Jehovas øye «våket over de eldste»

DE ELDSTE i dag må ofte treffe avgjørelser som kan synes å ligge utenfor rekkevidden av deres kunnskap og erfaring. Tenk imidlertid på en situasjon som noen jødiske eldste på Esras tid stod overfor.

Etter at den jødiske rest hadde vendt tilbake fra Babylon, gikk de inn i en uvirksom periode som varte i 16 år. Profetene Haggai og Sakarja klarte å riste jødene ut av apatien, og arbeidet med å gjenoppbygge Jehovas tempel ble gjenopptatt. Men snart ble dette arbeidet truet av persiske embetsmenn. «Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette templet?» spurte motstanderne. — Esra 5: 1—3.

Svaret på dette spørsmålet ville ha stor betydning. Hvis de eldste lot seg skremme, ville gjenoppbyggingen av templet plutselig gå i stå. Hvis de eldste egget opp disse embetsmennene, kunne arbeidet bli forbudt øyeblikkelig. De eldste (uten tvil under ledelse av stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva) formet derfor et taktfullt, men virkningsfullt svar. De minnet embetsmennene om Kyros’ dekret, som lenge hadde vært glemt, og som hadde gitt jødene kongelig tillatelse til å fortsette dette arbeidet. Disse embetsmennene visste at det var persisk politikk aldri å endre en lov som var blitt fastsatt, så de valgte klokelig å unngå å sette seg opp mot et kongelig dekret. Arbeidet kunne derfor fortsette til kong Dareios senere gav sitt offisielle klarsignal. — Esra 5: 11—17; 6: 6—12.

Skyldtes dette forbløffende resultatet menneskelig visdom? Nei, Esras beretning sier at «Guds øye våket over de eldste blant jødene». (Esra 5: 5) Det er tydelig at Jehova ledet både deres svar og den gunstige reaksjonen fra perserkongen. I dag kan kristne eldste på lignende måte se hen til Jehova for å få hans veiledning og ledelse når de må treffe vanskelige avgjørelser eller ha med motstandere å gjøre. Jehova kommer med denne forsikringen i Salme 32: 8: «Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd.»