Gå stadig framover
DA DU første gang lærte å anvende bibelske prinsipper, begynte dypt rotfestede tanke-, tale- og atferdsmønstre gradvis å forandre seg. Mye av dette fant sted allerede før du meldte deg inn på den teokratiske tjenesteskolen. Nå har du sannsynligvis kommet så langt at du har innviet ditt liv til Jehova. Betyr det at du kan slutte å gjøre framskritt? Langt ifra. Dåpen er bare en begynnelse.
Disippelen Timoteus tjente allerede som kristen eldste da Paulus sa til ham at han måtte ’grunne på’ både den veiledningen han hadde fått, og de tjenesteprivilegiene han var betrodd. Han måtte «gå helt opp» i disse tingene, for at hans ’framgang kunne være tydelig for alle’. (1. Tim. 4: 12—15) Enten du nettopp har begynt å følge sannhetens vei, eller du har lang erfaring i å leve som kristen, bør du være interessert i å gjøre framskritt.
Kunnskap og forvandling
Ifølge Efeserne 3: 14—19 bad apostelen Paulus om at hans trosfeller fullt ut måtte ’fatte bredden og lengden og høyden og dybden’ av sannheten. Med tanke på det gav Jesus gaver i form av mennesker som skulle undervise menigheten, bringe den i den rette tilstand og bygge den opp. Når vi regelmessig mediterer over Guds inspirerte Ord og får veiledning fra erfarne lærere, kan vi «vokse opp» åndelig sett. — Ef. 4: 11—15.
Denne veksten innebærer at vi blir ’gjort nye i vårt sinns drivkraft’. Det betyr at vi utvikler en sterk mental tilbøyelighet som er i harmoni med Guds og Kristi mentale tilbøyelighet. Det krever at vi stadig lar oss påvirke av deres tankegang, så vi kan «ta på den nye personlighet». (Ef. 4: 23, 24) Når du studerer evangeliene, ser du da i disse beretningene om Kristi liv et mønster som du bør følge? Går du inn for å merke deg bestemte karaktertrekk som Jesus la for dagen, og anstrenger du deg virkelig for å etterligne disse i ditt eget liv? — 1. Pet. 2: 21.
De emnene du kommer inn på når du snakker med andre, kan fortelle noe om i hvilken grad du har gjort slike framskritt. De som har tatt på den nye personlighet, gir seg ikke av med tale som er løgnaktig, krenkende, obskøn eller negativ. Deres tale er i stedet «god til oppbyggelse, . . . så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på». (Ef. 4: 25, 26, 29, 31; 5: 3, 4; Jud. 16) Deres uttalelser og kommentarer både privat og på menighetsmøtene viser at sannheten forandrer deres liv.
Hvis du ikke lenger blir «kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind», er også det et tegn på framgang. (Ef. 4: 14) Hvordan reagerer du for eksempel når verden overøser deg med nye ideer, kampsaker eller former for underholdning? Blir du fristet til å bruke mindre tid på åndelige forpliktelser for å kunne engasjere deg i slike ting? Det kan i så fall hemme din åndelige framgang. Hvor mye mer fornuftig er det ikke å kjøpe tid til åndelige gjøremål! — Ef. 5: 15, 16.
Den måten du behandler andre mennesker på, kan også vitne om åndelig framgang. Har du lært å være ’inderlig medfølende, så du villig tilgir’ dine brødre og søstre? — Ef. 4: 32.
Dine framskritt med hensyn til å gjøre tingene på Jehovas måte bør komme til uttrykk både i menigheten og i hjemmet. I tillegg bør de være åpenbare på skolen, på offentlige steder og på arbeidsplassen. (Ef. 5: 21 til 6: 9) Hvis du i alle slike sammenhenger legger gudgitte egenskaper for dagen i rikere mål, er det tydelig at du går framover.
Bruk den gave du har fått
Jehova har gitt enhver av oss evner og talenter. Han venter at vi skal bruke dem til beste for andre på en slik måte at han kan la sin ufortjente godhet komme til uttrykk gjennom oss. I den forbindelse skrev apostelen Peter: «Alt etter som hver enkelt har fått en gave, skal dere bruke den til å tjene hverandre som gode forvaltere av Guds ufortjente godhet.» (1. Pet. 4: 10) Hvordan tar du deg av din forvaltergjerning?
Peter fortsetter med å si: «Når noen taler, så la ham tale som om det var Guds hellige utsagn.» (1. Pet. 4: 11) Dette verset framhever det ansvaret vi har for å tale i fullstendig harmoni med Guds Ord, slik at Gud blir herliggjort. Den måten vi taler på, bør også herliggjøre Jehova. Undervisningen på den teokratiske tjenesteskolen kan hjelpe deg til å bruke dine evner til å utrette dette — til å herliggjøre Gud ved den måten du hjelper andre på. Hvordan bør du med det for øye vurdere dine framskritt på skolen?
