Bevar menighetens fred og renhet

HVERT år strømmer tusener til Jehovas hus for ren tilbedelse, som en oppfyllelse av Bibelens profetier. (Mi 4:1, 2) Vi er svært glade for å kunne ønske dem velkommen til «Guds menighet». (Apg 20:28) Disse nye verdsetter muligheten til å tjene Jehova sammen med oss og oppleve det rene og fredelige miljøet i vårt åndelige paradis. Guds hellige ånd og den fornuftige veiledningen i hans Ord hjelper oss til å bevare freden og holde menigheten ren. – Sal 119:105; Sak 4:6.

² Ved å anvende Bibelens prinsipper tar vi på «den nye personlighet». (Kol 3:10) Vi legger små konflikter og personlige uoverensstemmelser bak oss. Ved å ha Jehovas syn på tingene motstår vi påvirkning fra verden som kan skape splittelse, og arbeider i forening som et internasjonalt brorskap. – Apg 10:34, 35.

³ Likevel kan det fra tid til annen oppstå problemer som berører freden og enheten i menigheten. Hva kommer det av? I de fleste tilfellene skyldes det at noen lar være å følge bibelske råd. Vi må fortsatt kjempe med våre ufullkomne tilbøyeligheter. Ingen av oss er syndfrie. (1. Joh 1:10) Noen kan begå et feiltrinn som kan føre moralsk eller åndelig urenhet inn i menigheten. Vi kan fornærme en annen med tankeløse ord eller handlinger, eller vi kan ta anstøt på grunn av det en annen har sagt eller gjort. (Rom 3:23) Hva kan vi gjøre for å rette på tingene i slike tilfeller?

⁴ Jehova har i sin kjærlighet tenkt på alt dette. Hans Ord inneholder råd om hva vi kan gjøre når det oppstår problemer. Det er mulig å få personlig hjelp fra kjærlige åndelige hyrder, de eldste. Når vi følger den bibelske veiledningen de gir, kan vi gjenopprette et godt forhold til andre og fortsette å ha Jehovas godkjennelse. Hvis vi blir rettledet eller irettesatt fordi vi har gjort noe galt, kan vi være sikre på at slik korrigering er et uttrykk for at vår himmelske Far er glad i oss. – Ordsp 3:11, 12; Hebr 12:6.

HVORDAN MINDRE UOVERENSSTEMMELSER KAN LØSES

⁵ Av og til kan det oppstå personlige konflikter eller mindre uoverensstemmelser mellom enkeltpersoner i menigheten. Det bør raskt ordnes opp i slike problemer i en kjærlig ånd. (Ef 4:26; Fil 2:2–4; Kol 3:12–14) Du vil høyst sannsynlig oppdage at problemer som berører ditt forhold til en annen i menigheten, kan løses ved at du følger apostelen Peters råd om at vi skal ha «inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mengde synder». (1. Pet 4:8) Bibelen sier: «Vi snubler alle mange ganger.» (Jak 3:2) Når vi følger den gylne regel ved å gjøre mot andre som vi vil at de skal gjøre mot oss, kan vi vanligvis tilgi og glemme mindre fornærmelser. – Matt 6:14, 15; 7:12.

⁶ Hvis du blir klar over at en annen er blitt fornærmet over noe du har sagt eller gjort, bør du straks ta initiativet til å ordne opp i saken. Husk at dette også berører ditt forhold til Jehova. Jesus formante disiplene sine: «Hvis du kommer med en offergave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la offergaven ligge der foran alteret. Gå først bort og slutt fred med din bror. Kom så tilbake og bær fram offergaven din.» (Matt 5:23, 24) Det hele skyldes kanskje en misforståelse. Ta i så fall initiativet til å åpne kommunikasjonslinjene. God kommunikasjon blant alle i menigheten fører til at det blir mye lettere å hindre misforståelser og løse problemer som oppstår på grunn av menneskelig ufullkommenhet.

Å GI NØDVENDIG BIBELSK VEILEDNING

⁷ Av og til kan tilsynsmennene finne det nødvendig å gi veiledning for å prøve å korrigere en persons tankegang. Det er ikke alltid så lett å gjøre det. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Galatia: «Brødre, hvis noen slår inn på en feil kurs uten å være klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å korrigere og hjelpe ham. Gjør det med mildhet.» – Gal 6:1.

