Sang 110
Guds underfulle gjerninger
Trykt utgave
1. Min Gud, du kjenner meg; du ser meg
hvor enn jeg ligger, sitter eller står.
Du ser min tanke, alle mine lengsler.
Mitt ord du hører, og du ser hver vei jeg går.
Du så at mine ben ble formet;
selv på et lite foster gav du akt.
Dets mange deler i din bok var skrevet.
Jeg vil deg prise for din kunnskap og din makt.
Jeg ser med fryd din underfulle gjerning.
Det gir meg tillit, tro og ærefrykt.
Hvis jeg får angst for mørke og for farer,
da vil du se meg, la meg vandre trygt.
Hvor kan jeg flykte fra ditt ansikt?
På høye fjell, der er du ved din ånd.
I Sjeols dyp, på havet og i mørket,
der er du også ved din sterke, gode hånd.