I stedet for å legge vekt på hvor mange punkter du har gjennomgått på veiledningsskjemaet, eller på hvilken type oppdrag du har fått, bør du tenke over i hvilken grad opplæringen har forbedret kvaliteten av det lovprisningsofferet du frambærer. Skolen hjelper oss til å være mer effektive i felttjenesten. Så spør deg selv: «Forbereder jeg meg virkelig på hva jeg skal si i felttjenesten? Har jeg lært å vise personlig interesse for dem jeg forkynner for? Legger jeg grunnlaget for et gjenbesøk ved å reise et spørsmål som jeg lover å besvare neste gang? Hvis jeg studerer Bibelen med noen, går jeg da inn for å bli flinkere til å undervise på en slik måte at jeg når hans hjerte?»
Bedøm ikke framgangen bare ut fra hvilke tjenesteprivilegier du får. Framgangen viser seg ikke i selve oppdraget, men i hva du gjør ut av det. Hvis du har gjennomført et oppdrag som hadde med undervisning å gjøre, kan du spørre deg selv: «Anvendte jeg virkelig lærekunst? Behandlet jeg stoffet på en slik måte at det hadde praktisk verdi for dem som hørte på?»
For å følge formaningen om å bruke den gave du har fått, må du vise initiativ. Tar du initiativet til å samarbeide med andre i felttjenesten? Ser du etter anledninger til å hjelpe medlemmer av menigheten som er nye eller unge eller har dårlig helse? Tilbyr du deg å være med på å gjøre rent i Rikets sal eller å hjelpe til på forskjellige måter på stevnene? Kan du fra tid til annen være hjelpepioner? Er du i stand til å tjene som alminnelig pioner eller å hjelpe til i en menighet som har større behov? Hvis du er en bror, trakter du da etter å oppfylle de bibelske kravene til menighetstjenere og eldste? Din villighet til å tilby hjelp og påta deg ansvar er et tegn på framgang. — Sal. 110: 3.
Den rolle erfaring spiller
Hvis du føler deg utilstrekkelig fordi du mangler erfaring i å leve som kristen, så fatt mot. Guds Ord kan gjøre «den uerfarne vis». (Sal. 19: 7; 119: 130; Ordsp. 1: 1—4) Ved å anvende Bibelens veiledning kan vi dra nytte av Jehovas fullkomne visdom, som har større verdi enn all den lærdom en kan tilegne seg gjennom erfaring alene. Ikke desto mindre skaffer vi oss verdifull erfaring etter hvert som vi går framover i vår tjeneste for Jehova. Hvordan kan vi utnytte denne erfaringen best mulig?
En som har opplevd en rekke forskjellige forhold i livet, kan bli fristet til å tenke: «Jeg har stått overfor denne situasjonen før. Jeg vet hva jeg skal gjøre.» Ville det være et uttrykk for visdom? Ordspråkene 3: 7 advarer: «Bli ikke vis i egne øyne.» Vår erfaring bør avgjort gi oss bedre innsikt i hvilke faktorer vi må ta i betraktning i forskjellige situasjoner i livet. Men hvis vi skal gjøre åndelige framskritt, bør erfaringen hjelpe oss til å erkjenne at vi trenger Jehovas velsignelse for å lykkes. Vår framgang viser seg da, ikke ved at vi møter situasjoner med stor selvsikkerhet, men ved at vi vender oss til Jehova for å få rettledning fra ham. Den viser seg ved at vi stoler på at ikke noe kan skje uten at han tillater det, og ved at vi bevarer et tillitsfullt og hengivent forhold til vår himmelske Far.
Fortsett å strekke deg framover
Selv om apostelen Paulus var en åndelig moden, salvet kristen, var han klar over at han måtte fortsette å ’strekke seg framover’ for å kunne oppnå evig liv. (Fil. 3: 13—16) Har du det samme synet som ham?
I hvilken grad har du gått framover? Bedøm framgangen ut fra hvor godt du har ikledd deg den nye personlighet, hvor fullstendig du har underkastet deg under Jehovas overherredømme, og hvor flittig du bruker dine evner for å ære Jehova. Etter hvert som du drar nytte av den teokratiske tjenesteskolen, bør de egenskapene som Guds Ord framhever, komme stadig tydeligere til uttrykk i den måten du taler og underviser på. Fortsett å konsentrere deg om disse sidene ved din vekst. Ja, gled deg over dem, så din framgang kan være tydelig.