⁸ Som hyrder for hjorden kan tilsynsmennene beskytte menigheten mot mange åndelige farer og kanskje hindre at det oppstår alvorlige problemer. De eldste bør bestrebe seg på å tjene menigheten på en slik måte at de lever opp til det Jehova lovte gjennom Jesaja: «Hver av dem skal være som et ly mot vinden, som et skjul mot det piskende regnet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen fra en mektig klippe i et uttørket land.» – Jes 32:2.

Å MERKE SEG UORDENTLIGE PERSONER

⁹ Paulus advarte mot enkelte som kunne ha en usunn påvirkning på menigheten. Han sa: «Nå gir vi dere veiledning ... om å trekke dere bort fra hver bror som lever et uordentlig liv og ikke retter seg etter den tradisjonen dere fikk fra oss.» Han klargjorde denne uttalelsen ved å skrive: «Hvis noen ikke er lydig mot det vi sier i dette brevet, da skal dere merke dere ham og slutte med å omgås ham, for at han kan skamme seg. Se likevel ikke på ham som en fiende, men fortsett å rettlede ham som en bror.» – 2. Tess 3:6, 14, 15.

¹⁰ Det hender at en person viser grov mangel på respekt for Guds normer, selv om han ikke praktiserer en alvorlig synd som kan føre til eksklusjon. Det kan dreie seg om slike ting som å være ekstremt lat, kritisk eller urenslig. Det kan være en som «blander seg bort i ting som [han] ikke har noe med». (2. Tess 3:11) Eller det kan være en som er ute etter å utnytte andre materielt eller søker underholdning som helt klart er upassende. Den uordentlige oppførselen er så alvorlig at den bringer skam over menigheten og kan spre seg til andre kristne.

¹¹ De eldste vil først prøve å hjelpe en uordentlig person ved å gi ham bibelsk veiledning. Men hvis han fortsetter å ignorere bibelske prinsipper trass i gjentatte formaninger, kan de eldste komme fram til at det bør holdes en advarende tale til menigheten. De må bruke god dømmekraft for å kunne avgjøre om en bestemt situasjon er så alvorlig og skaper så stor uro i menigheten at det bør holdes en advarende tale. Taleren vil gi passende veiledning når det gjelder uordentlig oppførsel, men den uordentlige skal ikke nevnes ved navn. De som kjenner til den situasjonen som blir beskrevet i talen, vil unngå sosialt samvær med en slik person, men de vil fortsatt ha åndelig samvær med ham og «rettlede ham som en bror».

¹² Det faste standpunktet som trofaste kristne tar, vil forhåpentligvis hjelpe den uordentlige til å skamme seg over sin oppførsel og få ham til å forandre seg. Når det er tydelig at han har forlatt sin uordentlige kurs, vil det ikke lenger være nødvendig å behandle ham som en som man har merket seg.

HVORDAN MAN HÅNDTERER VISSE ALVORLIGE FEILTRINN

¹³ Det at vi er villige til å overse feil og tilgi, betyr ikke at vi er likegyldige til urette handlinger eller godkjenner dem. Ikke alle feiltrinn kommer av nedarvet ufullkommenhet. Og det er ikke riktig å overse feiltrinn som er mer alvorlige enn små forseelser. (3. Mos 19:17; Sal 141:5) Under lovpakten var noen synder mer alvorlige enn andre, og slik er det også i den kristne ordning. – 1. Joh 5:16, 17.

¹⁴ Jesus beskrev en bestemt framgangsmåte som man bør følge for å løse alvorlige problemer som kan oppstå mellom kristne. Legg merke til de skrittene han beskrev: «Hvis din bror synder mot deg, [1] så gå og snakk med ham på tomannshånd om det gale han har gjort. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, [2] ta da med deg én eller to til, slik at man kan få klarhet i saken etter to eller tre vitners utsagn. Hvis han ikke hører på dem, [3] så si det til menigheten. Hvis han ikke engang hører på menigheten, skal han være for deg som et menneske fra nasjonene og som en skatteoppkrever.» – Matt 18:15–17.

