Virkningsfull bruk av spørsmål

FORDI spørsmål krever en reaksjon — enten muntlig eller mentalt — bidrar de til å engasjere tilhørerne. Spørsmål kan hjelpe deg til å innlede samtaler og få i gang en frisk utveksling av tanker. Som taler og lærer kan du bruke spørsmål for å vekke interesse, for å hjelpe noen til å resonnere over et emne eller for å gi det du sier, større vekt. Når du gjør god bruk av spørsmål, ansporer du andre til å tenke aktivt i stedet for bare å lytte passivt. Ha et mål i tankene, og still spørsmål på en slik måte at du når det.

For å få i gang en samtale. Når du deltar i felttjenesten, bør du gå inn for å oppmuntre folk til å uttale seg, hvis de er villige til å gjøre det.

Mange forkynnere innleder interessante drøftelser ved ganske enkelt å spørre: «Har du noen gang lurt på . . . ?» Når de spør om noe som mange virkelig er opptatt av, får de nesten alltid fine opplevelser i felttjenesten. Selv om spørsmålet dreier seg om noe som den andre ikke har tenkt på, kan det vekke nysgjerrighet. Du kan bringe en lang rekke emner på bane med slike formuleringer som «Hva mener du . . . ?», «Hvordan ser du på . . . ?» og «Tror du . . . ?»

Da evangelisten Filip henvendte seg til en etiopisk hoffmann som leste høyt fra Jesajas profeti, spurte han rett og slett: «Forstår du egentlig det du leser?» (Apg. 8: 30) På bakgrunn av det spørsmålet fikk Filip anledning til å redegjøre for visse sannheter om Jesus Kristus. Noen forkynnere i vår tid har ved hjelp av lignende spørsmål funnet mennesker som virkelig har hungret etter å få en klar forståelse av Bibelens sannhet.

Mange vil være mer innstilt på å lytte til deg hvis de først får anledning til å gi uttrykk for sitt eget syn. Etter at du har stilt et spørsmål, bør du lytte oppmerksomt. Vær vennlig, ikke kritisk, når du kommenterer det den andre sier. Gi ros når du kan gjøre det oppriktig. En gang da en skriftlærd hadde «svart forstandig», roste Jesus ham ved å si: «Du er ikke langt fra Guds rike.» (Mark. 12: 34) Selv om du ikke deler den andres oppfatning, kan du takke ham for at han uttalte seg. Det han sa, kan gjøre deg oppmerksom på en holdning som du bør ta i betraktning når du gjør ham kjent med Bibelens sannhet.

Som en overgang til viktige tanker. Når du taler til en gruppe eller snakker med en enkeltperson, er det fint å bruke spørsmål som leder opp til viktige tanker. Pass på at spørsmålene dreier seg om noe som virkelig har interesse for tilhørerne. Du kan også bruke spørsmål som vekker nysgjerrighet fordi svaret ikke ligger opp i dagen. Hvis du gjør en kort pause etter å ha stilt et slikt spørsmål, vil tilhørerne sannsynligvis lytte med økt interesse til det som kommer etterpå.

Profeten Mika brukte en gang en rekke spørsmål. Etter å ha spurt hva Gud venter av dem som tilber ham, stilte han ytterligere fire spørsmål, som alle rommet et mulig svar. Alle disse spørsmålene bidrar til å gjøre leserne forberedt på det innsiktsfulle svaret som avslutter denne delen av Mikas drøftelse. (Mi. 6: 6—8) Kan du gjøre noe lignende når du underviser? Prøv det.

For å resonnere over et emne. Spørsmål kan brukes for å hjelpe andre til å oppfatte logikken i et resonnement. Det gjorde Jehova da han kom med en alvorlig kunngjøring rettet mot israelittene, slik det er gjengitt i Malaki 1: 2—10. Først sa han til dem: «Jeg har elsket dere.» De verdsatte ikke denne kjærligheten, så han spurte: «Var ikke Esau Jakobs bror?» Deretter pekte han på Edoms øde tilstand som et bevis for at han holdt sin kjærlighet tilbake fra denne nasjonen på grunn av dens ondskap. Han fulgte opp dette med illustrasjoner ledsaget av spørsmål for å understreke hvordan israelittene hadde unnlatt å reagere på hans kjærlighet på rette måte. Noen av spørsmålene er formulert slik at det er som om de troløse prestene stiller dem. Andre er spørsmål som Jehova stiller til prestene. Dialogen engasjerer følelsene og fanger vår oppmerksomhet; logikken er ugjendrivelig; budskapet er uforglemmelig.

Noen talere gjør bruk av virkningsfulle spørsmål på en lignende måte. Selv om det ikke er meningen at tilhørerne skal svare, blir sinnet deres engasjert, som om de deltok i en samtale.

