Da Isak var 40 år, giftet han seg med Rebekka. Han var veldig glad i henne. Etter hvert fikk de to gutter – tvillinger.

Den eldste fikk navnet Esau, og den yngste fikk navnet Jakob. Esau likte å være ute, og han ble god til å gå på jakt. Jakob likte å være hjemme.

Den gangen fikk den eldste sønnen i en familie mesteparten av farens jordeiendom og penger når faren døde. Dette ble kalt en arv. I familien til Isak var også de løftene som Jehova hadde gitt til Abraham, en del av arven som den eldste sønnen skulle få. Esau brydde seg ikke særlig mye om disse løftene, men Jakob visste at de var veldig viktige.

En gang da Esau kom hjem etter å ha vært ute på jakt hele dagen, var han utslitt. Han kjente lukten av den gode maten som Jakob holdt på med å lage, og sa: «Jeg er skrubbsulten! Gi meg noe av det røde du har der i gryten!» Jakob sa: «Ja, du skal få, men først må du love at jeg skal få arven din.» Esau sa: «Jeg bryr meg ikke om arven! Du kan få den. Jeg vil bare ha noe å spise.» Synes du at det var smart av Esau å gi bort arven? Nei, det var ikke det. Esau ga bort noe som var veldig verdifullt, bare for å få litt å spise.

Da Isak hadde blitt veldig gammel, var tiden inne til at han skulle gi den eldste sønnen sin en velsignelse. Men Rebekka hjalp Jakob, den yngste sønnen, til å få velsignelsen. Esau hadde jo gitt bort arven, og da hadde han samtidig gitt bort retten til å få velsignelsen. Da Esau fikk vite at Jakob hadde fått velsignelsen, ble han kjempesint, og han planla å drepe tvillingbroren sin. Isak og Rebekka ville beskytte Jakob, så de sa til ham: «Dra til Laban, onkelen din, og bli hos ham til Esau har roet seg ned.» Jakob hørte på rådet fra foreldrene sine og flyktet for å redde livet.

Jehova lovte Jakob at han skulle beskytte ham, akkurat som han hadde beskyttet Abraham og Isak. Jakob flyttet til et sted som het Karan. Der giftet han seg, og han fikk en stor familie og ble veldig rik.

Etter en tid sa Jehova til Jakob: «Dra tilbake til hjemlandet ditt.» Jakob og familien hans begynte på den lange reisen tilbake. På veien kom noen av Jakobs tjenere og sa til Jakob: «Din bror Esau kommer, og han har med seg 400 menn!» Jakob ble redd for at Esau ville skade ham og familien hans. Så han ba til Jehova: «Vær så snill og redd meg fra broren min.» Neste dag sendte Jakob mange sauer, geiter, kuer, kameler og esler til Esau som en gave.

Den natten, mens Jakob var alene, så han en engel! Engelen begynte å kjempe med ham. De kjempet helt til det ble morgen. Selv om Jakob ble skadet, ville han ikke gi opp. Engelen sa: «Slipp meg.» Men Jakob sa: «Nei, ikke før du velsigner meg.»

Til slutt velsignet engelen Jakob. Nå visste Jakob at Jehova ikke ville la Esau skade ham.

Den morgenen så Jakob at Esau og de 400 mennene hans nærmet seg. Jakob gikk foran familien sin og bøyde seg ned for broren sin sju ganger. Esau løp bort til Jakob og la armene rundt ham og klemte ham. De to brødrene begynte å gråte, og de ble venner. Hva tror du Jehova følte da han så hva Jakob gjorde for at han og broren ikke skulle være uvenner mer?

Etter hvert dro Esau tilbake til hjemmet sitt, og Jakob reiste videre. Jakob fikk tolv sønner. De het Ruben, Simeon, Levi, Juda, Dan, Naftali, Gad, Asjer, Jissakar, Sebulon, Josef og Benjamin. En av dem – Josef – ble brukt av Jehova til å redde Jehovas tjenere. Vet du hvordan? La oss se.