¹⁵ Den illustrasjonen som Jesus deretter brukte, og som står nedskrevet i Matteus 18:23–35, tyder på at en av de syndene som drøftes i Matteus 18:15–17, har å gjøre med økonomiske spørsmål eller eiendomsforhold – for eksempel at noen unnlater å betale tilbake et lån eller gjør seg skyldig i bedrageri. Det kan også dreie seg om baktalelse, som skader en persons gode navn og rykte.

¹⁶ Hvis du har beviser for at noen i menigheten har begått en slik synd mot deg, bør du ikke være for snar til å henvende deg til de eldste for å be dem om å gripe inn. Som Jesus sa, bør du først snakke med den du vil komme med en klage mot. Dere to bør forsøke å løse problemet alene, uten å blande inn noen andre. Husk at Jesus ikke sa: ‘Gå bare én gang og snakk med ham om det gale han har gjort.’ Hvis overtrederen ikke innrømmer det gale han har gjort, og ikke ber om tilgivelse, bør du vurdere å snakke med ham igjen senere. Hvis det kan ordnes opp i saken på denne måten, vil han helt sikkert sette pris på at du ikke har fortalt andre om hans synd og skadet hans gode navn og rykte i menigheten. Du vil ha «vunnet din bror».

¹⁷ Hvis overtrederen påtar seg ansvaret for det han har gjort, ber om tilgivelse og tar skritt for å ordne opp i det, er det ikke nødvendig å gå videre med saken. Selv om synden var alvorlig, kan de berørte partene ordne opp i en slik sak selv.

¹⁸ Hvis du ikke klarer å vinne din bror ved å snakke med ham «på tomannshånd» om det gale han har gjort, kan du gjøre som Jesus sa – ‘ta med deg én eller to til’ og snakke med ham igjen. De du tar med deg, bør også ha som mål å vinne din bror. De bør helst være vitner til den påståtte synden, men hvis det ikke finnes noen øyenvitner, kan du velge å be én eller to andre om å være vitner til samtalen. De har kanskje erfaring med det saken dreier seg om, og de kan være i stand til å fastslå om det virkelig er begått en urett. Eldste som blir valgt til å være vitner, representerer ikke menigheten, ettersom det ikke er eldsterådet som har gitt dem i oppdrag å være det.

¹⁹ Hvis saken ikke er blitt løst etter gjentatte forsøk – du har snakket med ham på tomannshånd, og du har oppsøkt ham sammen med én eller to andre – og du føler at du ikke kan overse det hele, bør du si fra til menighetens tilsynsmenn. Husk at de har som mål å bevare menighetens fred og renhet. Når du har henvendt deg til de eldste, bør du overlate saken til dem og stole på Jehova. Du bør aldri la en annens oppførsel få deg til å snuble eller ta fra deg gleden i tjenesten for Jehova. – Sal 119:165.

²⁰ Hyrdene for hjorden vil granske saken. Hvis det viser seg at den andre har begått en alvorlig synd mot deg, ikke angrer og er uvillig til å gjøre seg rimelige anstrengelser for å ordne opp i saken, kan det bli nødvendig for et domsutvalg å ekskludere overtrederen fra menigheten. På den måten beskytter de hjorden og bevarer menighetens renhet. – Matt 18:17.

BEHANDLING AV SAKER SOM GJELDER ALVORLIGE SYNDER

²¹ I forbindelse med noen alvorlige synder, for eksempel seksuell umoral, utroskap, homoseksuelle handlinger, blasfemi, frafall og avgudsdyrkelse, kreves det mer enn at en krenket part tilgir. (1. Kor 6:9, 10; Gal 5:19–21) Fordi menighetens åndelige og moralske renhet er truet, må det meldes fra om slike alvorlige synder til de eldste, så de kan ta hånd om dem. (1. Kor 5:6; Jak 5:14, 15) Det kan hende at noen går til de eldste for å bekjenne en synd de selv har begått, eller for å si fra om en synd som de vet at en annen har begått. (3. Mos 5:1; Jak 5:16) Uansett hvordan de eldste får kjennskap til at et døpt Jehovas vitne har begått en alvorlig synd, vil to eldste først undersøke saken. Hvis det viser seg at det er noe i det som ble sagt, og det finnes beviser for at det er begått en alvorlig synd, vil eldsterådet utnevne et domsutvalg som består av minst tre eldste, for at de skal behandle saken.

