Organisert for å tjene «fredens Gud»

1, 2. Hvilken forandring ble gjort med Zion’s Watch Tower i januar 1895, og hvordan reagerte brødrene?

JOHN A. BOHNET, som var en ivrig bibelstudent, ble veldig begeistret da han fikk sitt eksemplar av Zion’s Watch Tower for januar 1895. Bladet hadde en iøynefallende, ny forside – et bilde av et fyrtårn som raget opp over et stormfullt hav, og som sendte sine lysstråler tvers over en mørk himmel. Bladet fortalte om den nye layouten under tittelen «Vår nye drakt».

² Bildet gjorde inntrykk på bror Bohnet, og han sendte et brev til bror Russell. «Glad for å se VAKTTÅRNET i ny, fin drakt», skrev han. «Det ser flott ut.» En annen trofast bibelstudent, John H. Brown, skrev om forsiden: «Den er meget interessevekkende. Tårnet står virkelig på fast grunn, mens bølgene pisker og uværet raser.» Den nye forsiden var den første forandringen våre brødre så det året – men ikke den siste. I november fikk de kjennskap til en annen stor forandring. Interessant nok hadde også den med stormfulle forhold å gjøre.

3, 4. Hvilket problem ble tatt opp i Watch Tower for 15. november 1895, og hvilken forandring ble det gitt opplysning om?

³ En omfattende artikkel i Watch Tower for 15. november 1895 påpekte et problem: Bibelstudentene opplevde et alvorlig «uvær» som forstyrret freden i organisasjonen. Brødre diskuterte stadig heftigere hvem som skulle være leder i den lokale menigheten. For å hjelpe brødrene til å forstå hva som måtte til for å få bukt med denne splittende rivaliseringen, sammenlignet artikkelen organisasjonen med et skip. Så innrømmet den åpenhjertig at de som tok ledelsen, hadde unnlatt å forberede organisasjonen, «skipet», på uvær. Hva måtte gjøres?

⁴ Artikkelen påpekte at en dyktig kaptein sørger for at det er redningsvester om bord, og at mannskapet er klar til å skalke lukene når det blåser opp til kraftig uvær. De som ledet organisasjonen, måtte på lignende måte sørge for at alle menighetene var forberedt på å takle stormfulle forhold. I den forbindelse kom artikkelen med en opplysning om en forandring som skulle få stor betydning. Alle menigheter ble anbefalt å velge eldste som skulle føre tilsyn med hjorden, og dette skulle skje umiddelbart. – Apg 20:28.

5. (a) Hvorfor kan vi si at den første eldsteordningen kom i rette tid og var et viktig skritt framover? (b) Hvilke spørsmål skal vi se på?

⁵ Denne første eldsteordningen kom i rette tid og var et viktig skritt framover med hensyn til å etablere en stabil menighetsstruktur. Den hjalp våre brødre til å navigere gjennom den første verdenskrigs frådende bølger. I de tiårene som fulgte, ble det gjort flere organisasjonsmessige forbedringer som har hjulpet Guds folk til å bli bedre rustet til å tjene Jehova. Hvilken bibelsk profeti har forutsagt denne utviklingen? Hvilke organisasjonsmessige forandringer har du opplevd? Hvordan har du hatt nytte av dem?

«Jeg vil innsette fred som dine tilsynsmenn»

6, 7. (a) Hva betyr profetien i Jesaja 60:17? (b) Hva viser det at profetien nevner «tilsynsmenn» og «arbeidsledere»?

⁶ Som nevnt i kapittel 9 forutsa Jesaja at Jehova skulle velsigne sitt folk med vekst. (Jes 60:22) Men Jehova lovte å gjøre enda mer. I den samme profetien sa han: «I stedet for kobber skal jeg bringe gull, og i stedet for jern skal jeg bringe sølv, og i stedet for tre kobber og i stedet for steiner jern; og jeg vil innsette fred som dine tilsynsmenn og rettferdighet som dine arbeidsledere.» (Jes 60:17) Hva betyr denne profetien? Hvordan angår den oss i dag?

