GEBAL

(Gẹbal) [muligens: område; grense], GEBALITTER.

1. En fønikisk by ved middelhavskysten som antas å være identisk med dagens Jebeil, 28 km nordnordøst for Beirut. Gebal, grekernes Byblos, anses av historikere for å være en av de eldste byene i Midtøsten. – Se Jos 13: 5, NW, fotn.

Jehova nevnte «gebalittenes land» blant de områdene som det på Josvas tid gjenstod for israelittene å ta i eie. (Jos 13: 1–5) Noen kritikere har hevdet at dette ikke kan passe, ettersom byen Gebal lå langt nord for Israel (ca. 100 km nord for Dan) og etter alt å dømme aldri ble underlagt israelittene. Noen forskere har antydet at den hebraiske teksten kan ha blitt skadet i dette verset. De mener at det opprinnelig kan ha stått «det land som grenser til Libanon», eller ’så langt som til gebalittenes grense’. Men man bør også være klar over at Jehovas løfter i Josva 13: 2–7 ble gitt på visse betingelser. Det kan tenkes at det at israelittene aldri kom i besittelse av Gebal, skyldtes deres egen ulydighet. – Jf. Jos 23: 12, 13.

Gebalittene hjalp Salomo på 1000-tallet f.v.t. med å gjøre i stand de materialene templet skulle bygges av. (1Kg 5: 18) Jehova nevner «gamle menn fra Gebal» blant dem som bidrog til å opprettholde det gamle Tyrus’ makt og berømmelse som handelsby. – Ese 27: 9.

2. En annen by som het Gebal, blir nevnt sammen med Ammon og Amalek i Salme 83: 7, noe som tyder på at denne byen lå sør eller øst for Dødehavet. Dens nøyaktige beliggenhet er ikke kjent, men noen forskere mener at den lå i nærheten av Petra, omkring 100 km nordnordøst for Akababukta.