²² De eldste viser aktiv omtanke for hjorden og søker å beskytte den mot elementer som kan forårsake åndelig skade. De bestreber seg også på å gjøre god bruk av Guds Ord for å irettesette dem som har syndet, og hjelpe dem til å bli åndelig friske igjen. (Jud 21–23) Dette er i harmoni med den veiledningen Paulus ga Timoteus. Han skrev: ‘Jeg pålegger deg høytidelig framfor Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde: Du skal irettesette, advare strengt og formane, med all tålmodighet og lærekunst.’ (2. Tim 4:1, 2) Å gjøre dette kan ta mye tid, men det hører med til de eldstes nødvendige arbeid. Menigheten setter pris på deres innsats og er klar over at de «fortjener å bli vist dobbel ære». – 1. Tim 5:17.

²³ I alle de tilfellene der det blir fastslått at det er begått en synd, ønsker tilsynsmennene først og fremst å hjelpe overtrederen til å gjenvinne sin åndelige helse. Hvis han virkelig angrer og de er i stand til å hjelpe ham, vil de gi ham en irettesettelse, enten privat eller med eventuelle vitner i utvalgssaken, til stede. Det tjener til å korrigere ham og vekke sunn frykt hos dem som eventuelt er til stede. (2. Sam 12:13; 1. Tim 5:20) Enhver som blir irettesatt av et domsutvalg, blir pålagt restriksjoner. Det kan hjelpe overtrederen til å fortsette «gå framover på rette stier». (Hebr 12:13) Restriksjonene blir etter hvert opphevet når det er tydelig at han har gjenvunnet sin åndelige helse.

OPPLYSNING OM IRETTESETTELSE

²⁴ Hvis et domsutvalg kommer fram til at en overtreder angrer, men at saken sannsynligvis kommer til å bli kjent i menigheten eller i lokalsamfunnet, eller hvis menigheten trenger å være på vakt overfor den angrende overtrederen, vil det bli gitt en enkel opplysning på tjenestemøtet. Den skal lyde: «[Personens navn] er blitt irettesatt.»

HVIS DET BLIR TRUFFET EN AVGJØRELSE OM EKSKLUSJON

²⁵ I noen tilfeller vil overtrederen ha blitt forherdet i sin syndige handlemåte, slik at han ikke reagerer positivt på de anstrengelsene som blir gjort for å gi ham hjelp. Det kan være at det ikke finnes tilstrekkelige tegn til at han ‘lever på en måte som viser at han angrer’, når domsutvalget har sitt møte med ham. (Apg 26:20) Hva gjør man da? I slike tilfeller må den som ikke angrer, utelukkes fra menigheten, slik at han ikke får ha noe fellesskap med Jehovas rene folk. På den måten fjerner man overtrederens dårlige innflytelse fra menigheten, og man verner om menighetens moralske og åndelige renhet og beskytter dens gode navn og rykte. (5. Mos 21:20, 21; 22:23, 24) Da Paulus ble kjent med den skammelige oppførselen til en mann i menigheten i Korint, formante han de eldste til å ‘overgi et slikt menneske til Satan for at ånden [menighetens ånd] skulle bli frelst’. (1. Kor 5:5, 11–13) Paulus skrev også om andre i det første århundre som ble ekskludert fordi de hadde gjort opprør mot sannheten. – 1. Tim 1:20.

²⁶ Når det er blitt avgjort at en overtreder som ikke angrer, må bli ekskludert, skal et domsutvalg gjøre ham kjent med avgjørelsen og tydelig oppgi den eller de bibelske grunnene til at han blir ekskludert. Samtidig vil de underrette ham om at hvis han mener at det er begått en alvorlig feil under behandlingen av saken, og han ønsker å appellere avgjørelsen, bør han gjøre det ved å skrive et brev der han tydelig oppgir grunnene for å appellere. Han vil få sju dager på seg til å gjøre dette, fra det tidspunktet da han ble informert om utvalgets avgjørelse. Hvis det blir mottatt en appell, vil eldsterådet kontakte kretstilsynsmannen, som vil velge ut kvalifiserte eldste til å tjene i et appellutvalg som skal behandle saken på nytt. De vil gjøre alt de kan for å behandle appellsaken innen én uke etter at brevet ble mottatt. Hvis saken blir appellert, skal man vente med å gi en opplysning om eksklusjonen til menigheten. I mellomtiden har den anklagede ikke anledning til å kommentere eller be på møtene, og han vil ikke få spesielle tjenesteprivilegier.