⁷ Jesajas profeti forteller at ett materiale skulle bli erstattet med et annet. Legg imidlertid merke til at det ikke dreier seg om forandringer fra noe dårlig til noe godt, men fra noe godt til noe bedre. Det å erstatte kobber med gull er en forbedring, og det samme er tilfellet med de andre forandringene som er nevnt. Så ved hjelp av denne illustrasjonen forutsa Jehova at hans folks tilstand skulle bli forbedret skritt for skritt. Hva slags forbedring sikter profetien til? Ved å nevne «tilsynsmenn» og «arbeidsledere» viste Jehova at det skulle komme gradvise forbedringer i forbindelse med den måten hans folk ble organisert og vist omsorg på.

8. (a) Hvem står bak de forbedringene som er omtalt i Jesajas profeti? (b) Hvordan har vi nytte av disse forbedringene? (Se også rammen «Han lot seg ydmykt korrigere».)

⁸ Hvem står bak disse organisasjonsmessige framskrittene? Jehova sier: ‘Jeg skal bringe gull, . . . jeg skal bringe sølv, . . . og jeg vil innsette fred.’ Ja, det er ikke mennesker, men Jehova selv som har stått bak de forbedringene som har funnet sted når det gjelder organiseringen av menighetene. Og helt siden Jesus ble innsatt som Konge, har Jehova brukt ham til å iverksette disse forbedringene. Hvordan har vi nytte av disse endringene? Det samme skriftstedet sier at disse forbedringene skulle føre til «fred» og «rettferdighet». Når vi tar imot veiledning fra Gud og gjør nødvendige justeringer, rår det fred blant oss. Og kjærlighet til rettferdigheten får oss til å tjene Jehova, som apostelen Paulus omtalte som «fredens Gud». – Fil 4:9.

9. Hva er det rette grunnlaget for menighetens orden og enhet, og hvorfor?

⁹ Paulus skrev også dette om Jehova: «Gud er ikke en uordens Gud, men en freds Gud.» (1. Kor 14:33) Legg merke til at Paulus ikke nevnte uorden som en kontrast til orden, men som en kontrast til fred. Hvorfor er det interessant? Tenk over dette: Orden i seg selv fører ikke alltid til fredelige forhold. En gruppe soldater kan for eksempel marsjere mot fronten med orden i rekkene, men det at de rykker fram på en ordnet måte, resulterer i krig, ikke i fred. Som kristne bør vi derfor huske en viktig sannhet: Enhver organisasjon som ikke har fred som grunnvoll, vil før eller senere gå i oppløsning. Fred fra Gud, derimot, fremmer den slags orden som varer. Så takknemlige vi er for at vår organisasjon blir ledet og foredlet av «den Gud som gir fred»! (Rom 15:33) Gudgitt fred er grunnlaget for den orden og den enhet som vi setter så stor pris på i våre menigheter verden over. – Sal 29:11.

10. (a) Hvilke forbedringer ble gjort i vår organisasjon i de første tiårene? (Se rammen «Hvordan det ble ført tilsyn på en stadig bedre måte».) (b) Hvilke spørsmål skal vi drøfte nå?

¹⁰ Rammen «Hvordan det ble ført tilsyn på en stadig bedre måte» gir en oversikt over de nyttige forandringene som bidrog til orden i vår organisasjon i de første tiårene. Men hvilke forandringer ‘fra kobber til gull’ har Jehova fått i stand senere gjennom vår Konge? Hvordan har disse justeringene når det gjelder tilsyn, fremmet freden og enheten i menighetene over hele verden? Hvordan hjelper de deg personlig til å tjene «fredens Gud»?

Hvordan Kristus leder menigheten

11. (a) Hva ble man klar over som følge av et omfattende bibelstudium, og hva førte det til? (b) Hva var brødrene i det styrende råd fast bestemt på å gjøre?

¹¹ Fra 1964 til 1971 førte det styrende råd tilsyn med et omfattende bibelstudieprosjekt. Et av de mange emnene som ble gransket, var hvordan den kristne menighet i det første århundre fungerte.a Når det gjelder organisasjonsstruktur, ble man klar over at det i menighetene i det første århundre var et eldsteråd som førte tilsyn – ikke bare én eldste, eller tilsynsmann. (Les Filipperne 1:1; 1. Timoteus 4:14.) Da man forstod dette bedre, innså det styrende råd at deres Konge, Jesus, ledet dem til å forbedre Guds folks organisasjonsstruktur. Og brødrene i det styrende råd var fast bestemt på å la seg lede av ham. De foretok straks justeringer for at organisasjonsstrukturen skulle svare til den eldsteordningen som er beskrevet i Bibelen. La oss se på noen av de justeringene som ble gjort i begynnelsen av 1970-årene.