Når vi leder bibelstudier, bruker vi en metode som krever at den interesserte deltar. Det er selvfølgelig best om han ikke bare leser opp de trykte svarene. Still tilleggsspørsmål i en vennlig tone for å resonnere med ham. Når dere kommer inn på sentrale tanker, kan du oppfordre ham til å bruke Bibelen som grunnlag for svarene sine. Du kan også spørre: «Hvordan stemmer det vi nå drøfter, med dette andre punktet som vi har studert tidligere? Hvorfor er det viktig? Hva bør det bety for den måten vi lever på?» Det er mer virkningsfullt at du bruker en slik metode, enn at du gir uttrykk for din egen overbevisning eller selv gir en omfattende redegjørelse. På denne måten hjelper du den interesserte til å tilbe Gud ’med sin fornuft’. — Rom. 12: 1.

Hvis den interesserte ikke helt forstår en bestemt tanke, så vær tålmodig. Han prøver kanskje å sammenholde det du sier, med det han har trodd på i mange år. Det kan være til hjelp å belyse emnet fra en annen synsvinkel. Men noen ganger er det nødvendig å resonnere på et svært grunnleggende plan. Gjør god bruk av Bibelen. Bruk illustrasjoner. Bruk i tillegg enkle spørsmål som ansporer den interesserte til å resonnere over stoffet.

For å få andre til å gi uttrykk for sine innerste følelser. Når folk svarer på spørsmål, gir de ikke alltid uttrykk for hva de egentlig mener. De kommer kanskje bare med de svarene som de tror at du ønsker å høre. Det er nødvendig å ha skjelneevne. (Ordsp. 20: 5) Du kan i likhet med Jesus spørre: «Tror du dette?» — Joh. 11: 26.

Da mange av disiplene forlot Jesus fordi de tok anstøt av det han sa, bad han apostlene om å gi uttrykk for hvordan de så på saken. Han spurte: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» Peter satte ord på det de følte, ved å si: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord; og vi har trodd og fått vite at du er Guds Hellige.» (Joh. 6: 67—69) En annen gang spurte Jesus disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» Han fulgte opp dette med et spørsmål som innbød dem til å gi uttrykk for hva de virkelig mente. «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Du er Kristus, den levende Guds Sønn.» — Matt. 16: 13—16.

Når du leder et bibelstudium, kan det være nyttig å gå fram på lignende måte i visse sammenhenger. Du kan spørre: «Hvordan ser klassekameratene (eller arbeidskameratene) dine på dette spørsmålet?» Deretter kan du spørre: «Hvordan ser du på det?» Når du vet hva den andre virkelig mener, er det lettere for deg å være til størst mulig hjelp som lærer.

For å framheve. Du kan også bruke spørsmål for å gi bestemte tanker større vekt. Det gjorde apostelen Paulus, slik det framgår av Romerne 8: 31, 32: «Når Gud er for oss, hvem vil da være imot oss? Han som ikke engang sparte sin egen Sønn, men overgav ham for oss alle, hvorfor skal han ikke også, sammen med ham, i sin godhet gi oss alt annet?» Legg merke til at hvert av disse spørsmålene bygger på den setningen som står like foran det.

Etter at profeten Jesaja hadde nedskrevet Jehovas dom mot Babylons konge, gav han uttrykk for sterk overbevisning ved å tilføye: «Det er hærstyrkenes Jehova som har truffet en beslutning, og hvem kan gjøre den til intet? Og det er hans hånd som er rakt ut, og hvem kan vende den bort?» (Jes. 14: 27) Selve innholdet i disse spørsmålene vitner om at den tanken som blir uttrykt, ikke kan motsies. Det ventes ikke noe svar.

For å avsløre en urett tankegang. Bruk av nøye uttenkte spørsmål kan også være en god måte å avsløre en urett tankegang på. Før Jesus helbredet en mann, spurte han fariseerne og noen som var kyndige i Loven: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?» Etter at han hadde utført helbredelsen, stilte han et nytt spørsmål: «Hvem av dere vil ikke, hvis hans sønn eller okse faller i en brønn, straks trekke ham opp på sabbatsdagen?» (Luk. 14: 1—6) Han ventet ikke noe svar, og fikk det heller ikke. Spørsmålene avslørte deres urette tankegang.

Det hender at også sanne kristne kan få en urett tankegang. Noen i Korint i det første århundre gikk til rettssak mot sine brødre for å løse problemer som de burde ha vært i stand til å løse seg imellom. Hvordan grep apostelen Paulus denne saken an? Han stilte en rekke poengterte spørsmål for å korrigere deres tankegang. — 1. Kor. 6: 1—8.

Ved å øve kan du lære å gjøre virkningsfull bruk av spørsmål. Men husk å være respektfull, særlig når du snakker med eldre mennesker, folk du ikke kjenner personlig, og myndighetspersoner. Bruk spørsmål for å legge fram Bibelens sannhet på en appellerende måte.