²⁷ Hensikten med å behandle en appellsak er å vise den anklagede velvilje og gi ham anledning til å gi ytterligere uttrykk for sine synspunkter. Så hvis han med overlegg unnlater å møte opp til behandlingen av appellsaken, vil det bli opplyst om eksklusjonen etter at man har gjort seg rimelige anstrengelser for å få kontakt med ham.

²⁸ Hvis overtrederen ikke ønsker å appellere, vil domsutvalget forklare for ham hvor nødvendig det er å angre, og også hvilke skritt han må ta for å kunne bli gjenopptatt senere. Det er både nyttig og hensynsfullt å gi slik informasjon, og det bør gjøres i håp om at overtrederen skal forandre innstilling og med tiden kunne vende tilbake til Jehovas organisasjon. – 2. Kor 2:6, 7.

OPPLYSNING OM EKSKLUSJON

²⁹ Når det er nødvendig å ekskludere en overtreder som ikke angrer, blir det gitt en kort opplysning som lyder: «[Personens navn] er ikke lenger et av Jehovas vitner.» Dette vil få trofaste brødre og søstre i menigheten til å slutte med å omgås den personen. – 1. Kor 5:11.

Å TREKKE SEG

³⁰ Uttrykket «å trekke seg» betegner at et døpt Jehovas vitne med overlegg nekter å vedkjenne seg et kristent standpunkt ved å erklære at han ikke lenger ønsker å være kjent som et av Jehovas vitner. Eller han kan gi avkall på sin plass i den kristne menighet ved sine handlinger, for eksempel ved å bli en del av en verdslig organisasjon som har formål som er i strid med Bibelen, og derfor blir fordømt av Jehova Gud. – Jes 2:4; Åp 19:17–21.

³¹ Apostelen Johannes skrev om dem som ga avkall på sin kristne tro på hans tid: «De gikk ut fra oss, men de var ikke av vårt slag. Hvis de hadde vært av vårt slag, ville de ha blitt hos oss.» – 1. Joh 2:19.

³² Når en person har trukket seg, står han i et helt annet forhold til Jehova enn en uvirksom kristen, en som ikke lenger deltar i felttjenesten. En person kan ha blitt uvirksom fordi han har unnlatt å studere Guds Ord regelmessig. Eller han kan ha mistet gløden i tjenesten for Jehova som følge av personlige problemer eller forfølgelse. De eldste og andre i menigheten vil fortsette å gi passende åndelig hjelp til en uvirksom kristen. – Rom 15:1; 1. Tess 5:14; Hebr 12:12.

³³ Men hvis en kristen person velger å trekke seg, blir det gitt en kort opplysning til menigheten som lyder: «[Personens navn] er ikke lenger et av Jehovas vitner.» En slik person blir behandlet på samme måte som en som er ekskludert.

GJENOPPTAGELSE

³⁴ En person som er ekskludert, eller en som har trukket seg fra menigheten, kan bli gjenopptatt når han tydelig viser at han angrer, og når han gjennom rimelig tid har vist at han har forlatt sin syndige handlemåte. Han viser at han ønsker å stå i et godt forhold til Jehova. De eldste er nøye med å la det gå lang nok tid – mange måneder, et år eller enda mer, avhengig av omstendighetene – slik at han kan bevise at hans anger er ekte. Når eldsterådet mottar et brev med en anmodning om gjenopptagelse, vil et gjenopptagelsesutvalg snakke med vedkommende. Utvalget vil vurdere om han ‘lever på en måte som viser at han angrer’, og avgjøre om han kan bli gjenopptatt på dette tidspunktet eller ikke. – Apg 26:20.