12. (a) Hvilken justering ble gjort når det gjaldt det styrende råd? (b) Beskriv hvordan det styrende råd er organisert nå. (Se rammen «Hvordan det styrende råd tar hånd om Rikets interesser».)

¹² Den første justeringen gjaldt det styrende råd. Fram til da hadde denne gruppen salvede brødre bestått av de sju styremedlemmene i Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Men i 1971 ble det styrende råd utvidet fra sju til elleve medlemmer og var ikke lenger identisk med Selskapets styre. Medlemmene betraktet hverandre som likemenn, og fra da av var det slik at hver av dem tjente som ordstyrer ett år om gangen, i alfabetisk rekkefølge.

13. (a) Hvordan hadde ordningen i menighetene vært i 40 år? (b) Hva gjorde det styrende råd i 1972?

¹³ Den neste justeringen berørte hver menighet. På hvilken måte? Fra 1932 til 1972 hadde det stort sett vært én bror som førte tilsyn med den enkelte menighet. Fram til 1936 ble en slik utnevnt bror kalt «tjenestedirektør» eller «arbeidsdirektør». I det året ble betegnelsen forandret til «kretstjener» (også kalt «gruppetjener»), senere til «menighetstjener» og til slutt til «menighetens tilsynsmann». Disse utnevnte brødrene tok seg nidkjært av hjordens åndelige ve og vel. Tilsynsmannen tok vanligvis avgjørelser på vegne av menigheten uten å rådføre seg med andre tjenere i menigheten. Men i løpet av 1972 forberedte det styrende råd organisasjonen på en historisk forandring. Hva gikk den ut på?

14. (a) Hvilken ny ordning trådte i kraft den 1. oktober 1972? (b) Hvordan følger koordinatoren for et eldsteråd veiledningen i Filipperne 2:3?

¹⁴ Istedenfor at bare én bror skulle tjene som tilsynsmann i hver menighet, skulle også andre brødre som bibelsk sett var kvalifisert, bli teokratisk utnevnt til å tjene som kristne eldste. De skulle i fellesskap utgjøre et eldsteråd som skulle føre tilsyn med den lokale menigheten. Den nye eldsteordningen trådte i kraft den 1. oktober 1972. En bror som er koordinator for et eldsteråd i dag, betrakter ikke seg selv som den første blant likemenn, men som «en av de mindre». (Luk 9:48) Slike ydmyke brødre er virkelig en velsignelse for det verdensomfattende brorskapet! – Fil 2:3.

15. (a) Hvilke fordeler har det at menighetene nå har et eldsteråd, ført til? (b) Hva er det som viser at vår Konge har vært forutseende?

¹⁵ Det at ansvaret for menigheten blir fordelt mellom medlemmer av et eldsteråd, har vist seg å være en stor forbedring. Tenk på disse tre fordelene: Først og fremst hjelper denne ordningen alle eldste – uansett hvor stort ansvar de har i menigheten – til å ha helt klart for seg at Jesus er menighetens Hode. (Ef 5:23) For det andre oppnår man, i tråd med Ordspråkene 11:14, gode resultater «når det er mange rådgivere». Det at de eldste rådfører seg med hverandre i saker som angår menighetens åndelige ve og vel, og tenker over hverandres forslag, hjelper dem til å komme fram til avgjørelser som er i harmoni med Bibelens prinsipper. (Ordsp 27:17) Jehova velsigner slike avgjørelser, og de gir gode resultater. For det tredje har vi erfart at fordi flere kvalifiserte brødre tjener som eldste, har organisasjonen kunnet holde tritt med det voksende behovet for tilsyn og hyrdearbeid i menighetene. (Jes 60:3–5) Tenk på at antall menigheter verden over økte fra rundt 27 000 i 1971 til mer enn 113 000 i 2013! Det er tydelig at vår forutseende Konge har sørget for at behovet for hyrder er blitt dekket i rette tid. – Mi 5:5.

«Bli eksempler for hjorden»

16. (a) Hvilket ansvar har de eldste? (b) Hvordan så bibelstudentene på Jesu oppfordring om å ‘være hyrder for sauene’?

