Det er å bruke disposisjonen effektivt.

Det første du gjør med disposisjonen, er å bruke den når du forbereder deg på å framføre talen. Se på temaet, les over hovedpunktene og minn deg selv om hvilken tilknytning hvert hovedpunkt har til temaet. Merk deg hvor mye tid du kan bruke på hvert hovedpunkt. Gå så tilbake og studer det første hovedpunktet. Se over de argumentene, skriftstedene, illustrasjonene og eksemplene du har tenkt å bruke for å utdype det punktet. Gjennomgå stoffet flere ganger inntil du har den delen av talen klart for deg. Gjør det samme med hvert av de andre hovedpunktene. Tenk over hva du om nødvendig kan utelate for å holde deg innenfor den tildelte tiden. Gjennomgå så hele talen. Fokuser på tankene, ikke ordene. Ikke lær talen utenat.

Når du framfører talen, bør du kunne ha god øyekontakt med tilhørerne. Etter at du har lest et skriftsted, bør du vanligvis kunne resonnere ut fra det ved å bruke Bibelen, men uten å gå tilbake for å rådføre deg med notatene. Det forholder seg på samme måte med illustrasjoner. Når du bruker en illustrasjon, så fortell den slik du ville ha fortalt den til noen venner, i stedet for å lese den opp. Ikke se på notatene for hver setning du skal si. Tal fra hjertet, så du kan nå hjertet til dem som hører på deg.

Når du behersker kunsten å tale ut fra en disposisjon, vil du ha tatt et viktig skritt på veien mot å bli en dyktig taler.