³⁵ Hvis den som ber om å bli gjenopptatt, ble ekskludert i en annen menighet, vil et lokalt gjenopptagelsesutvalg ha et møte med ham og vurdere anmodningen. Hvis medlemmene av det lokale gjenopptagelsesutvalget mener at han bør bli gjenopptatt, skal de gi sin anbefaling til eldsterådet i den menigheten som opprinnelig behandlet saken. De berørte utvalgene vil samarbeide for å forvisse seg om at de har fått kjennskap til alle fakta, slik at det blir truffet en rettferdig avgjørelse. Selve avgjørelsen om å gjenoppta den ekskluderte blir imidlertid truffet av et gjenopptagelsesutvalg i den menigheten som opprinnelig behandlet saken.

OPPLYSNING OM GJENOPPTAGELSE

³⁶ Når gjenopptagelsesutvalget er overbevist om at den ekskluderte eller den som har trukket seg, viser ekte anger og bør bli gjenopptatt, blir det gitt en opplysning om gjenopptagelsen i den menigheten som opprinnelig behandlet saken. Hvis han nå er i en annen menighet, blir opplysningen gitt der også. Den skal ganske enkelt lyde: «[Personens navn] er gjenopptatt som et av Jehovas vitner.»

SAKER SOM GJELDER DØPTE MINDREÅRIGE

³⁷ Når døpte mindreårige begår alvorlige synder, bør de eldste bli underrettet om dette. Når de eldste behandler tilfeller av alvorlige synder som er begått av en mindreårig, er det best at den unges døpte foreldre er til stede. De bør samarbeide med domsutvalget og ikke forsøke å skjerme den unge overtrederen mot nødvendige disiplinære tiltak. Domsutvalget vil gå inn for å irettesette ham og reise ham opp igjen, slik de gjør når de behandler saker som gjelder voksne overtredere. Men hvis den mindreårige ikke angrer, blir han ekskludert.

NÅR UDØPTE FORKYNNERE BEGÅR ALVORLIGE SYNDER

³⁸ Hva må gjøres om udøpte forkynnere begår alvorlige synder? Ettersom de ikke er døpte Jehovas vitner, kan de ikke bli ekskludert. Men det kan være at de ikke fullt ut forstår Bibelens normer, og vennlig veiledning kan hjelpe dem til å «gå framover på rette stier». – Hebr 12:13.

³⁹ Hvis en udøpt overtreder ikke angrer etter at to eldste har hatt et møte med ham og har forsøkt å hjelpe ham, er det nødvendig å informere menigheten. Det blir gitt en kort opplysning som lyder: «[Personens navn] er ikke lenger anerkjent som udøpt forkynner.» Menigheten vil så betrakte overtrederen som en verdslig person. Selv om han ikke er ekskludert, vil de kristne være forsiktige med å omgås ham. (1. Kor 15:33) Menigheten vil ikke ta imot noen felttjenesterapporter fra ham.

⁴⁰ Med tiden kan det være at en udøpt person som er blitt fratatt sin status som forkynner, ønsker å bli en forkynner igjen. I en slik situasjon vil to eldste ha et møte med ham og vurdere hans åndelige framgang. Hvis han er kvalifisert, blir det gitt en kort opplysning som lyder: «[Personens navn] er igjen anerkjent som udøpt forkynner.»

JEHOVA VELSIGNER FREDELIG OG REN TILBEDELSE

⁴¹ Alle som tilhører Guds menighet i dag, kan glede seg over den åndelige velstanden som Jehova har gitt sitt folk. Våre åndelige beitemarker er virkelig frodige, og vi har rikelig av sannhetens forfriskende vann. Vi nyter også godt av Jehovas beskyttende omsorg gjennom hans teokratiske ordning under Kristi ledelse. (Sal 23; Jes 32:1, 2) Det at vi befinner oss i et slikt åndelig paradis nå i de vanskelige siste dager, gjør at vi føler oss trygge.

⁴² Ved å bevare menighetens fred og renhet fortsetter vi å la sannhetens lys skinne. (Matt 5:16; Jak 3:18) Med Jehovas velsignelse vil vi få den gleden å oppleve at mange flere blir kjent med Jehova og begynner å gjøre hans vilje sammen med oss.