¹⁶ Allerede i bibelstudentenes første tid forstod de eldste at de hadde et ansvar når det gjaldt å hjelpe sine trosfeller til å fortsette å tjene Gud. (Les Galaterne 6:10.) I 1908 stod det en artikkel i Vagt-Taarnet som drøftet Jesu oppfordring «Vær hyrde for mine små sauer». (Joh 21:15–17) Artikkelen sa til de eldste: «Det er meget viktig at det oppdrag Mesteren har gitt oss med hensyn til hjorden, får en fremtredende plass i våre hjerter, at vi med rette betrakter det som et stort privilegium å fø og vokte Herrens etterfølgere.» I 1925 understreket Vagt-Taarnet igjen hvor viktig hyrdegjerningen var, ved å gi de eldste denne påminnelsen: «Guds menighet er hans egen, . . . og han vil holde alle ansvarlig for hvordan de ivaretar det privilegium å tjene brødrene.»

17. Hvordan er tilsynsmennene blitt hjulpet til å bli gode hyrder?

¹⁷ Hvordan har Jehovas organisasjon hjulpet de eldste til å foredle sine kvaliteter som hyrder – som fra ‘jern til sølv’? Ved å gi opplæring. I 1959 ble det første Kurs i Rikets tjeneste for tilsynsmenn holdt. En del av programmet dreide seg om temaet «Vis personlig oppmerksomhet». Disse ansvarlige brødrene ble oppmuntret til å «sette opp en plan for å besøke forkynnere i deres hjem». Det ble vist hvordan hyrdene på forskjellige måter kunne gjøre slike besøk oppbyggende. I 1966 begynte et oppdatert Kurs i Rikets tjeneste. Det behandlet blant annet emnet «Hyrdegjerningens betydning». Hva var hovedpoenget i denne delen av programmet? De som tar ledelsen, «bør være med på å dra omsorg for Guds hjord, samtidig som de viser sin egen familie og felttjeneste den rette oppmerksomhet». I de senere år er det blitt holdt flere kurs for de eldste. Hva har den vedvarende opplæringen i Jehovas organisasjon ført til? I dag har den kristne menighet tusenvis av kvalifiserte brødre som tjener som åndelige hyrder.

18. (a) Hvilket viktig ansvar er de eldste blitt betrodd? (b) Hvorfor er Jehova og Jesus glad i hardt arbeidende eldste?

¹⁸ Eldsteordningen er blitt innført av Jehova gjennom vår Konge, Jesus, for at de eldste skal ta hånd om en viktig oppgave. Hva går den ut på? Å lede Guds sauer gjennom den mest kritiske tiden i menneskenes historie. (Ef 4:11, 12; 2. Tim 3:1) Jehova og Jesus har dyp kjærlighet til hardt arbeidende eldste fordi disse brødrene følger denne bibelske formaningen: «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, . . . villig . . . med iver . . . ved å bli eksempler for hjorden.» (1. Pet 5:2, 3) Kristne hyrder er gode eksempler og bidrar sterkt til menighetens fred og glede. Dette gjør de på mange måter. La oss se på to av dem.

Hvordan de eldste er hyrder for Guds hjord i dag

19. Hva føler vi for eldste som samarbeider med oss i tjenesten?

¹⁹ For det første: De eldste samarbeider med menighetens medlemmer. Evangelieskribenten Lukas skrev at Jesus reiste «fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte og kunngjorde det gode budskap om Guds rike. Og de tolv var med ham». (Luk 8:1) Akkurat som Jesus forkynte side om side med apostlene, arbeider ivrige eldste side om side med sine trosfeller i forkynnelsen. De eldste vet at de på den måten bidrar mye til at det er en god ånd i menigheten. Hva føler forkynnerne i menigheten for slike eldste? Jeannine, en søster i slutten av 80-årene, sier: «Når jeg samarbeider med en eldste i felttjenesten, får jeg en fin mulighet til å snakke med ham og bli bedre kjent med ham.» Steven, en bror i midten av 30-årene, sier: «Når en eldste samarbeider med meg i forkynnelsen fra dør til dør, føler jeg at han ønsker å hjelpe meg. Det å få slik hjelp gjør meg veldig glad.»

20, 21. Hvordan kan de eldste etterligne hyrden i Jesu lignelse? Nevn et eksempel. (Se også rammen «Ukentlige besøk som har båret frukt».)

