KAIFAS

(Kaifas).

Josef Kaifas var øversteprest da Jesus utførte sin tjeneste på jorden. (Lu 3: 2) Han var øverstepresten Annas’ svigersønn (Joh 18: 13; se ANNAS) og ble innsatt i sitt embete av Valerius Gratus, Pontius Pilatus’ forgjenger, omkring år 18 e.v.t. (Noen mener han ble innsatt så sent som i år 26 e.v.t.) Han ble sittende i embetet helt til omkring år 36, lenger enn noen av sine umiddelbare forgjengere. Dette skyldtes hans diplomatiske dyktighet og hans evne til å samarbeide med de romerske makthaverne. Han og Pilatus skal ha vært gode venner. Kaifas tilhørte saddukeerne. – Apg 5: 17.

Som en av anførerne i en sammensvergelse mot Jesus profeterte Kaifas at Jesus snart skulle dø for nasjonen, en tanke han ikke hadde fra seg selv, og han gikk helhjertet inn for at dette skulle skje. (Joh 11: 49–53; 18: 12–14) Under rettssaken mot Jesus, som ble ført for Sanhedrinet, rev Kaifas i stykker ytterkledningene sine og sa: «Han har spottet Gud!» (Mt 26: 65) Da Jesus stod framfor Pilatus, var Kaifas utvilsomt til stede og ropte: «Pælfest ham! Pælfest ham!» (Joh 19: 6, 11) Han var blant dem som gikk inn for å få satt Barabbas fri i stedet for Jesus (Mt 27: 20, 21; Mr 15: 11), blant dem som ropte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren» (Joh 19: 15), og blant dem som protesterte mot at det over Jesu hode ble satt opp et skilt med innskriften «Jødenes Konge» (Joh 19: 21).

Etter Jesu død fortsatte Kaifas å føre an blant dem som forfulgte den nyopprettede kristne menighet. Apostlene ble slept fram for denne religiøse lederen, og de fikk streng beskjed om å slutte å forkynne. De ble truet og prylt, men gav seg ikke. «I templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne», uansett hva Kaifas sa og gjorde. (Apg 4: 5–7; 5: 17, 18, 21, 27, 28, 40, 42) Kaifas pådrog seg ytterligere blodskyld ved å medvirke til at den rettferdige Stefanus ble henrettet, og deretter utstyrte han Saulus fra Tarsus med introduksjonsbrev, slik at den morderiske kampanjen også kunne bli ført i Damaskus. (Apg 7: 1, 54–60; 9: 1, 2) Men ikke lenge etterpå ble Kaifas avsatt fra sin stilling av den romerske embetsmannen Vitellius.