²⁰ For det andre: Jehovas organisasjon har lært de eldste å vise omsorg for dem som har mistet kontakten med menigheten. (Hebr 12:12) Hvorfor bør de eldste hjelpe slike åndelig svake brødre og søstre, og hvordan bør de gjøre det? Jesu lignelse om en hyrde og en sau som var kommet bort, gir oss svar. (Les Lukas 15:4–7.) Da hyrden i lignelsen oppdager at en av sauene mangler, leter han etter denne sauen som om den er den eneste han har. Hvordan etterligner kristne eldste i dag denne hyrden? På samme måte som den bortkomne sauen er verdifull i hyrdens øyne, er de som har mistet kontakten med Guds folk, fortsatt verdifulle i de eldstes øyne. De ser på en åndelig svak person som bortkommen – ikke som fortapt. Og akkurat som hyrden bestemmer seg for å «gå etter den som er kommet bort, inntil han finner den», tar de eldste initiativet til å finne og hjelpe dem som er svake.

²¹ Hva gjør hyrden i lignelsen når han finner sauen? Han løfter den forsiktig opp, «legger . . . den på skuldrene» og bærer den tilbake til resten av flokken. Det at en eldste gir oppriktig uttrykk for omtanke, kan på lignende måte «løfte» en åndelig svak person forsiktig opp og hjelpe ham til å vende tilbake til menigheten. Det var det som skjedde med Victor, en bror i Afrika som hadde sluttet å komme sammen med menigheten. Han forteller: «I løpet av de åtte årene jeg var uvirksom, prøvde de eldste gang på gang å hjelpe meg.» Hva var det som spesielt rørte ved hjertet hans? Han sier videre: «John, en eldste som jeg hadde vært sammen med på Pionertjenesteskolen, tok seg tid til å besøke meg en dag. Han viste meg noen bilder han hadde tatt av oss da vi gjennomgikk skolen. De vekket så mange gode minner at jeg begynte å lengte etter den gleden jeg følte da jeg tjente Jehova.» Kort tid etter Johns besøk vendte Victor tilbake til menigheten. I dag tjener han igjen som pioner. Ja, omsorgsfulle kristne eldste bidrar i høy grad til vår glede. – 2. Kor 1:24.b

Bedre tilsyn styrker enheten blant Guds folk

22. Hvordan styrker rettferdighet og fred enheten i den kristne menighet? (Se også rammen «Vi var forbløffet».)

²² Som nevnt tidligere har Jehova forutsagt at Guds folk skulle erfare stadig større rettferdighet og fred. (Jes 60:17) Både rettferdighet og fred styrker enheten i menighetene. Hvordan? Når det gjelder rettferdighet, merker vi oss at Bibelen sier: «Gud er én Jehova.» (5. Mos 6:4) Hans rettferdige normer er ikke forskjellige fra menighet til menighet og fra land til land. Nei, hans normer for rett og galt er de samme for «alle de helliges menigheter». (1. Kor 14:33) En menighet vil bare kunne blomstre når Guds normer blir fulgt. Når det gjelder fred, så vil ikke vår Konge bare at vi passivt skal glede oss over freden i menigheten, men også at vi skal være ‘fredsstiftere’. (Matt 5:9, fotn.) Derfor ‘jager vi etter de ting som tjener til fred’. Vi tar initiativet til å løse uoverensstemmelser som av og til kan oppstå blant oss. (Rom 14:19) Når vi gjør det, bidrar vi til både freden og enheten i menigheten. – Jes 60:18.

23. Hva gleder vi oss over som Jehovas tjenere i dag?

²³ I november 1895, da Watch Tower opplyste om den første eldsteordningen, uttrykte de ansvarlige brødrene også et oppriktig ønske. Hva gikk det ut på? De ønsket, og de bad om, at denne nye organisasjonsmessige ordningen måtte hjelpe Guds folk til å «komme hurtig til enhet i troen». I dag ser vi med takknemlighet at det Jehova har gjort gjennom vår Konge for gradvis å foredle den måten det blir ført tilsyn på, virkelig har styrket vår enhet i tilbedelsen. (Sal 99:4) Som et resultat av det gleder Jehovas folk over hele jorden seg i dag over å vandre «i den samme ånd», følge «i de samme fotspor» og tjene «fredens Gud» «skulder ved skulder». – 2. Kor 12:18; les Sefanja 3:9.